StatpedMagasinet 3–2016

Å forstå en digital verden

Portrett av mor Oddrun Botnen Eir og sønnen JoachimHva gjør du når ungdom med utviklingshemning skal på nett? Hvilke fallgruber og muligheter finnes i den digitale verden? Oddrun Botnen Eie har erfart på godt og vondt hva det vil si å ha en utviklingshemmet sønn i dagens digitale verden.

Nettet åpner en masse muligheter som Joachim (27) ikke hadde fra før. Mye er blitt enklere. Likevel har Oddrun Botnen Eie, fra Oslo, også erfart at det er lett gå seg vill i en digital verden.

– Joachim har ikke de samme filtrene som vi andre når han er på nettet. Han tror på det han leser og stoler på folk ute i cyberspace, forklarer moren. Skal barn og unge med utviklingshemning kunne utnytte mulighetene som den digitale arenaen åpner for, må de først lære hvordan de skal opptre. Det trenes mye på sosiale ferdigheter på skolene, men nettvett er sjelden på dagsorden. Det mener Botnen Eie at det bør gjøres noe med for alle elever, men særlig for elever som har utviklingshemning.

Hun erfarte at skolen i god tro lærte Joachim hvordan han skulle bruke nettbank og hvordan han etablerte Facebook-konto, men skolen lærte ham aldri hvordan han skulle opptre og hvilke feiltrinn han kunne gjøre.

Tikket inn fakturaer

Det var ved en gjennomgang av Joachims nettbank-konto at foreldrene oppdaget at noe var galt. På kontoen var det gjort en rekke trekk i løpet av en uke. Det var forskjellige firmaer som til sammen hadde fakturert for 6000 kroner. Det kunne blitt veldig mye mer om foreldrene ikke hadde vært våkne. De hadde snakket med Joachim om hvordan han skulle opptre på nettet, men han hadde ikke forstått det.

– Vi var ikke klar over at det er mulig å misbruke bankkort på nettet og trodde alt var sikkert, når han ikke brukte kredittkort. Så enkelt var det ikke. Det ble en omfattende runde for å stoppe fakturaene. Det var til slutt supporttjenesten hos Apple som ble redningen, forteller mor. Der fikk de gode råd om hvordan de skulle stoppe dette og også generelle råd om hvordan Joachim skulle opptre på nettet.

– Joachim var med i samtalen, og det var noe av det lureste vi har gjort. Når dette kom fra en «ekspert», gikk det inn på en annen måte enn om vi som foreldre skulle ta opp dette, sier Botnen Eie.

Bekymringsmeldinger

På samme måte lærte Joachim på voksenopplæringen hvordan du åpner en Facebook-konto. Intensjonen var god, men selv om han er voksen, mener foreldrene det ville ha vært lurt at de ble informert. Det ville også være fornuftig å følge med ham i prosessen og kanskje også lære ham om nettvett og hva du gjør og ikke gjør på nettet.

– Det begynte med at vi fikk bekymringsmeldinger fra venner og slekt. Vi var ikke på Facebook og ante lite om hva som skjedde. Joachim hadde ingen forutsetninger for å forstå hva en venn på Facebook er. Han spurte om og om igjen på sidene til folk han kjente, om hvorfor de ikke ville bli venn med ham, forklarer moren. Han hadde også lagt ut bilder som en vanligvis ikke legger ut på Facebook. Joachim skjønte ikke konsekvensene eller hvem som kunne se hva han la ut.

Også SMS-meldinger ble vanskelig å håndtere. På samme måte erfarte foreldrene at det var behov for å forklare Joachim hvordan dette fungerer. Det viste seg at han hadde skrevet over 200 SMS-meldinger til personer som ikke svarte.

Enkle kjøreregler

– Da måtte vi gjøre noe. Vi kontaktet en dyktig veileder og psykolog som på en enkel og praktisk måte snakket med Joachim om hvordan du opptrer i en digital verden. Det var effektivt. En utenforstående person nådde inn, og han forstod og endret atferd, sier Botnen Eie.

Hun mener det er viktig å lage enkle kjøreregler og rammer for personer med utviklingshemning, slik at de kan ferdes trygt på nettet. Det finnes lite om nettvett som er tilrettelagt for personer med nedsatt kognitiv funksjon.

– Vi kan ikke forvente at de forstår det digitale rommet, at de har oversikt over hvor de havner. Vi kan ikke forutsette at de skal forstå digitalt språk og ironi om ingen setter seg ned og forklarer dem dette.

Det gjelder å være konkret. Vi har sagt det så konkret som at: «Det du ikke kan rope ut på det lokale kjøpesenteret, skal du ikke skrive på sosiale medier.» Det forstod Joachim, sier moren.

Joachim er vant til å ha gode sosiale relasjoner i det vanlige liv, der folk er snille og bryr seg. I den digitale verden er ting annerledes.

Når du er vant til at folk bryr seg, sier hei og slår av en prat, kan det lett bli ensomt i den digitale verden. Du kan få en følelse av at du er glemt, at folk ikke bryr seg. Ikke alle med utviklingshemning har så lett for å ta kontakt. Der har vi alle et ansvar til å bidra, mener Botnen Eie.

Tips til lærere og foreldre

Oddrun Botnen Eie har disse rådene:

  • Følg med på det som skjer i digitale verden – ikke stå på utsiden.
  • Ikke vær naive, men følg med og vær klar over at de er til stede i digitale rom.
  • Gi konkrete råd. Hvordan skriver du en SMS? Hvordan oppdaterer du statusen på Facebook?
  • Sitt sammen – ikke logg deg på profilen uten at barnet/ungdommen er enig.
  • Engasjer deg i det som barnet/ungdommen engasjerer seg i.
  • Bruk autoriteter og venner. La andre fortelle om sine feil og tabber og hva som er lurt.
  • Sørg for at skolen gir opplæring. Skolen bør ha en vær-varsom-plakat i opplæringen. Særlig viktig er dette overfor elever med utviklingshemning.
  • Ha noen åpne samtaler om at ikke alle har tid å svare og være venner i sosiale medier.
  • Forklar at det er ikke alle som svarer når de får en SMS eller en forespørsel på Facebook. Noen svarer, andre mener at det er et svar også når de ikke svarer.
  • Ta en prat med familie og venner og forklar situasjonen. Prøv å finne konkrete løsninger på hvordan du kan opptre når du får henvendelser og spørsmål. Det er lov å si at du ikke har tid til å svare. Taushet eller fravær av svar er ikke lett å forstå for en utviklingshemmet.

Tekst: Sveinung Wiig Andersen

Side 18 av 31