StatpedMagasinet 3–2016

Et godt norsk språk før skolestart

To jenter leker

– Målet vårt er at alle barna hos oss skal ha et godt norsk språk før skolestart. Det handler om å gi barna et så godt grunnlag som mulig, både her og nå, men også for deres fremtidige skolehverdag, sier Berit Kragebøl, virksomhetsleder i Kapellveien barnehage og Marit Egeberg, spesialpedagog fra PPT i Oppegård kommune.

Å forstå norsk og kunne uttrykke seg muntlig på norsk er viktig for å fungere godt med andre barn og voksne. En god språkutvikling er avgjørende for god læring, både kognitivt og sosialt. Kapellveien barnehage satser derfor på språkgrupper for at minoritetsspråklige barn og barn med språkutfordringer skal få de beste muligheter til å lære seg godt norsk. – Vi jobber med å løfte språket hver dag, både i språkgrupper og i hverdagslige aktiviteter. Det er de daglige små dryppene som gir resultater, sier Berit Kragebøl og Marit Egeberg.

Kapellveien barnehage

Kapellveien barnehage ligger som en liten oase i en småhusbebyggelse et kvarters kjøring fra Oslo sentrum. Barnehagen har eksistert i 16 år og har et stabilt personale. Da prosjektet Språkløft startet, var det 68 barn i barnehagen, hvorav 22 barn hadde utfordringer med språk.

– Det er en berikelse for både barn og voksne i barnehagen å ha så mange minoritetsspråklige barn. Dette bidrar til et rikt språkmiljø og et mer bevisst språkmiljø hos både barn og oss som jobber her. Barna blir mer bevisst på at det finnes ulike språk som for eksempel hva «hei» heter på forskjellige språk, sier Berit Kragebøl, virksomhetsleder i Kapellveien barnehage.

Voksenrollen avgjørende

Ett år med intensivt fokus på språkutvikling gjennom prosjektet Språkløft er tilbakelagt. Arbeidsmodellen som de to utviklet gjennom forrige barnehageår, er blitt rutine nå. Det innebærer at de barna som har behov for språktrening, samles i 15–30 minutter fire dager i uken for å leke med språk sammen med en voksen. For det er lek det handler om, organisert lek, men det er lek, understreker de to.
– I prosjektet støttet vi oss på hva språklitteraturen og forskningen viser om arbeidet med språkutvikling hos barn. Det er en barnehage med god kompetanse, en ambisiøs ledelse og planlagte aktiviteter i mindre grupper, sier Egeberg. Det har vært kompetanseheving på personalmøter og plandager, bruk av språkverktøy, filming og veiledning på video. Voksenrollen er helt avgjørende i språkarbeidet.
– De voksne er de viktigste språkmodellene. Det ideelle er den sensitive voksne som får til kvalitet i samspillet med barna. Den som leker med barna og ikke er den voksne som bare passer på og har fasiten på alle svar. En som møter barna der de er, stiller åpne og undrende spørsmål. En som kan være nær, interessert og engasjert i
barnas verden. For at barn skal utvikle seg språklig, må de oppleve trygghet og bli sett og hørt av de voksne, utdyper Egeberg.

Gode resultater

Språkløftprosjektet rettet seg mot barn med minoritetsspråklig bakgrunn, barn med spesielle språkutfordringer og barn med behov for tegn-til-tale.

– Prosjektet ga oss mye kunnskap og erfaring. Metoden med filmopptak og veiledning på video i etterkant var veldig nyttig. Vi så hvordan barn som nesten aldri snakket og som vi i utgangspunktet var bekymret for, blomstret og begynte å fortelle og bruke språket aktivt i kontakt og lek med andre barn, forteller Kragebøl.

– Mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn hadde et begrenset ordforråd ved oppstart og endte med å bruke hele setninger med mye større ordforråd. Alle barna som har deltatt i språkgruppene i prosjektet, har hatt en positiv språkutvikling, sier hun.

Flere av barna hadde før prosjektet startet egen oppfølging fra PP-tjenesten. Disse barna hadde egne utviklingsplaner og materiell i sine timer. Ansatte med ansvar for disse timene ble observert, filmet og veiledet individuelt.

Kragebøl presiserer betydningen av samarbeidet med PP-tjenesten og rådgiverne i Statped.

– Marit og jeg har samarbeidet tett hele tiden. Statped har bidratt med ideer og valg av språkverktøy, hvordan vi kan bruke verktøyene på best mulig måte og kommet med råd og innspill i veiledningen. Statped har vurdert arbeidet vårt utenfra. Det har vært inspirerende og motivert oss til å gå videre, sier hun.

Suksessfaktorer

  • Små språkgrupper
  • Involver alle ansatte
  • Sørg for faglig påfyll
  • Skaff spennende språkverktøy

Stram regi

– Her ser du planen for Språkløft nå i høstsemesteret, sier Kragebøl, og viser frem en detaljert plan, ukedag og tid på dagen, navn på barn som skal være sammen og hvem som skal lede gruppa. Hun har plan A – og en plan B dersom det er sykdom eller andre uforutsette hendelser. – Jeg må ha en forpliktende plan for å gjennomføre språkgruppene. Som leder har jeg klare forventninger, og jeg følger tett opp arbeidet i gruppene. Alle må rapportere og gi status til meg på ledermøtene, sier virksomhetslederen.

– Stram regi må til for å oppnå resultater, understreker Egeberg. – Det er lett å tenke at arbeidsmodellen vår er krevende, men det er snakk om organisering og fordeling av de pedagogiske ressursene: Sørge for faglig påfyll, skape interesse, lyst og motivasjon. Å bry seg og etterspørre resultater, sier hun. – Akkurat sånn som Berit gjør!

– Dette arbeidet er utrolig givende, det er morsomt og spennende, særlig fordi resultatene er så lett å få øye på, sier Kragebøl.

Å se seg selv er god læring

Filming og veiledning har rettet seg inn både mot pedagoger, fagarbeidere og assistenter.

– Ikke alle er vant med å bli filmet. Noen syntes det var skummelt, både å se seg selv på film og at alle de andre skulle se dem. De kom fort over det! I veiledningen legger vi vekt på det positive samspillet mellom voksen og barn, og den voksnes anerkjennende væremåte med bekreftelse av barnet. Anerkjennende kommunikasjon innebærer å bekrefte den andres følelser og opplevelser. Å se seg selv, er god læring, sier Kragebøl, og legger til at alle ansatte ønsker å delta i arbeidet med språkgrupper. Ambisjonen er å bli språkbarnehage.

I evalueringen av prosjektet la personalet vekt på at språkgruppene og veiledningen har bevisstgjort deres rolle i møte med barna. De er også blitt mer oppmerksomme på hvert barns språkutvikling og sin egen rolle som god språkmodell.

Spennende og motiverende verktøy

Sist høst etablerte barnehagen en ressursgruppe med to pedagoger/fagarbeidere fra hver av de fire avdelingene. To av pedagogene var språkkoordinatorer med ansvar for språkmateriell. De fungerer som veiledere og inspiratorer for de andre i blant annet bruk av språkverktøy og valg av nytt verktøy. – Språkverktøyene må være spennende og motiverende for både barn og voksne. De må åpne opp for nye muligheter, mener Egeberg, og nevner Snakkepakkeskapet, språkposer, Duplo familiesett og bøker, sangkort og flanellograffigurer som brukes mye i barnehagen. Barnehagen får øremerkede midler til innkjøp av språkmateriell fra Oppegård kommune.

Tekst: Gerd Vidje

SPRÅKLØFT – en arbeidsmodell for ekstra språktiltak i barnehagen

For å styrke språkutviklingen til barn med minoritetsfaglig bakgrunn og barn med språkutfordringer har Kapellveien barnehage i Oppegård kommune gjennomført prosjektet Språkløft. Berit Kragebøl, virksomhetsleder i barnehagen, og Marit Egeberg, spesialpedagog fra PPT i kommunen, har vært prosjektledere og utviklet arbeidsmodellen Språkløft. Statped har vært drøftingspartner og hatt regelmessige møter med prosjektlederne underveis.

Kapellveien barnehage har 65 barn, ni pedagoger og ni assistenter, de fleste med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.

Ta kontakt med Berit Kragebøl, e-post berit.kragebol@oppegard.kommune.no, om du vil ha tilsendt prosjektrapporten.

Side 9 av 31