StatpedMagasinet 3–2018

Elevens stemme i sakkyndig vurdering

PP-tjenesten i Ytre Helgeland har jobbet systematisk med å få fram elevens stemme i sakkyndige vurderinger. Det har resultert i at elevene føler seg sett, og PP-tjenesten får en unik innsikt i elevenes situasjon.

Smilende Anne-Berit Løkås i rød kåpe

Tekst: Ánte Siri

I mars 2017 kom Barneombudets rapport «Uten mål og mening?». I rapporten kommer det frem at elever med særskilte behov ikke blir hørt i saker om sine utfordringer i skolen. I de sakkyndige utredningene har PP-tjenesten snakket med skole og foreldre, men ikke med eleven selv. Derfor er det vanskelig å se hvilken vekt elevens stemme har i PP-tjenestens utredningsarbeid. PP-tjenesten i Ytre Helgeland har tatt tak i utfordringen og siden 2016 har de arbeidet med å synliggjøre elevens vurderinger og synspunkter i sakkyndighetsarbeidet sitt.

– Elevene er ofte veldig bevisste på sine vansker og vil ha hjelp. Når vi har elevens stemme med i de sakkyndige vurderingene, må vi ta hensyn til elevens vurderinger i anbefalinger om tiltak, forteller leder av PPtjenesten i Ytre-Helgeland Anne-Berit Løkås. 

 

En samtale med alle elever

Ett av grepene PP-tjenesten har gjort for å få med elevens stemme, er å forplikte rådgiverne til å ha en samtale med alle elever som henvises til PP-tjenesten. Gjennom samtalen skal de avdekke hvilke behov eleven faktisk har og ikke det PP-tjenesten tror eleven har. Til samtalen har PP-tjenesten utviklet en egen veiledning med 17 spørsmål. Spørsmålene omhandler trivsel, relasjoner til lærere og medelever, elevens mening om opplæringstilbudet, forventninger til egen innsats, hvilket behov eleven har for hjelp/ hjelpemidler, styrker og elevens interesser.

– Elevene liker å bli tatt på alvor, spesielt ungdomsskoleelever. Vi ser at de vokser i møtene. Når vi avtaler med elevene om hvordan vi tar dette med i det videre arbeidet, opplever de at de påvirker sin egen undervisning og at det de sier har betydning, sier Løkås.

Vektlegge elevens stemme

Etter samtalen er det viktig å gjennomgå samtalenotatene med eleven for å forsikre seg om hva som kan brukes videre, for eksempel i den sakkyndige vurderingen. Noen elever vil ikke at alt skal skrives og brukes i det videre arbeidet.

– I sakkyndig vurdering har vi satt mer fokus på elevens muligheter i den ordinære opplæringen og organisering av opplæringen. Når vi skriver om organiseringen av opplæringen og hvordan tilbudet blir utformet, er det med utgangspunkt i samtalene med elevene, forklarer Løkås.

Eksempel - Utdrag fra sakkyndig vurdering

Petter

«Petter» skal begynne på ungdomsskolen. Han har Aspergers syndom og forteller selv at det gjør at han tenker litt annerledes enn andre og at han ikke er så sosial. Han vil at den nye klassen skal vite det, slik at de forstår ham. Han liker å tegne og lage animerte filmer. Matematikk er favorittfaget, og KRLE synes han er vanskelig. Han ønsker å få mest mulig undervisning i klasserommet og lærer best når han får se hva han skal gjøre. Det viktigste for «Petter» er at folk er grei med ham, og han gleder seg til å lære mer matematikk.

I Petters eksempel er styrkene hans vektlagt i punktet om elevens muligheter i den ordinære opplæringen. Han er sterk visuell og har god digital kompetanse. Det bør utnyttes i læringssituasjoner. Dessuten kan et nettbrett med utvalgte apper være et godt verktøy. Når det gjelder organiseringen av opplæringen, ønsker «Petter» at den gis i klasserommet. – Vi er blitt mye mer bevisste på elevens stemme i arbeidet vårt. Vi spør alltid både skolen og foreldrene om hva elevene selv sier. Gjennom elevens stemme får vi en helt annen innsikt i hvordan elevene tenker. Det gjør noe med hvordan vi tenker og hvor vi setter fokuset vårt, sier Løkås. 

Utgangspunkt for samtale med eleven

Spørsmål og tema må tilpasses den enkelte elev. Det er ikke behov å gjennomgå alle 17 spørsmålene. De fungerer som støtte for å opprette kontakt med eleven. Det er viktig å bruke tid og la eleven få tenke seg om. Det viktigste er at vi får fram elevens vurdering av behov.

  1.  Hva gjør du på fritiden?
  2. Er du sammen med noen fra din klasse på fritiden?
  3. Hva gjør du i friminuttene?
  4. Trives du på skolen?
  5. Trives du med lærerne dine?
  6. Hvilke fag liker du best?
  7. Hvilke fag er vanskelige?
  8. Hva er det som er vanskelig i faget?
  9. Hvilken hjelp får du når fag er vanskelige?
  10. Hvilken hjelp trenger du, hva har du behov for?
  11. Hvordan arbeider du for å lære best mulig?
  12. Synes du at undervisningen hjelper deg slik at du lærer mer?
  13. Lærer du best når du er i liten gruppe eller når du er i klasserommet?
  14. Bruker du PC, Ipad og ulike hjelpemidler?
  15. Har du andre bøker enn de andre i klassen i timene?
  16. Er det noe i undervisningen som du ønsker å forandre? Mer av? Mindre av?
  17. Hva er viktigst for deg for at du skal ha det bra på skolen?

Etter samtalen med eleven

  • Gjennomgå notater for å sjekke at vi har oppfattet riktig.
  • Avklare om vi kan bruke informasjonen i sakkyndig vurdering.
  • Er det noe som eleven ikke ønsker vi skal referere?
  • Avtal hva som skal skje framover.

 

Utgangspunkt for samtale med eleven

Utgangspunkt for samtale med eleven

Spørsmål og tema må tilpasses den enkelte elev. Det er ikke behov å gjennomgå alle 17 spørsmålene. De fungerer som støtte for å opprette kontakt med eleven. Det er viktig å bruke tid og la eleven få tenke seg om. Det viktigste er at vi får fram elevens vurdering av behov.

  1.  Hva gjør du på fritiden?
  2. Er du sammen med noen fra din klasse på fritiden?
  3. Hva gjør du i friminuttene?
  4. Trives du på skolen?
  5. Trives du med lærerne dine?
  6. Hvilke fag liker du best?
  7. Hvilke fag er vanskelige?
  8. Hva er det som er vanskelig i faget?
  9. Hvilken hjelp får du når fag er vanskelige?
  10. Hvilken hjelp trenger du, hva har du behov for?
  11. Hvordan arbeider du for å lære best mulig?
  12. Synes du at undervisningen hjelper deg slik at du lærer mer?
  13. Lærer du best når du er i liten gruppe eller når du er i klasserommet?
  14. Bruker du PC, Ipad og ulike hjelpemidler?
  15. Har du andre bøker enn de andre i klassen i timene?
  16. Er det noe i undervisningen som du ønsker å forandre? Mer av? Mindre av?
  17. Hva er viktigst for deg for at du skal ha det bra på skolen?

Etter samtalen med eleven

  • Gjennomgå notater for å sjekke at vi har oppfattet riktig.
  • Avklare om vi kan bruke informasjonen i sakkyndig vurdering.
  • Er det noe som eleven ikke ønsker vi skal referere?
  • Avtal hva som skal skje framover.

 

Side 17 av 19