StatpedMagasinet 3–2018

Inkludering til hva?

– Å ha fokus på inkludering i skolen er vel og bra, men hva er det egentlig vi inkluderer til? At ungdommene kommer ut i arbeidslivet, kan leve selvstendige liv og forsørge seg selv; det må være målet med inkluderingen, sier en engasjert Jörg Kunzendorf, faren til Anna.

Portrett av Jörg Kunzendorf
- Anna har full kontroll på sine ting, gjør skolearbeidet grundig, holder avtaler, og er sterk og målbevisst. Hun vil at ting skal gå bra og har ikke lyst til å legge vekt på det som kan være vanskelig, sier Jörg Kunzendorf

Tekst: Gerd Vidje

Jörg Kunzendorf etterlyser muligheter for arbeid for ungdom lik Anna, som har alvorlige funksjonsnedsettelser, men som er ressurssterke og som kan og vil delta i arbeidslivet på ordinære vilkår.

Han forteller om et hotellprosjekt som Norges Blindeforbunds Ungdom i Midt- Norge arbeider med. – Det er en idé etter inkluderende hoteller fra Tyskland, Sveits og flere andre land i verden, der blinde eier og driver egne hoteller og hvor ungdom med funksjonsnedsettelse ofte står for 60 prosent av driften. Oppgavene er mange og varierte i hotellbransjen, derfor er det plass til ungdom med ulike funksjonsnedsettelser, sier han.

Les om prosjektet inkluderende hoteller.

Inkludering er en ferskvare

Familien Kunzendorf har lang erfaring i disiplinen inkludering, i å legge til rette for at Anna har venner og et sosialt liv på skolen og i fritiden. – Det handler om å arrangere aktiviteter og fellesskap med andre barn eller medelever hver dag, hver uke, hele året. Vi er opptatt av at andre inkluderer Anna og vil bli kjent med henne, akkurat som alle foreldre er med barna sine. Lokalt stiller vi opp der det skjer noe, sier Jörg, og understreker at familien også får mye tilbake gjennom dette.

– Nå ser vi at Anna stadig blir mer selvstendig med aktivitetene sine. Hun er aktiv i blindeforbundets ungdom, speideren, synger i kor og spiller piano. Vi gleder oss til hun får TT-kort. Da kan hun selv organisere hvor hun skal etter skoletid.

Foreldre må følge med

Anna har hatt tre overganger mellom skolenivåer i sin skolekarriere, og overganger blir ofte omtalt som kritisk blant foreldre og skolefolk. Jörg mener at overgangene har gått greit for Anna.

– De har vært godt forberedt i samarbeid mellom skolene og med pedagogisk-psykologisk tjeneste for videregående skole i Trøndelagsfylket. Men som forelder kan du ikke være sikker på at noe går av seg selv. Foreldre må følge med, ta initiativ og lære å stille de rette spørsmålene. Jeg anbefaler foreldre i samme situasjon som oss til å begynne arbeidet med overgangen til ny skole to år i forkant. Erfaringsoverføring tar tid. Informasjon skal formidles og kunnskap skal opparbeides på den nye skolen, påpeker han.

Jörg anbefaler også foreldre til å være aktive på ansvarsgruppemøtene. – Spill på lag med det offentlige tjenesteapparatet, vær venn med strukturene og bruk mulighetene. Det gir langt flere resultater å jobbe med byråkratiet og enn mot det, sier han.

Lærerskifte er utfordrende

At det tekniske utstyret er på plass, er selvsagt viktig, mener Jörg, men for undervisningen er et stabilt personale helt avgjørende. Bytte av lærer og hyppige vikarer fungerer dårlig for alle elever – og ekstra dårlig for Anna. Det er ikke gjort på en-to-tre å sette seg inn hvordan det tekniske utstyret fungerer, være bevisst på bruk av mikrofon og ikke bevege seg rundt i klasserommet. For læreren handler det om å etablere en annerledes opplæringssituasjon for at Anna skal få optimalt læringsutbytte, sier han.

Stabile fagpersoner er også avgjørende for hvordan ansvarsgruppemøtet fungerer. Nye folk må lære hva døvblindhet er og må kjenne til Annas behov for å kunne ta ansvar.

– Ergoterapeuten som koordinerer ansvarsgruppen og jobber med Annas individuelle plan, har kjent Anna siden barnehagen. Det er et lykketreff for oss!

Side 6 av 19