StatpedMagasinet 3–2018

Mot et taktilt språk - partnerens rolle

Hvordan kan vi identifisere og beskrive kjennetegn på partnerkompetanse som fremmer kommunikasjon og språk gjennom det kroppslig-taktile sanseapparatet? Artikkelen drøfter partnerens rolle på vei mot et taktilt språk hos personer med medfødt døvblindhet.

En person i bakgrunnen holder hånden oppe, en person i forgrunnen fpr en pekefinger mot ryggen.
Den haptiske tolken forteller at en person i rommet rekker opp en hånd og hvor personensitter i rommet. Haptisk kommunikasjon bidrarher til å gjøre personen med døvblindhetselvstendig i rollen som ordstyrer.

Tekst: Annika Maria Johannessen 

I de senere årene er det utviklet mye ny kunnskap om forutsetninger for utvikling av kommunikasjon og språk hos personer med medfødt døvblindhet. Denne kunnskapen har gjort kompetansesystemet for døvblinde i stand til å støtte personer med døvblindhet på en stadig bedre måte. Likevel opplever vi jevnlig at det er et gap mellom det vi antar er personens kognitive kapasitet og det språklige nivået, spesielt med hensyn til ekspressiv kommunikasjon. Å ikke kunne gi uttrykk for tanker og følelser er en belastende livssituasjon som kan føre til frustrasjon, utfordrende atferd og depresjon. Det påvirker trivsel og mulighet til læring samt at personens utvikling kan bli alvorlig hemmet.

Tilgang til verden gjennom kropp og hender

Personer med medfødt døvblindhet lærer og får tilgang til informasjon og verden rundt seg gjennom det kroppslig-taktile sanseapparatet. Det innebærer at all formidling og avlesning av ytringer foregår gjennom hender og kropp. Fordi personer med medfødt døvblindhet har liten tilgang til et naturlig språkmiljø, er deres mulighet til å utvikle og anvende kommunikasjonsferdigheter helt avhengig av de personene de er omgitt av. Alle trenger et språkmiljø for å utvikle språk, også personer som er døvblinde. Å ha partnere som behersker en kroppslig-taktil kommunikasjonsform er altså helt avgjørende.

Hva er en god partner?

Hva er det som gjør at en partner lykkes i å etablere gode dialoger med personer som er født døvblinde? Hva skjer i interaksjonen mellom en god partner og personer med medfødt døvblindhet og hva slags kompetanse har denne partneren?

Disse spørsmålene var sentrale i prosjektet På vei mot et taktilt språk – hva skal til for å få det til? En analyse av en god partner i gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet (Endresen, Rieber-Mohn og Johannessen 2015). Artikkelen tar utgangspunkt i dette prosjektet.

En erfaren kommunikasjonspartner, som i prosjektet ble kalt Ida, gjennomførte dialoger med tre voksne personer som er født døvblinde. Ida har en unik evne til å få i gang kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet. Selv om Ida både har formell kompetanse og lang erfaring, ønsket vi mer innsikt i hvorfor hun oppnår umiddelbar kontakt og får personer med døvblindhet til å bruke sine språklige potensialer; et mer nyansert bilde av hva Ida tenker og gjør gjennom prosessen. Ved å få frem elementer i Idas partner- kompetanse kan det bidra til å fremme taktilt språk hos personer med døvblindhet. Ida ble intervjuet i etterkant av dialogene.

Ved gjennomgang og analyse av datamaterialet fant vi noen trekk i Idas væremåte som gikk igjen i alle video- sekvensene. På denne måten kom vi frem til noen kjennetegn som er vesentlig for å etablere gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet.

Fem kjennetegn

Kjennetegnene ble delt inn i fem hovedområder:

  • kunnskap
  • forventninger og intensjoner
  • gjennomføring, teknikk, måte
  • etablering og regulering av samtalen
  • språk

Alle kjennetegnene henger sammen og er deler av det en god partner tenker og gjør for å fremme utvikling av språk gjennom den kroppslig-taktile sansen. Språkutvikling og tilgang til informasjon og kunnskap om omverdenen henger nøye sammen. Personen med døvblindhet er helt avhengig av at partneren gir tilgang til informasjon, setter denne inn i en meningsfull sammenheng og legger til rette for at de kan dele den med andre. Først da vil personene med medfødt døvblindhet kunne utvikle seg optimalt ut fra de ressursene de har.

I analysen står Ida frem som målrettet og bevisst på sin rolle og de strategiene hun velger å bruke i dialogen med personene med døvblindhet. Ida bruker sin teoretiske kunnskap når hun intonerer seg i dialogen og når hun tilpasser sin væremåte til den hun er sammen med. Hun har tanker om hva hun skal gjøre for å fange den andres interesse og for å komme i posisjon til å etablere en dialog. Likevel blir samværet og dialogen noe de utvikler sammen.

Språkkompetanse

Idas solide formalkompetanse bidrar til at hun både forstår og reflekterer om hvordan den enkelte personen med medfødt døvblindhet kan utvikle sine kommunikative forutsetninger og utvikle språk. Noen ganger endrer hun strategier underveis i interaksjonen. Hun har også god basiskompetanse innenfor taktilt tegnspråk. Det frigjør Ida til å bruke energien sin på å knytte formalkunnskapen til det som skjer her og nå mellom de to.

Selv om begreper og språk skal avleses med kroppen, kan kunnskap og erfaringer fra norsk taktilt tegnspråk bidra til å støtte språkutviklingen (Forsberg, Nafstad, Høgmo 2014). Dette prosjektet peker også mot at god tegnspråkkompetanse hos partneren har stor betydning. Like viktig er det å ha kunnskap om kroppslig-taktil sans og innsikt i hvordan omverdenen sanses gjennom berøring. Hvordan man overfører tegnspråk til et kroppslig-taktilt språk er vesentlig for å kunne avlese, bli avlesbar og kunne beskrive omgivelsene, slik at den døvblinde får tilgang til omverdenen. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan man som partner etablerer kontakt, bygger opp samtalen innholdsmessig og regulerer den med et tydelig turtakingsmønster.

Du-perspektiv

Å ha et du-perspektiv som partner har stor betydning for interaksjonen (Nafstad og Rødbroe 2013). Dette perspektivet bidrar til viktige psykologiske prosesser. Det handler om å bli sett, lyttet til og anerkjent som et menneske som har noe interessant å bidra med. Disse prosessene kan gi tro på at mitt bidrag kan deles og at andre i verden er interessert i å lytte og respondere på mitt bidrag (Nafstad 2009). Å få tilgang til interaksjoner som tar hensyn til slike prosesser gir igjen økt kunnskap om egne og andres perspektiver. De viser sammenhenger som gir kunnskap om hvordan verden og menneskene i den ser ut. Et du-perspektiv hos partneren støtter den døvblindes oppmerksomhet og evne til å henvende seg mot andre. Dette er ofte sårbart hos personer med medfødt døvblindhet, nettopp på grunn av døvblindhetens egenart. Dette psykologiske og kognitive aspektet er vesentlig for at interaksjonen skal bli robust nok til å håndtere dialogen og drive den fremover. En dialog basert på en robust interaksjon forhandler seg frem til felles forståelse uten å bryte sammen. Dette er viktig for at kommunikasjon og språk skal utvikles.

En åpen holdning

Prosjektet vårt peker også på betydningen av holdninger, det å møte en annen med åpenhet og nysgjerrighet. Et godt utgangspunkt for en god dialog er å ville vite hva den andre tenker og å ha et ønske om å «møtes i tankene». Denne holdningen påvirker perspektivet partneren har i dialogen og dermed interaksjonen mellom de to partene. De forventningene en person har til seg selv som kommunikasjonspartner og til den døvblindes forutsetninger ser ut til å ha stor betydning for å lykkes i å etablere de gode dialogene.

REFERANSER

Endresen, Å., Johannessen, A. M., Rieber-Mohn, B. (2015): På vei mot et taktilt språk – hva skal til for å få det til? En analyse av en god partner i gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet. Prosjektrapport. Statped vest, fagavdeling kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet / Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

På vei mot et taktilt språk -hva skal til for å få det til

Forsgren, G., Høgmo H. K. & Nafstad A. V. (under trykking): Døvblindfødte menneskers vei inn i språket. Prosjekt- rapport. Statped sørøst fagavdeling døvblindhet og kombinerte syns- og hørselsvansker / Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nafstad, A. V. (2009) Kommunikation kan kurere: Fokus på kommunikativ agens hos personer med medfødt døvblindhed. Faghæfte. Aalborg, Danmark: Videncenter for Døvblindfødte (ViHS)

Nafstad, A.V. & Rødbroe I. B (2013). Kommunikative relationer: Indsatser der skaber kommunikation med mennesker med medfødt døvblindhed. Materialcenteret

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Tjenesten består av to sentre med landsdekkende oppgaver, en koordinerende enhet og fire sentre med regionale oppgaver, der Landsdekkede faglig enhet i Statped utgjør to av dem.

Kompetansetjenesten tilbyr veiledning og rådgivning til:

• Personer med sjeldne medfødte og tidlig ervervede tilstander, sykdommer eller syndromer som medfører døvblindhet eller alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming, deres pårørende, fagmiljøer og andre faginstanser som yter tjenester til målgruppen.

• Personer med alvorlig grad av kombinert syns- og hørselsnedsettelse bør få tilbud om utredning, med tanke på eventuell identifisering og diagnostisering av døvblindhet (se side 23 Nordisk definisjon). Dette er et tidkrevende arbeid og krever grundige utredninger og forberedelser før saken blir meldt til Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT). Utredningene foretas av rådgivere i de fire regionssentrene i NKDB.

Nasjonalt tverrfaglig team

Nasjonalt tverrfaglig team (NTT) kvalitetssikrer at det er foretatt tilstrekkelig medisinsk og funksjonell utredning og diagnostikk i det ordinære tjenesteapparatet. Teamet diagnostiserer og identifiserer døvblindhet som følge av sjeldne medfødte eller tidlig ervervede sykdommer, syndromer og tilstander.
Teamet er sammensatt av godt kvalifisert personell innen ulike medisinske fagområder og fagpersoner fra NKDB. Til sammen har teamet bred og svært høy faglig kompetanse om medfødt og ervervet døvblindhet.
Teamet er sammensatt av:

• øyespesialist
• øre-nese-hals-spesialist
• genetiker
• spesialpsykolog
• nevropsykolog
• synspedagog
• audiopedagog
• spesialpedagog
Andre relevante fagpersoner trekkes inn ved behov.
Les mer: www.dovblindhet.no

www.dovblindhet.no

Tilgang til verden gjennom kropp og hender

Personer med medfødt døvblindhet lærer og får tilgang til informasjon og verden rundt seg gjennom det kroppslig-taktile sanseapparatet. Det innebærer at all formidling og avlesning av ytringer foregår gjennom hender og kropp. Fordi personer med medfødt døvblindhet har liten tilgang til et naturlig språkmiljø, er deres mulighet til å utvikle og anvende kommunikasjonsferdigheter helt avhengig av de personene de er omgitt av. Alle trenger et språkmiljø for å utvikle språk, også personer som er døvblinde. Å ha partnere som behersker en kroppslig-taktil kommunikasjonsform er altså helt avgjørende.

Hva er en god partner?

Hva er det som gjør at en partner lykkes i å etablere gode dialoger med personer som er født døvblinde? Hva skjer i interaksjonen mellom en god partner og personer med medfødt døvblindhet og hva slags kompetanse har denne partneren?

Disse spørsmålene var sentrale i prosjektet På vei mot et taktilt språk – hva skal til for å få det til? En analyse av en god partner i gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet (Endresen, Rieber-Mohn og Johannessen 2015). Artikkelen tar utgangspunkt i dette prosjektet.

En erfaren kommunikasjonspartner, som i prosjektet ble kalt Ida, gjennomførte dialoger med tre voksne personer som er født døvblinde. Ida har en unik evne til å få i gang kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet. Selv om Ida både har formell kompetanse og lang erfaring, ønsket vi mer innsikt i hvorfor hun oppnår umiddelbar kontakt og får personer med døvblindhet til å bruke sine språklige potensialer; et mer nyansert bilde av hva Ida tenker og gjør gjennom prosessen. Ved å få frem elementer i Idas partner- kompetanse kan det bidra til å fremme taktilt språk hos personer med døvblindhet. Ida ble intervjuet i etterkant av dialogene.

Ved gjennomgang og analyse av datamaterialet fant vi noen trekk i Idas væremåte som gikk igjen i alle video- sekvensene. På denne måten kom vi frem til noen kjennetegn som er vesentlig for å etablere gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet.

Fem kjennetegn

Kjennetegnene ble delt inn i fem hovedområder:

  • kunnskap
  • forventninger og intensjoner
  • gjennomføring, teknikk, måte
  • etablering og regulering av samtalen
  • språk

Alle kjennetegnene henger sammen og er deler av det en god partner tenker og gjør for å fremme utvikling av språk gjennom den kroppslig-taktile sansen. Språkutvikling og tilgang til informasjon og kunnskap om omverdenen henger nøye sammen. Personen med døvblindhet er helt avhengig av at partneren gir tilgang til informasjon, setter denne inn i en meningsfull sammenheng og legger til rette for at de kan dele den med andre. Først da vil personene med medfødt døvblindhet kunne utvikle seg optimalt ut fra de ressursene de har.

I analysen står Ida frem som målrettet og bevisst på sin rolle og de strategiene hun velger å bruke i dialogen med personene med døvblindhet. Ida bruker sin teoretiske kunnskap når hun intonerer seg i dialogen og når hun tilpasser sin væremåte til den hun er sammen med. Hun har tanker om hva hun skal gjøre for å fange den andres interesse og for å komme i posisjon til å etablere en dialog. Likevel blir samværet og dialogen noe de utvikler sammen.

Språkkompetanse

Idas solide formalkompetanse bidrar til at hun både forstår og reflekterer om hvordan den enkelte personen med medfødt døvblindhet kan utvikle sine kommunikative forutsetninger og utvikle språk. Noen ganger endrer hun strategier underveis i interaksjonen. Hun har også god basiskompetanse innenfor taktilt tegnspråk. Det frigjør Ida til å bruke energien sin på å knytte formalkunnskapen til det som skjer her og nå mellom de to.

Selv om begreper og språk skal avleses med kroppen, kan kunnskap og erfaringer fra norsk taktilt tegnspråk bidra til å støtte språkutviklingen (Forsberg, Nafstad, Høgmo 2014). Dette prosjektet peker også mot at god tegnspråkkompetanse hos partneren har stor betydning. Like viktig er det å ha kunnskap om kroppslig-taktil sans og innsikt i hvordan omverdenen sanses gjennom berøring. Hvordan man overfører tegnspråk til et kroppslig-taktilt språk er vesentlig for å kunne avlese, bli avlesbar og kunne beskrive omgivelsene, slik at den døvblinde får tilgang til omverdenen. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan man som partner etablerer kontakt, bygger opp samtalen innholdsmessig og regulerer den med et tydelig turtakingsmønster.

Du-perspektiv

Å ha et du-perspektiv som partner har stor betydning for interaksjonen (Nafstad og Rødbroe 2013). Dette perspektivet bidrar til viktige psykologiske prosesser. Det handler om å bli sett, lyttet til og anerkjent som et menneske som har noe interessant å bidra med. Disse prosessene kan gi tro på at mitt bidrag kan deles og at andre i verden er interessert i å lytte og respondere på mitt bidrag (Nafstad 2009). Å få tilgang til interaksjoner som tar hensyn til slike prosesser gir igjen økt kunnskap om egne og andres perspektiver. De viser sammenhenger som gir kunnskap om hvordan verden og menneskene i den ser ut. Et du-perspektiv hos partneren støtter den døvblindes oppmerksomhet og evne til å henvende seg mot andre. Dette er ofte sårbart hos personer med medfødt døvblindhet, nettopp på grunn av døvblindhetens egenart. Dette psykologiske og kognitive aspektet er vesentlig for at interaksjonen skal bli robust nok til å håndtere dialogen og drive den fremover. En dialog basert på en robust interaksjon forhandler seg frem til felles forståelse uten å bryte sammen. Dette er viktig for at kommunikasjon og språk skal utvikles.

En åpen holdning

Prosjektet vårt peker også på betydningen av holdninger, det å møte en annen med åpenhet og nysgjerrighet. Et godt utgangspunkt for en god dialog er å ville vite hva den andre tenker og å ha et ønske om å «møtes i tankene». Denne holdningen påvirker perspektivet partneren har i dialogen og dermed interaksjonen mellom de to partene. De forventningene en person har til seg selv som kommunikasjonspartner og til den døvblindes forutsetninger ser ut til å ha stor betydning for å lykkes i å etablere de gode dialogene.

Referanser

Endresen, Å., Johannessen, A. M., Rieber-Mohn, B. (2015): På vei mot et taktilt språk – hva skal til for å få det til? En analyse av en god partner i gode dialoger med personer med medfødt døvblindhet. Prosjektrapport. Statped vest, fagavdeling kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet / Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

På vei mot et taktilt språk -hva skal til for å få det til

Forsgren, G., Høgmo H. K. & Nafstad A. V. (under trykking): Døvblindfødte menneskers vei inn i språket. Prosjekt- rapport. Statped sørøst fagavdeling døvblindhet og kombinerte syns- og hørselsvansker / Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nafstad, A. V. (2009) Kommunikation kan kurere: Fokus på kommunikativ agens hos personer med medfødt døvblindhed. Faghæfte. Aalborg, Danmark: Videncenter for Døvblindfødte (ViHS)

Nafstad, A.V. & Rødbroe I. B (2013). Kommunikative relationer: Indsatser der skaber kommunikation med mennesker med medfødt døvblindhed. Materialcenteret

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Tjenesten består av to sentre med landsdekkende oppgaver, en koordinerende enhet og fire sentre med regionale oppgaver, der Landsdekkede faglig enhet i Statped utgjør to av dem.

Kompetansetjenesten tilbyr veiledning og rådgivning til:

• Personer med sjeldne medfødte og tidlig ervervede tilstander, sykdommer eller syndromer som medfører døvblindhet eller alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming, deres pårørende, fagmiljøer og andre faginstanser som yter tjenester til målgruppen.

• Personer med alvorlig grad av kombinert syns- og hørselsnedsettelse bør få tilbud om utredning, med tanke på eventuell identifisering og diagnostisering av døvblindhet (se side 23 Nordisk definisjon). Dette er et tidkrevende arbeid og krever grundige utredninger og forberedelser før saken blir meldt til Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT). Utredningene foretas av rådgivere i de fire regionssentrene i NKDB.

Nasjonalt tverrfaglig team

Nasjonalt tverrfaglig team (NTT) kvalitetssikrer at det er foretatt tilstrekkelig medisinsk og funksjonell utredning og diagnostikk i det ordinære tjenesteapparatet. Teamet diagnostiserer og identifiserer døvblindhet som følge av sjeldne medfødte eller tidlig ervervede sykdommer, syndromer og tilstander.
Teamet er sammensatt av godt kvalifisert personell innen ulike medisinske fagområder og fagpersoner fra NKDB. Til sammen har teamet bred og svært høy faglig kompetanse om medfødt og ervervet døvblindhet.
Teamet er sammensatt av:

• øyespesialist
• øre-nese-hals-spesialist
• genetiker
• spesialpsykolog
• nevropsykolog
• synspedagog
• audiopedagog
• spesialpedagog
Andre relevante fagpersoner trekkes inn ved behov.
Les mer: www.dovblindhet.no

www.dovblindhet.no

 

Side 13 av 19