StatpedMagasinet 3–2018

Nesten alt er mulig

– Med tilrettelegging er nesten alt mulig, sier Anna Kunzendorf. Hun er 16 år og går i første klasse på Kristen videregående skole Trøndelag (KVT), som ligger i Trondheim.

Portrett av Anna Kunzendorf, på en bru i Trondheim.
"Anna vil ha med seg alt" var tittelen da StatpedMagasinet skrev om Anna for fire år siden. Da gikk Anna i sjuende trinn på Saksvik barneskole i Sør-Trøndelag. Anna har levd opp til tittelen. Hun vil ha med seg alt og er opptatt av å i ikke få for mye hjelp. - Jeg vil ikke ha for lite heller. Når det er  noe jeg får med meg, får jeg hjelp i grupperommet som ligger vegg-ivegg, sa Anna i 2014, og det samme sier hun i dag.

Tekst: Gerd Vidje

Anna er født blind og med nedsatt hørsel. Etter flere titalls øyeoperasjoner har hun i dag nedsatt syn og bruker briller og høreapparat. Hun lar seg ikke stoppe av nedsatt hørsel og dårlig syn. Anna jobber målbevisst og engasjert, enten det gjelder lekser, korsang og piano eller med styreverv i Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) i Midt-Norge.

– Jeg liker å være aktiv og jeg lærer mye av å være sammen med andre, særlig venner i NBfU, sier hun. Anna går på helse- og oppvekstfag og har denne uken praksis ved Trondheim hospital.

Her gjør hun det samme som de andre i klassen sin, men assistent Hege Rognes Steen er aldri langt unna. Hege er ikke langt unna på skolen heller, og undervisningen er godt tilrettelagt for Anna.

I klasserommet er det høyttaler og når den som snakker, bruker mikrofon, får Anna med seg det som blir sagt. Det krever disiplin, og det hender at med- elevene glemmer seg. Anna mener det går seg til, men å være i en helt ny setting kan være utfordrende.

– De andre kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke dem. Hvor skal jeg starte i fortellingen om meg selv? Så legger hun til: – Det er jo bare to måneder siden skolestart. Alt er nytt nå, alt er nytt for alle.

Det er også utfordrende for Anna å være sliten. – Noen dager er jeg veldig sliten. Da føler jeg at jeg egentlig burde ha gjort noe mer nyttig enn å ligge på sofaen. Lange dager på sykehus er heller ikke bare, bare.

God tilrettelegging

I klasserommet henger et kamera i taket. Det overfører skriften fra tavla til en skjerm ved Annas plass. Hun bruker også lese-TV og lupe, både til læreboka og for å se det hun skriver for hånd. Det meste skriver Anna på PC. Kameraet i taket kan dreies og på den måten zoome inn alt som skjer og gjøre det synlig på skjermen hos Anna. Kameraet dreies mot den eleven som snakker i mikrofonen. Slik kan Anna både se og høre den som snakker.

Anna tåler ikke sterkt lys, og belysningen i rommet er noe tilpasset. For å skape forståelse for hvordan Anna opplever støy har klassen hatt besøk av rådgivere fra Statped og med hodetelefoner og ørepropper fått erfare hvordan lyd og ulyd høres ut for Anna.

Hege hjelper til med skriving og gjennomgang av pensum på grupperommet, et rom ved siden av klasserommet, som Anna har fortrinnsrett til. Anna bor i Saksvik og kjører drosje frem og tilbake til skolen.

Tidkrevende å lære

– De tekniske hjelpemidlene fungerer nesten alltid. Gruppearbeid kan være litt vanskelig. Når flere snakker samtidig, er det vanskelig å få med seg alt. Jeg tenker at det sikkert blir enklere etter hvert. Alt er nytt for alle her, gjentar Anna.– Jeg finner min plass, det tar bare litt tid, sier hun.

Anna er faglig sterk, jobber godt med skolearbeidet og forbereder seg grundig hjemme. Hun gjorde det svært godt på ungdomsskolen. Helse- og oppvekstfag ble valgt etter nøye vurdering sammen med foreldrene. – På denne studieretningen er det mindre å lese enn for eksempel på allmennfag, forklarer Anna, og viser hvor stor del av læreboka hun forstørrer om gangen på lese-TV. En firedel omtrent. I tillegg bruker hun lupe. Det tar tid å lese lekser.

– Med denne studieretningen kan jeg jobbe med mennesker, i barnehage eller i helseinstitusjoner. Et påbyggingsår er det jo mulig å ta senere, dersom jeg vil studere, sier hun.

 

En smilende  anna på et lekeapparat med en venn

Skal delta i arbeidslivet

Anna har flere yrkesvalg på blokka. Men overskriften favner alle: Jeg skal delta i arbeidslivet. Ikke alle rundt henne skjønner at Anna med såpass dårlig syn kan ha noe å gjøre i arbeidslivet. – Jeg vet jo at det går, jeg er aktiv i blindeforbundets ungdom og kjenner folk som er blinde og som både jobber og lever gode liv, som deltar aktivt i samfunnet, sier hun.

Alle forstår dette etter hvert, mener Anna. – Det går seg til, jeg finner plassen min, vet du. Jeg fant den på ungdomsskolen, ikke med en gang, men jeg fant den, og det gikk greit. Ungdomsskolen ligger rett ved der jeg bor i Saksvik, og jeg gikk sammen med venner fra barneskolen. På KVT kjente jeg nesten ingen da jeg begynte i august. Det er stor forskjell.

 

Side 5 av 19