EILO og VCD | www.statped.no

EILO og VCD

Exercised induced laryngeal obstruction (EILO) og Vocal cord dysfunction (VCD) er pustevansker som innebærer at man får problemer med å puste inn. Andre begreper for tilsvarende pustevansker er ILO (induced laryngeal obstruction) og PVFM (paradoxical vocal fold movement).

EILO kan oppstå på to nivåer i strupen, enten ved at det blir en sammendragning av området ovenfor stemmebåndene (aryepiglottiske folder og strupelokk), og/eller ved at stemmebåndene lukker seg i stedet for å åpne seg ved innpust. Den siste tilstanden defineres oftest som VCD.

EILO og VCD blir ofte feildiagnostisert som astma, men utprøving av astmamedisiner har liten eller ingen effekt. EILO og VCD kan oppstå hos begge kjønn i alle aldre, men forekomsten er størst blant kvinner i 12-20 års alderen.

De fleste som får EILO er aktive idrettsutøvere, og det oppstår oftest i forbindelse med fysiske anstrengelser som intervalltrening, konkurranser, hard trening og høy puls. Vansken øker når aktiviteten øker i intensitet. Særlig utsatte grupper er utøvere innen vinter- og ballidretter, samt svømming. Noen personer får EILO og VCD både ved fysisk belastning, ved stress, og ved emosjonelle påkjenninger (for eksempel ved eksamen og prøver på skolen). Utløsende faktorer ved anstrengelsesutløst EILO kan være økt muskeltonus i kroppen på grunn av stress.  En tredje gruppe er de som har VCD-plager kun som hørbar stridor. Noen kan også få VCD etter at de har sovnet.

Forklaringene på hvorfor disse pustevanskene oppstår og hva som opprettholder plagene, er ulike. Vansken er sammensatt fordi kropp og følelser påvirker hverandre, og det kan også være fysiske hindringer i strupen som fører til pustevanskene. Det er viktig å få avklart dette hos en øre,- nese,- halsspesialist. Værforhold, tette rom, lukt, hoste og reflux, vil også kunne spille inn.

Symptomer oppleves som

  • at det snører seg i halsen
  • at det blir tungt å puste inn
  • hvese- og pipelyder (stridor)
  • vondt i brystet
  • stivhet i musklene, nummenhet og vondt i deler av kroppen
  • kvalme og/eller hodepine
  • Hoste

Hos de fleste personer begynner pustevanskene gradvis, og varer som regel noen få minutter. Andre kan få akutte anfall, der det kan bli svært vanskelig å trekke inn luft. I disse tilfellene kan personen begynne å hyperventilere og eventuelt besvime. Varigheten av slike anfall er som regel 30 minutter til noen timer. Noen få gir uttrykk for at de kjenner at pusten er anstrengt hele tiden i våken tilstand, og at det er tungt å puste.

Logopedisk rådgiving og tiltak

Man kan bli helt bra av disse pustevanskene, men det er individuelt hvor lang tid det kan ta. I Statped tar oppfølgingen utgangspunkt i å øke kunnskapen om EILO og VCD hos den som opplever pustevanskene, for å bidra til en bedre forståelse for hva som skjer i kroppen. Samtidig har vi fokus på at personen selv skal få en større bevissthet omkring samspillet mellom kroppslige reaksjoner, pust, følelser og atferd. Her blir det også viktig å inkludere alle arenaer hvor pustevanskene kan oppstå, f.eks. trening, skole og hjemme. Informasjon omkring tilrettelegging må bli formidlet til lærere, trenere og foreldre. En samtale om å ta en pause fra idretten, kan være nødvendig.

Et viktig steg på veien er å finne tilbake til den dype pusten som kommer automatisk. Ved å fokusere på utpust og avspenning i pustemusklene, opplever mange at det blir lettere å få kontakt med den dype pusten. Logopeden jobber med puste- og avspenningsteknikker, både gjennom bevisstgjøring og praktiske øvelser. Prosessen videre når den naturlige pusten er etablert, er å prøve pusten ut i ulike situasjoner. Det er viktig å starte i trygge omgivelser. Målet er at personen skal kunne anstrenge seg og få høy puls uten at pusten blir tung eller at det låser seg i strupen. Dette arbeider vi med steg for steg.

I disse sakene er det ikke alltid at logopeden kan løse dette alene. Et samarbeid med andre fagpersoner, som psykolog eller psykomotorisk fysioterapeut, kan være hensiktsmessig.

Martine, 16 år

Martine er aktiv skiskytter og har drevet med konkurranse i fire år. Den senere tid har hun merket at pusten blir tung. Hun har hatt to anfall der hun ikke har fått puste. I disse anfallene har hun måttet legge seg ned og prøve å få pusten tilbake. Hun forteller at hun blir altfor tidlig sliten og stiv i musklene. Hun er godt trent, og derfor forstår verken hun eller treneren dette. Når pusten sakte har kommet tilbake, føler hun seg utmattet, sår i halsen og må sove. Hun har blitt redd og ved siste anfall var det tilløp til panikk. Hun har også blitt mer engstelig for å få nye anfall.

Når Martine kommer til logoped beskriver hun hvordan hun har opplevd pustevanskene, og hva hun har kjent i forkant av anfallene. Logopeden forteller litt om hva EILO er og hvordan det går an å jobbe med det. Ved første møte undersøker logopeden Martine sin sittestilling, om hun har spenninger i kjeven, knær og armer. Logopeden lytter til stemmen og merker seg at stemmekvaliteten er knirkete og presset når Martine snakker. Samtidig ser logopeden at hun sitter med svai i ryggen, og puster høyt med små synlige utslag i inn- og utpustmusklene.

Spenninger i kjeve, knær og overarmer er spenninger mange har i hverdagen uten at de legger merke til det. Over tid kan det påvirke pusten negativt. En presset stemme kan si noe om at hun har et høyt spenningsnivå i muskulaturen i strupen, noe som også vil kunne påvirke pusten/trange forhold i strupen. Lite bevegelse i pustemuskulaturen og en høy pust, gjør at hun får lite uttelling når hun puster. Dette blir enda tydeligere ved anstrengelse. Da begynner hun å puste hurtigere, noe som fører til mer spenning.

Ved EILO-vansker er det viktig å kjenne etter om det er noen signaler kroppen gir. Martine opplever at dette er vanskelig, fordi det er uvant å kjenne etter og hun vet ikke hva hun skal kjenne etter. I starten bruker de derfor tid på øvelser for å vende oppmerksomheten mot kroppen, og styrke bevisstheten omkring spenninger og pust. Martine beskriver at hun må løfte skuldrene for å få nok pust inn, og at hun kjenner et trykk i brystet. Hun merker at hun blir nummen i fingrene. Etter hvert som Martine blir mer bevisst, forteller hun at hun også har kjent på det samme under muntlig fremføring på skolen, og når hun skal prestere i gymtimene. Dette gjør at hun blir redd for om pusten blir tung, og redd for når det kan skje. 

Etter at logopeden har vurdert spenninger og pustemønster hos Martine, har både logopeden og Martine fått større forståelse for hva det er som skjer når hun får EILO.  Når de begynner å jobbe med fokus på pusten, er utgangspunktet å finne tilbake til en dyp og naturlig pust i dagliglivet. De starter med å sitte og ha fokus på utpust. Når hun har fokus på å puste ut, kjenner Martine at det er lettere å puste inn. Tidligere har hun fokusert nesten mekanisk på å trekke luften inn. Nå kom den automatisk inn ved at hun slapp spenningen i utpustmusklene og i tillegg i kjeven. Når hun får etablert dette pustemønsteret sittende, forsøker hun å gjøre det samme mens hun står og går. Å slippe til pusten samtidig som hun går er en utfordring. Derfor bruker de tid på akkurat dette. Etter hvert er målet å overføre det å slippe til pusten, til rask gange, jogging, løping og til slutt ved spurt og høy puls.

Den største utfordringen er å ta i bruk et nytt mønster i hverdagen. I starten må Martine sette av tid til å gjøre pusteøvelser. Hun begynner i trygge omgivelser, og forsøker etter hvert å overføre øvelsene mens hun er ute og går eller jogger og ved intervalltrening. Ved siden av øvelsene er det også et kognitivt aspekt som må få plass. Det kan være fornuftig å reflektere over hva som kommer først; er det tanken på hva som kan skje som skaper spenning og låsing i pusten, eller er det låsingen som bidrar til negative tanker og frykt. Hvor ødeleggende er tanker som; kanskje jeg ikke vinner, tenk om jeg ikke får puste? Her må Martine jobbe sammen med logopeden om en strategi for å håndtere frykten, og fokusere på en dyp pust som kan hjelpe henne over i et bedre mønster.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!