Ulike stemmediagnoser

Nedenfor kan du lese om ulike stemmediagnoser.  Du kan klikke deg direkte inn på hver enkelt diagnose.

Innhold

Afoni

Hva er afoni?

Ved afoni har personen mistet den vanlige stemmen og får kun fram hviskestemme. Det kan være innslag av stemmelyd, men personen klarer ikke å styre stemmen. I forsøk på å få fram vanlig stemme kan stemmen og/eller hviskingen høres presset ut. Ved host og latter kan stemmen få korte gjennomslag. 

Symptomer

Afoni kan oppstå gradvis eller akutt. Ved øre-, nese-, halsundersøkelse er det 
normale forhold i strupen, bortsett fra at stemmebåndene ikke legger seg inntil hverandre og vibrerer når personen setter på stemmelyd. Det kan være mye 
spenninger i ytre hals- og strupemuskulatur og musklene kan være ømme når man kjenner på dem. Noen opplever å bli sliten i stemmen fordi de blir anspent i muskulaturen. Ved enkelte afonier kan de falske stemmebåndene legge seg over stemmebåndene ved lydgivning. 

Årsaker

Årsaker til afoni kan være psykososiale forhold som stress, psykisk traume, 
konflikter, fortrengte følelser og muskulære spenninger. Infeksjoner i de øvre luftveiene og feil bruk av stemmen kan også føre til afoni. Når en stemme er afonisk over lengre tid, kan det skyldes emosjonelle faktorer eller at stemmen har kommet inn i et feil «spor». Dersom musklene blir brukt på en uhensiktsmessig måte over lang tid, kan det ta noe tid for å få dette til å slippe slik at stemmen igjen kommer tilbake i det riktige sporet.

Rådgiving/oppfølging

Ved afoni får brukeren rådgiving/oppfølging av logoped. Psykomotorisk fysioterapi akupunktur og osteopatisk behandling kan også prøves ut. Samtale og rådgivning rundt årsaksfaktorer vil være helt sentralt. Når det gjelder den direkte stemmebehandlingen, vil denne være utprøvende med ulike teknikker for igangsetting av stemme. Fonasjon i rør-metoden (der man lager lyd ned i vann ved hjelp av et plastrør) kan gi gode resultater ved at motstanden i rør og vann gjør at det blir lettere å få stemmen i gang, og en får kontakt med utpusten. Bruk av balansebrett, stor ball og andre øvelser der bevegelser er med, kan også lette igangsetting av stemmen. Dersom de emosjonelle faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastholdte, kan det være aktuelt å henvise til psykolog eller fysioterapeut. 

Barneheshet

Hva er barneheshet?

Heshet er vanlig hos barn. Som oftest skyldes denne hesheten at barnet:
  • Snakker mye
  • Høyt stemmevolum
  • Presser stemmen i roping, skriking og sang
Barnet er sjelden bevisst på at de har hes stemme. Delvis fordi hesheten utvikles gradvis, og fordi de ikke er bevisst på hvordan de bruker stemmen. Ofte er det andre som reagerer på hesheten. Langvarig feilbruk av stemmen kan føre til stemmebåndsknuter (se eget infoark). 

Symptomer

Hes stemme kan være symptom på barneheshet. Ved barneheshet vil hesheten 
variere ut fra hvor hardt barnet har belastet stemmen. Dersom barnet har brukt stemmen mye, vil hesheten øke. Ved normal stemmebruk vil hesheten avta.

Årsak

Det er ofte utadvendte barn som bruker stemmen mye, som utvikler barneheshet. Barn som har hyppige halsinfeksjoner, forkjølelser og astma/allergiplager kan være ekstra utsatt. Årsaken kan også ligge i spenninger i hals-, nakke- og skulderparti slik at barnet lett presser stemmen. Slimhinnelaget på stemmebåndene sveller opp og blir hovent (ødem). Dette fører til at stemmebåndene vibrerer uregelmessig, de lukker ikke godt nok og dermed blir stemmen blir hes.

Rådgiving/oppfølging

Skal barnet bli kvitt barnehesheten, er det bruken av stemmen som må legges om. Hvis ikke, vil hesheten komme tilbake dersom barnet belaster stemmen mye. Ved heshet over tre-fire uker, er det viktig at barnet blir henvist til øre-, nese-, halslege for å finne årsaken til hesheten. Helsesøster kan også sjekke om hørselen til barnet er tilfredsstillende. 
Viktige tiltak ved barneheshet:
  • Dempe ekstrem stemmebruk som skriking og roping. 
  • Snakke mindre. 
  • Snakke med mykere stemme. 
  • Turtaking. 
Hjemmet er barnets fristed, og kontakten og samspillet med barnet er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Det er viktig å legge til at en må være forsiktig med for mye mas om stemme og stemmebruk, og foreldrene må prøve å finne fram til en god balanse.

Cyste

Hva er en cyste?

En cyste er en godartet hvitlig/grålig og avgrenset fortykkelse på det ene stemmebåndet som kan minne om en stemmebåndsknute. Denne diagnosen opptrer både hos barn og voksne uavhengig av kjønn. Det finnes tre former for cyster; retensjonscyste, epidermoid cyste og pseudocyste. Det kan enkelte ganger være vanskelig å skille mellom stemmebåndsknuter og cyste, da en cyste kan forårsake at det blir en hevelse på motsatt stemmebånd. Dermed kan det på en øre-, nese-, halsundersøkelse se ut som om det er knuter på begge stemmebånd. I motsetning til en stemmebåndsknute eller en polypp (som alltid ligger ytterst i randen på stemmebåndet), ligger cysten dypere i stemmebåndet. 

Symptomer

Dersom man får en cyste på det ene stemmebåndet, blir svingningsmønster og stemmebåndsvibrasjon nedsatt og stivere på denne siden. Stemmebåndene vil få uregelmessige svingninger og stemmekvaliteten blir preget av heshet (støy/skurr). Grunntonefrekvensen i stemmen går gjerne litt ned slik at stemmen høres dypere ut. Brukere med cyste kan fortelle at de fort blir slitne i stemmen.

Årsaker

Cyster kan være medfødte og de kan oppstå i løpet av livet. Retensjonscysten 
inneholder som regel klar væske og skyldes at sirkulasjonen i vevet er blokkert, for eksempel ved at en kjertel blir tilstoppet. Dermed kan cysten kapsle seg inn i vevet. En epidermoid cyste er som regel mindre og ligner på cyster som dannes ute på huden (overhuden). Denne cysten er trolig medfødt og forekommer ofte sammen med en annen stemmevanske som kalles sulcus glottidis (en «grøftelignende kant» langs randen av et eller begge stemmebånd). En epidermoid cyste har som regel et hvitaktig innhold og om den sprekker, mener noen forskere det kan føre til sulcus glottidis. Den siste formen for cyste kalles pseudocyste og er ikke en ekte cyste, men en væskefylt polypp. Enten man har anlegg for å utvikle cyster eller ikke, vil feilbruk og stor belastning av stemmen kunne føre til utvikling av cyster.

Rådgiving/oppfølging

Det anbefales som oftest å fjerne cysten kirurgisk hos voksne brukere hvis stemmekvaliteten er dårlig. Hos barn venter man til stemmebåndene er ferdig utvokst. En cyste kan gå tilbake å bli mindre dersom stemmen brukes på en mer 
hensiktsmessig måte. Dersom stemmen overbelastes igjen, vil cysten bli større og stemmekvaliteten dårligere. Det vil kunne være nyttig med logopedisk rådgiving både før og etter en eventuell cysteoperasjon. Gjennom samtale og øvelser kan en bli mer bevisst måten man bruker stemmen på og lære å bruke den på en bedre måte.

EILO (Exercised induced laryngeal obstruction) VCD (Vocal cord dysfunction)

Hva er EILO og VCD

EILO (exercised induced laryngeal obstruction) og VCD (vocal cord dysfunction) 
er pustevansker som gir problemer med å puste inn. Andre begrep for tilsvarende pustevansker er ILO (induced laryngeal obstruction) og PVFM (paradoxical vocal fold movement). 

EILO kan oppstå på to nivåer i strupen, enten ved at det blir en sammendragning av området ovenfor stemmebåndene (aryepiglottiske folder og strupelokk), og/eller på stemmebåndsnivå ved at stemmebåndene lukker seg i stedet for å åpne seg ved innpust. Den siste tilstanden defineres oftest som VCD.

EILO og VCD blir ofte feildiagnostisert som astma, men astmamedisiner har liten eller ingen effekt. EILO og VCD kan oppstå hos begge kjønn i alle aldre, men forekomsten er størst blant kvinner i 12-20 års alderen. 

Symptomer

Symptomer på EILO og VCD kan være at:
  • det snører seg i halsen
  • det blir tungt å puste inn
  • det kommer hvese- og pipelyder (stridor)
  • man får vondt i brystet
  • man blir stiv, nummen og får vondt i deler av kroppen
  • man blir kvalm eller får hodepine
  • man begynner å hoste
Hos de fleste personer begynner pustevanskene gradvis og varer som regel noen få minutter. Andre kan få akutte anfall, der det kan bli svært vanskelig å trekke inn luft. I disse tilfellene kan personen hyperventilere og eventuelt besvime. 

Slike anfall varer som regel lenge, gjerne i30 minutter til noen timer. Noen få gir ut-trykk for at de kjenner at pusten er anstrengt hele tiden i våken tilstand, og at det er tungt å puste.

Årsaker 

Det er ulike forklaringer på hvorfor disse pustevanskene oppstår og hva som 
opprettholder plagene. EILO og VCD kan være sammensatte vansker der både kropp og følelser spiller sammen. 

Den største forekomsten finner vi blant unge jenter. En forklaring kan være at unge jenter har trangere forhold i de øvre luftveiene etter puberteten, noe som gjør dem mer utsatte. Manglende kroppsbevissthet og at man kommer inn i et uhensiktsmessig pustemønster, kan også føre til at man kommer inn i en «ond sirkel» som må brytes.  

De fleste som får EILO er aktive idrettsutøvere, og vanskene oppstår oftest i forbindelse med fysiske anstrengelser som intervalltrening, konkurranser, hard trening og høy puls. Særlig utsatte grupper er utøvere innen vinter- og ballidretter og svømming. 

Ved fysisk aktivitet har vi behov for å få luft raskt ut og inn av lungene. Stemmebåndene må åpne seg ekstra mye, fordi luften raskt skal passere stemmebåndene på vei inn og ut av lungene. Pustevansken kan bli utløst når en anstrenger seg. Da lukker stemmebåndene og strukturene i strupen seg og hindrer luften å passere. Vanskene øker ofte når aktiviteten øker i intensitet. Andre mulig utløsende faktorer ved an-strengelsesutløst EILO kan være økt muskeltonus i kroppen på grunn av et ubevisst stress på det å skulle prestere bra nok. Værforhold, tette rom, lukt, hoste og reflux, vil også kunne spille inn.
 
Noen personer får EILO og VCD både ved fysisk belastning og ved stress og psykiske påkjenninger, for eksempel ved eksamener og prøver på skolen. En tredje gruppe kan være personer som i varierende grad har VCD-plager i våken til-stand i form av hørbar stridor. Noen kan også få slike pustevansker etter at de har sovnet. 

Rådgiving ogoppfølging

Man kan bli helt bra av disse pustevanskene. Det er individuelt hvor lang tid det kan ta. Dette avhenger av motivasjon for å arbeide med vansken og evnen til å bli mer bevisst egen kropp og hva som virker inn på den, som for eksempel ulike 
stressfaktorer. 

Fokus for behandlingen er å få mer kunnskap om EILO og VCD og økt bevissthet om samspillet mellom kropp, pust og følelser. Vi legger også vekt på å trene inn nyttige puste- og avspenningsteknikker, for eksempel inspiratorisk pustetrening (IMT) der man jobber med en dypere forankring av pusten mens man har motstand på innpusten (puste inn gjennom et sugerør, gjennom sammenpressede lepper, osv.).

I møte med en person som har EILO og VCD bør man forsøke å roe ned situasjonen. Denne gruppen trenger å bli møtt med forståelse av foreldre, lærere og trenere. For-holdene bør legges til rette, for eksempel i kroppsøvingstimene og på trening. EILO og VCD plagene vil som regel avta når man roer ned den fysiske aktiviteten og oftest øke på dersom man fortsetter å presse seg.

Fistelstemme

Hva er fistelstemme?

Fistelstemme, puberfoni eller mutasjonsstemme brukes vanligvis for å beskrive vansker som oppstår i forbindelse med stemmeskiftet hos unge gutter. Selv om de anatomiske forholdene i strupehodet ligger til rette for en normal mannsstemme, bruker ungdommen/den voksne sin lyse guttestemme. 

Symptomer

Fistelstemmen høres ofte ustabil ut med innslag av registerbrudd ved at stemmen knekker/brister. Stemmen vil knekke ned mot et naturlig og dypere stemmeleie, fordi det fysiologisk ligger til rette for at denne stemmen skal tas i bruk. Stemmen er ofte litt luftfylt, monoton og kan ha et «glassaktig» preg. 
Stemmens frekvens vil variere, men ligger gjerne i gutte-/kvinneregister (200-350 Hz), eller i et noe lavere mellomregister. Fistelstemmen vil mangle kraft og klang. Strupehodet er som regel høytstilt i halsen og ved øre-, nese-, halsundersøkelse vil en ofte se stramme stemmebånd med nedsatte svingninger (glottisbølger). 

Årsaker

Årsaker til fistelstemme kan være sammensatt. Psykososiale forhold som 
forventninger og usikkerhet knyttet til det å bli voksen, eller det å være først ute i klassen med dyp stemme, kan være utslagsgivende. Fistelstemmen kan så opprettholdes fordi det blir en mønster å bruke stemmen på denne måten. Unge jenter kan også få fistelstemme. Stemmen blir da liggende i et for lyst stemmeleie. Årsaken skyldes som regel emosjonelle forhold. 

Rådgiving/oppfølging

Logoped følger opp en bruker med fistelstemme med rådgivning/samtale og ulike stemmeøvelser der en jobber for å få fram den naturlige, dype mannsstemmen. En bør prøve ut fonasjon i rør-metoden. Host og knirk kan forsøkes for å dra stemmen over i den dype stemmen. Ulike tøynings- og strupesenkende øvelser og massasje for å senke strupehodet kan også prøves ut.
Ved overgang til en ny, dypere stemme, vil den dype stemmen kunne føles fremmed og uvant. Oppfølging hos logoped og støtte fra foreldre, venner og lærere er viktig for å få den nye stemmen stabil i spontantale. Dersom de følelsesmessige faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastlåste, kan det være aktuelt å henvise til psykolog eller fysioterapeut.

Granulom

Hva er granulom?

Et granulom er en hvitlig, blomkålaktig utvekst som sitter helt bakerst i bruskspalten på stemmebåndene. Granulom kan oppstå på det ene stemmebåndet eller på begge stemmebånd, og størrelsen vil kunne variere.

Symptomer

Symptomer på granulom er gjerne en luftfylt stemme med innslag av støy/skurr (heshet). Dersom granulom opptrer sammen med sure oppstøt (refluks) og kontaktsår, vil personen kunne kjenne halsbrann og sårhet i halsen.

Årsaker

Årsakene til granulom er vanligvis en følge av intubasjon. Når man blir intubert, 
legges en tynn surstoffslange ned mellom stemmebåndene og videre ned i 
luftveiene. Denne slangen kan gi irritasjoner bakerst i stemmespalten og det tynne slimhinnelaget som dekker stemmebåndene (epitellaget) kan danne granulasjonsvev. Granulomvekst har ofte sammenheng med hvor lenge personen har vært intubert. I de fleste tilfeller blir det spontanbedring etter noen uker. Granulomer kan også forekomme ved stemmevansken kontaktsår og sure oppstøt eller ved feil bruk av stemmen.

Rådgiving/oppfølging

Granulom kan opereres, men øre-, nese-, halslegene vil være restriktive med 
operasjon fordi granulomvev lett kommer tilbake. Granulomet vil vanligvis gå bort av seg selv. Logopedisk rådgiving/oppfølging kan være nyttig. Her er det viktig å tenke myk stemmebruk, følge råd for god stemmepleie og sette inn tiltak for å bli kvitt eventuell sure oppstøt: 
  • Medisiner (med eller uten resept).
  • Unngå å spise feit, krydret eller syreholdig mat/drikke seint på kvelden (eks. kaffe, vin, sjokolade).
  • Regulere sovestillingen ved å heve hodegjerdet på sengen (da kommer det mindre syre opp i spiserøret).
  • Forsøke å ligge på venstre side når man skal sove, slik at tyngdepunktet til magesekken hindrer magesyre så lett kommer opp i spiserøret. 

Kontaktsår

Hva er kontaktsår?

Kontaktsår er rødmende utvekster i slimhinnen bakerst i bruskspalten på stemmebåndene. De kan opptre på ett eller begge stemmebånd. Det kan også bli et «sårkrater» på den ene siden av stemmebåndet og en utvekst (granulom) på motsatt side. 

Symptomer

Symptomer på kontaktsår kan være at stemmen blir dyp, ru og hes. Noen kan også oppleve sårhet og svie bak i halsen.

Årsaker

Årsakene til kontaktsår er vanligvis sure oppstøt (refluks). Irritasjon av 
stemmebåndene i forbindelse med operasjon (intubasjon), eller feil bruk av stemmen ved at stemmeleiet presses for dypt ned, kan også være utløsende årsaker. Røyk, alkohol og irritasjon fra mye kremting og hosting kan også spille inn.

Rådgiving/oppfølging

Det viktigste tiltaket er å få refluks under kontroll ved hjelp av medisiner. Ved å heve hodeenden på senga og forsøke å ligge på venstre side når en skal sove, vil en kunne hindre at magesyre kommer opp i spiserøret og skaper problemer. Livsstilsendringer vil også kunne virke positivt inn på refluks: 
  • unngå å spise krydret, feit eller syreholdig mat før en skal legge seg. 
  • vektreduksjon og bedre stresshåndtering. 

Logopedisk oppfølging av barn med stemmebåndsknuter

Heshet er vanlig hos barn. Som oftest skyldes denne hesheten at barnet:
  • snakker mye
  • høyt stemmevolum
  • presser stemmen i roping, skriking og sang
Når et barn får logopedisk oppfølging på grunn av stemmebåndsknuter, kan logopeden opprette et samarbeid med hjem, skole og skolefritidsordninger. Fellesmøter kan avtales.

Tiltak:

  • Foreldre/foresatte oppfordres til å gjøre ulike avtaler med barnet hjemme, f. eks. at både voksne og barn bare bruker «innestemme». Dette betyr at det ikke er lov til å rope eller skrike inne i huset. Barn imiterer ofte de voksne og det er derfor viktig at foreldrene/foresatte er gode rollemodeller.
  • Foreldre/foresatte/logoped kan lage en kontrakt med barnet der man blir enige om noen punkter som barnet skal jobbe med i en tidsbegrenset periode (f. eks 6 uker). Dette kan være: Unngå å rope/skrike, ta pause fra kor/fotball/ishockey, snakke på en mykere måte.
  • Når barnet bruker stemmen på en god måte, kan atferden belønnes, for eksempel: samle klistremerker på ei liste som henges på kjøleskapsdøra, tur til Tusenfryd, e.l. 
  • Barnet kan tegne for å bevisstgjøre sin egen stemmebruk, f. eks.: «Her bruker jeg stemmen på en god måte». «Her roper og skriker jeg og belaster stemmen min for mye».
  • Avspenning, progressiv avspenning (stramme bestemte kroppsdeler i 5-6 sekunder, for så å slappe helt av), kan både gjøres med logopeden og i hjemmet. Høytlesing for barnet kan også brukes bevisst for å roe ned barnet.
  • Stemmeøvelser hos logoped tar sikte på bevisstgjøre barnet på hvordan det kan bruke stemmen på en myk og mindre belastende måte. Denne stemmebruken kan så overføres til spontantale. 
Det er fornuftig å avtale et visst antall timer med barnet/foreldrene. På denne måten kan barnet/foreldrene oppmuntres til å gjøre det beste ut av timene som er avsatt. Har man et visst antall timer, er det også lettere å få til en strukturert opplegg som ikke glir ut.

Til slutt kan det være greit å minne om at stemmebåndsknuter ikke er en ondartet tilstand. Har et barn fått stemmebåndsknuter, skal det bare litt feilbruk til hver dag for å opprettholde knutene (f. eks rope på fotballbanen, men ellers belaste stemmen lite i løpet av dagen). Stemmeatferden hos barn er vanligvis ubevisst. Det skal mye tålmodighet og motivasjon til for at barn skal kunne endre stemmebruken. De er avhengig av god støtte fra de voksne. Opplever logopeden at tiltak ikke blir fulgt opp i hjemmet og at barnet ikke er motivert, er det lite sannsynlig at barnet vil oppleve særlig bedring. Da bør en heller ta pause noen måneder og se hvordan det hele utvikler seg. Kanskje kan en starte opp igjen dersom tilstanden forverres, eller hvis barnet/foreldrene er mer motiverte. Man kan også stille spørsmål om i hvor stor grad hesheten hindrer barnet hindrer barnet i verbal aktivitet. 

Papillomer

Hva er papillomer?

Papillomer tilhører en virusgruppe som blir betegnet som human papilloma virus (HPV). De opptrer som små, knudrete og vortelignende utvekster i slimhinnen enten på, over eller under stemmebåndene. 

Symptomer

Symptomer på papillomer er først og fremst hes og luftfylt stemme. I starten gir papillomer få andre symptomer, men dersom tilstanden forverrer seg, vil personen ofte måtte presse fram stemmen. Dermed kan det bli tungt å snakke, og personen kan bli sliten i stemmen og få ubehag i halsen. Ved mye papillomvekst vil puste-kapasiteten bli nedsatt da utvekstene hindrer god luftpassasje. 

Årsaker

Papillomer er en sjelden stemmevanske og man antar at denne vansken skyldes 
virus (medfødt eller ervervet). Tilstanden kan opptre både hos barn og hos voksne. 

Rådgiving/oppfølging

Logopedisk rådgiving/oppfølging alene vil ikke kunne avhjelpe denne stemme-
vansken. En god grunnregel er at man alltid får henvisning til øre-, nese-, 
halsundersøkelse dersom stemmen er hes uten forklarlig grunn. Papillomer må alltid fjernes kirurgisk fordi de kan spre seg og dermed blokkere luftveiene. En del pasienter må opereres flere ganger. Dette fører ofte til hesere stemmekvalitet fordi slimhinnen på stemmebåndene blir stivere på grunn av arrvevet som oppstår. Det er viktig å skille ut denne tilstanden ved en 
øre-, nese-, halsundersøkelse fordi stemmekvaliteten kan minne om hesheten ved andre stemmediagnoser. 

Polypp

Hva er en polypp?

En polypp er en godartet, væskefylt utvekst som sitter på randen av stemmebåndets fremre eller midtre tredjedel. Den kan være fast eller myk og variere i størrelse. Den er gjerne litt større og mer «glassaktig» i formen enn en knute. Polyppen kan være bredbaset og sitte nær slimhinnen eller være festet til stemmebåndet via en stilk. Som regel sitter polyppen på et stemmebånd (unilateralt), men den kan også opptre på begge stemmebånd (bilateralt).

Symptomer

Skurrete og hes stemmekvalitet er et av de vanligste hørbare symptomene på at man har fått polypp på et stemmebånd. På grunn av utveksten vil stemmebåndene svinge uregelmessig og stemmen høres derfor skurrete ut. Stemmekvaliteten vil variere ut fra størrelsen på polyppen og hvor den sitter. Dersom polyppen er stor, vil noen kunne få hørbar innpust og nedsatt pustekapasitet. 

Årsaker

Det er noe usikkert hvorfor polypper oppstår, man antar at det skyldes:  
  • mye belastning av stemmebåndene (tale og sang)
  • forkjølelse med mye harking og hosting 
Dersom stemmebåndene blir utsatt for hard belastning, kan det oppstå små, mikroskopiske blødninger i slimhinnen. Ut fra en slik liten blødning kan det danne seg en polypp.

Rådgiving/oppfølging

Vanligvis vil en anbefale å fjerne polyppen kirurgisk, men noen ganger vil legen 
avvente situasjonen for å se om tilstanden endrer seg. Logopedisk 
rådgiving/oppfølging vil alltid kunne være nyttig. Klienten kan få råd og veiledning for å unngå feil bruk og overbelastning av stemmen. Dette er også viktig dersom polyppen fjernes kirurgisk.

Recurrensparese

Hva er recurrensparese?

Recurrensparese oppstår ved at nervetilførselen til ett eller begge stemmebånd er nedsatt. Dermed lukkes ikke stemmebåndene godt nok sammen under fonasjon og det oppstår en stor eller liten glipe mellom stemmebåndene. Dersom nervetilførselen er helt opphørt, kalles det paralyse.

Symptomer

Når nervetilførselen til et eller begge stemmebånd blir skadet, blir stemmekvaliteten gjerne preget av mye luftlekkasje, støy/skurr (heshet), press, stemmebortfall (afoni) og dobbelstemme (diplofoni). Stemmen vil også kunne være kraftløs slik at det blir vanskelig å sette på nok styrke. I hovedsak kan man skille mellom to tilstander. Dersom det paretiske stemmebåndet står inn mot midtlinjen av stemmespalten, vil stemmekvaliteten bli tilfredsstillende, men innpusten tyngre og noe nedsatt. Om det paretiske stemmebåndet står langt fra midtlinjen, vil stemmekvaliteten bli merkbart dårligere, men innpusten god.

Årsaker

Recurrensparese oppstår fordi recurrensnerven blir skadet eller ødelagt. Dette kan skje i forbindelse med kirurgiske inngrep på halsen/brystet, virusinfeksjoner,  eller at nerven blir liggende i klem (svulster eller hevelser som trykker på nerven). 
Recurrensparese kan også oppstå uten kjent årsak (idiopatisk). 

Rådgiving/oppfølging 

Logopedisk rådgiving/oppfølging ved recurrensparese vil variere ut fra hvilken type parese man har. Dersom avstanden mellom stemmebåndene er relativt liten (paramedian stilling), vil logopediske stemmeøvelser kunne gi bedre stemmebåndslukke ved at det friske stemmebåndet kompenserer og legger seg nærmere midtlinjen. Dersom avstanden mellom stemmebåndene er relativt stor (abduksjonsstilling), trenger personen kirurgisk behandling. Flere operasjonsteknikker er tilgjengelige. Stort sett må det gå ca et halvt til ett år før en vil gjøre noe kirurgisk inngrep, for eksempel thyroplastikk eller injeksjon med hyaluronsyre eller hydroksylapatitt (Radiesse). 

Man kan også få skade på nerven som regulerer tonehøyden i stemmen, nervus 
Superior. Da vil det være aktuelt å undersøke med elektromyografi (EMG) for å se om det er noen nerveaktivitet igjen i denne muskulaturen. 

Dersom nerven til stemmebåndene ikke er permanent skadet, vil nerveaktiviteten i mange tilfeller komme gradvis tilbake av seg selv, og stemmen vil fungere helt eller delvis som før.

Kirurgisk behandling ved recurrensparese

Vanligvis vurderer man ikke kirurgiske behandling før det har gått ca et år etter at en recurrensparese har inntruffet. En spontan bedring av nervefunksjonen kan skje i løpet av noen måneder slik at stemmen normaliseres. Unntaket er når klienten har hatt en operasjon og recurrensnerven er kuttet over. I slike tilfeller kan man vurdere kirurgisk behandling før det har gått et år dersom det andre stemmebåndet ikke kompenserer godt nok for luftlekkasjen. 
Klienter som skal vurderes med tanke på kirurgiske inngrep, bør henvises til 
øre-, nese-, halsavdelinger som tilbyr kirurgisk behandling ved recurrensparese, for eksempel Oslo universitetssykehus Rikshospitalet eller Haukeland universitets-sykehus i Bergen.

Thyroplastikk

Brukes i de tilfeller der det ene stemmebåndet står langt fra midtlinjen 
(paramedian stilling). På grunn av stor åpning mellom stemmebåndene, blir
stemmekvaliteten dårlig med mye lekkasje, heshet, skurr og eventuelt diplofoni (dobbelstemme). Pusten kan bli påvirket ved at pusteåpningen blir noe redusert.
Operasjonen foregår i lokalbedøvelse og i våken tilstand. Kirurgen skjærer ut en
liten luke i skjoldbrusken og setter inn en kloss som skyver det paretiske 
stemmebåndet inn mot midtlinjen. Dermed får stemmebåndene god adduksjon
(lukke) ved fonasjon, og stemmekvaliteten blir bedre. Etter operasjonen kan 
stemmen høres normal ut i spontantale, men det kan være vanskelig å sette kraft på stemmen. Det kan også være slitsomt å snakke lenge av gangen eller synge som før. Etter operasjon med thyroplastikk er det viktig med stemmehvile i ca fire dager.

Injeksjon med hyaluronsyre

Denne syren finnes naturlig i kroppen vår, men produseres også syntetisk (teknisk). Injeksjonen foregår i våken tilstand. Pasienten lokalbedøves med Xylocain spray eller damp. Hyaluronsyren sprøytes inn ved hjelp av en tynn nål lateralt i det paretiske stemmebåndet slik at det blir tykkere. Også dette stoffet blir absorbert av kroppen og vanlig effekt etter innsprøyting er 3-5 måneder. Dersom denne injeksjonen har vært vellykket, vil kirurgen vurdere injeksjon med hydroksylapatitt neste gang.

Injeksjon med hydroksylapatitt (Radiesse)

Hydroksylapatitt er et tykkere og seigere stoff enn hyaluronsyre. Kirurgen må 
bruke en tykkere nål og derfor utføres denne injeksjonen i en lett narkose. 
Pasienten kan skrives ut fra sykehuset samme dag. Dette stoffet sitter lengre i stemmebåndet, og pasienten kan ha god effekt i ca 1-2 år.
Ved alle injeksjoner er det viktig at klienten har stemmehvile i ca to dager etter 
operasjonen. Hvis ikke, kan noe av stoffet som er sprøytet inn, sive ut igjen, og 
effekten kan bli dårlig.

Refluks

Hva er refluks?

Refluks er det samme som halsbrann og/eller sure oppstøt. 

Symptomer

Når den sterke magesyren kommer opp i spiserøret vil man kjenne det i form av svie i brystet, verk i magen eller som vond smak i munnen. Magesyren kan også gli ned i strupen og irritere stemmebåndene slik at disse blir hovne og irriterte. Stemmen kan da bli hes.

Årsaker og tiltak

  • En slapp lukkemuskel fra magesekken og til spiserøret vil hos mange gi refluks.
  • Økt stressnivå fremkaller ofte refluks. Forsøk om du klarer å mestre stress på en bedre måte (roe ned aktivitetsnivået, avspenning, etc.).
  • Overvekt gir økt risiko for refluks. Vektreduksjon vil kunne bedre plagene. Mange gravide utvikler halsbrann og sure oppstøt under svangerskapet og vil bli kvitt plagene når de har født. 
  • Mat med høyt fett- og sukkerinnhold og/eller mat som er sterkt krydret kan gi refluks. Det samme gjelder drikke som kaffe, brus og juice. Unngå å spise og drikke noen timer før du legger deg. Hos enkelte kan det være ulike type mat som trigger slike plager.
  • For å hindre at magesyre kommer opp i spiserøret når du ligger og sover, kan du bygge opp hodeenden på senga (for eksempel ved at du legger en 5 cm tykk bok under hvert bein). Forsøk også om du kan venne deg til å ligge på venstre side av kroppen. Magesekken er på venstre side og ved å ligge slik, vil tyngdekraften gjøre at magesyren ikke så lett kommer opp i spiserøret. Unngå også å spise seine måltider.
Plages du med refluks, kan du kjøpe ulike syrenøytraliserende produkter på 
apoteket. Det er uheldig å gå med ubehandlet refluks over tid da dette kan gi betennelse i spiserøret. Dersom plagene vedvarer mer enn to-tre uker, bør du oppsøke lege. Du vil da kunne bli utredet videre for plagene dine og eventuelt få reseptbelagte medisiner som gir god effekt. 

Spastisk dysfoni

Hva er spastisk dysfoni?

Spastisk dysfoni er en krampelignende tilstand i stemmebåndsmuskulaturen. Det er to hovedtyper av spastisk dysfoni: adduktortype og abduktortype. Det kan også finnes blandingstyper, gjerne med innslag av tremor (se eget infoark). 

Symptomer

Adduktortype er den vanligste formen for spastisk dysfoni. Stemmebåndene presses for hardt sammen når de vibrerer, og stemmekvaliteten blir krampaktig og hakkete. Det oppstår også korte fonasjonsstopp. Ofte kan det være innslag av normal stemmekvalitet. En øre-, nese-, halsundersøkelse viser som regel upåfallende forhold i strupen.
Ved abduktortype skjer det motsatte. Fordi musklene som åpner stemmespalten blir for aktive, vil stemmekvaliteten bli mer luftfylt og preget av bortfall av stemmen (afoni). På grunn av fonasjonsstopp vil stemmen bli stakkatopreget. Ved øre-, nese-, halsundersøkelse vil man kunne se at stemmebåndene har vansker med å lukke seg under stemmedanning.
De ulike formene for spastisk dysfoni vil kunne variere og personen vil kunne merke stor forskjell ut fra dagsform, stemmebelastning, stress, søvn, osv. Personer med denne typen stemmevanske forteller ofte at de blir svært slitne både i halsen, brystet og hodet av å snakke.

Årsaker

Årsaken til denne stemmevansken er ukjent. En teori er at det skyldes signal-
forstyrrelser fra basalgangliene i hjernen som fører til at stemmebåndsmusklene opptrer spasmelignende. Forhold som virus, stress og psykiske faktorer kan også spille inn.

Stemmebåndsknuter

Hva er stemmebåndsknuter?

Stemmebåndsknuter kan best sammenlignes med hevelser på stemmebåndene. Knutene er en godartet vevsreaksjon som oppstår rett overfor hverandre på 
overgangen mellom midtre og fremre tredjedel av hvert stemmebånd. 

Symptomer

Et kjennetegn ved stemmebåndsknuter er at stemmen høres hes og luftfylt ut. Jo større knutene er, desto hesere blir stemmen. Knutene gjør at stemmebåndene ikke lukker godt nok slik at luft «siver» ut når stemmebåndene vibrerer. Knutene i seg selv gir ikke noen smertefølelse, men man kan likevel bli sliten i stemme og hals fordi stemmen må presses fram.

Årsak

Stemmebåndsknuter oppstår fordi stemmebåndene er blitt utsatt for stor 
belastning ved f.eks. kraftig stemmebruk som roping eller høy sang. Knutene kan variere i størrelse. Nye knuter er gjerne bløte og bredbasete, mens knuter som har vart over lang tid, blir harde og mer knottaktige. Personer som bruker stemmen mye, er ekstra utsatt (barn, lærere, sangere, skuespillere). Ofte vil personligheten virke inn på måten man bruker stemmen på. Er man utadvendt og snakker mye, og med høyt volum er stemmen mer utsatt. 

Rådgiving/oppfølging

Bløte og bredbasete stemmebåndsknuter kan gå tilbake dersom man i en periode: demper volum på stemmen, snakker mindre og unngår å presse stemmen i et høyt stemmeleie. Logopediske øvelser som fonasjon i rør, friksjonslyder og resonansøvelser er fine å bruke og vil samtidig gi en bevisstgjøring om mykere stemmebruk, også når stemmebåndsknutene er borte. Harde og knottaktige knuter kan fjernes kirurgisk dersom det er behov for det.

Stemmetretthet

Hva er stemmetretthet?

Stemmetretthet er en funksjonell stemmevanske som har sammenheng med 
uhensiktsmessig bruk av stemme og pust. Forhøyet muskelspenning i strupe, svelg, hals og/eller pust kan føre til ubehag, smerter og tretthet ved stemmebruk. Ved øre-nese-halsundersøkelse kan man ikke påvise organiske forandringer eller skader på stemmebåndene. Vansken blir også kalt fonasteni. Direkte oversatt betyr ordet fonasteni lydsvakhet (fon=lyd, asteni=svakhet). Tidligere ble stemmetretthet kalt prestesyke. Stemmetretthet kan defineres som en kronisk, økende tretthetsfornemmelse i stemmen ved stemmebruk. 

Symptomer

Stemmetretthet er en subjektiv følt vanske som er sammensatt av mange faktorer, slik som: mye stemmebelastning, stress, spenninger i pust og kropp og/eller for dårlig stemmeteknikk. Et eksempel kan være læreren som har god stemme i sommerferien, men som blir verre igjen utover i skoleåret. Symptomene er ofte at man blir fort i sliten i stemmen og at stemmen blir mer kraftløs og klangfattig etter hvert som den brukes. Stemmen blir som regel dårligere mot slutten av dagen eller uka. Noen opplever kremtetrang og «klump-i-halsen» følelse når de svelger. Andre igjen føler at de er tørre i halsen og at stemmen er sår og svak. I enkelte tilfeller kan spenningene i halsen være så smertefulle at det oppleves som «kniver skjærer i strupen». 

Årsaker

Årsakene til stemmetretthet er sammensatte. Den aktuelle stemmebelastningen samt stress og emosjonelle faktorer spiller ofte inn. En halsinfeksjon eller forkjølelse kan også være en utløsende faktor. Engstelse for å miste stemmen helt eller tanker om at stemmen aldri blir bra igjen, kan være tilstede. Dette gjør at personen spenner musklene ytterligere. Det er gjerne personer i stemmekrevende yrker som får denne stemmevansken. Dersom man bruker stemmen i et for lyst og presset stemmeleie, kan dette føre til en for stor belastning av spesielt ytre strupemuskulatur og føre til stemmetretthet. 

Rådgiving/oppfølging

Dersom man har hatt problemer med stemmen i to-tre uker, bør man gå til legen (helst en øre-, nese-, halslege) for å få sjekket at alt er i orden. Hvis man får vite at stemmevansken er funksjonelt betinget, bør man oppsøke en logoped. Logopeden kan veilede til en bedre stemmeteknikk som innebærer at man lærer å utnytte pust, støtte, klang og styrke bedre. Det er også viktig at personen finner ut av hvilke psykiske og fysiske faktorer som påvirker stemmen negativt og lærer seg å lytte bedre til kroppens signaler. Er man sliten i stemme og kropp, trenger man hvile. Er man forkjølet og har vondt i halsen, bør man snakke minst mulig. Mange vil kunne ha god nytte av å lære seg ulike avspenningsteknikker som kan brukes i en aktiv og stressende hverdag. Det er mulig å bli kvitt stemmetretthet. Dette er avhengig av god veiledning fra en logoped og at personen er i stand til å endre sin stemmeatferd og faktorer som virker negativt inn på stemmen.

Sulcus glottidis

Hva er sulcus glottidis?

Sulcus glottidis er en langsgående fure eller «grøft» langs kanten på det ene eller begge stemmebåndene. Lengden og dybden av furen vil variere.

Symptomer

På grunn av den langsgående furen er slimhinnelaget noe redusert og blir ofte 
stivere og mindre elastisk. Dette fører til uregelmessige stemmebåndssvingninger og stemmekvaliteten blir gjerne luftfylt med innslag av heshet (støy/skurr). Stemmen blir ofte dypere, og det kan bli vanskelig å sette kraft på stemmen.

Årsaker

Sulcus glottidis er en sjelden stemmevanske og årsaken er usikker. Noen mener at tilstanden kan være medfødt, eller at den oppstår fordi en cyste har sprukket og dermed dannet grunnlag for den langsgående furen. Andre igjen hevder at det kan skyldes en feilutvikling eller er forårsaket av traume og feil bruk/overbelastning av stemmen.

Oppfølging/rådgiving

Logopedisk oppfølging alene vil ikke kunne avhjelpe denne stemmevansken. Det er prøvd ut ulike kirurgiske teknikker for å behandle sulcus glottidis, men en 
operasjon vil ikke nødvendigvis kunne gi normal stemme. En kirurgisk teknikk går ut på å forsøke å løsne på furen, slik at slimhinnen på stemmebåndene vibrerer på en bedre måte. I den logopediske oppfølgingen er det viktig å få klienten til å bruke stemme, pust og resonansrom på en best mulig måte.

Tremor

Hva er tremor?

Tremor betyr ufrivillige skjelvinger i ulike muskelgrupper. Tilstanden kan opptre isolert i en muskelgruppe, eller i flere kroppsdeler som hode, nakke, hender, tunge eller strupe. Tremoren kan opptre når den aktuelle kroppsdel brukes, eller være til stede også ved hvile. 

Symptomer

Stemmekvaliteten ved tremor høres skjelvende ut fordi grunntonen til stemmen blir ustabil. Den skjelvende stemmekvaliteten kommer mest fram når personen forsøker å holde en lang tone på en vokallyd. Stemmen kan også få innslag av press, at den blir hes og at stemmelyden blir brutt. Ved øre-, nese-, 
halsundersøkelse kan man se skjelvende bevegelser i for eksempel tunge, ganesegl, strupelokk og strupe. Tremor på stemmen kan opptre isolert men også være tilstede ved stemmevansken spastisk dysfoni (se eget infoark). 

Årsaker

Denne stemmevansken er nevrologisk betinget. Starten er oftest gradvis, og det er flest personer i 50- og 60-årene som får denne vansken.

Oppfølging/rådgiving

Det er foreløpig ikke funnet noen god medisinsk behandling for tremor. Behandling med botulinum toxin (Botox) kan prøves ut, men effekten er usikker. Betablokkere kan ha positiv effekt hos enkelte pasienter som har tremor. Logopedisk behandling vil kunne hjelpe personen å mestre stemmevansken bedre. Fokus i behandlingen vil være bevisstgjøring av egen pust og stemmebruk og det å snakke i korte ytringer (når setningene blir for lange, blir tremoren mer hørbar). Ulike resonans- og nasaløvelser med klangplassering foran i nese og munn kan også prøves ut.

Side 1 av 1