Ulike stemmediagnoser

Fistelstemme

Hva er fistelstemme?

Fistelstemme, puberfoni eller mutasjonsstemme brukes vanligvis for å beskrive vansker som oppstår i forbindelse med stemmeskiftet hos unge gutter. Selv om de anatomiske forholdene i strupehodet ligger til rette for en normal mannsstemme, bruker ungdommen/den voksne sin lyse guttestemme. 

Symptomer

Fistelstemmen høres ofte ustabil ut med innslag av registerbrudd ved at stemmen knekker/brister. Stemmen vil knekke ned mot et naturlig og dypere stemmeleie, fordi det fysiologisk ligger til rette for at denne stemmen skal tas i bruk. Stemmen er ofte litt luftfylt, monoton og kan ha et «glassaktig» preg. 
Stemmens frekvens vil variere, men ligger gjerne i gutte-/kvinneregister (200-350 Hz), eller i et noe lavere mellomregister. Fistelstemmen vil mangle kraft og klang. Strupehodet er som regel høytstilt i halsen og ved øre-, nese-, halsundersøkelse vil en ofte se stramme stemmebånd med nedsatte svingninger (glottisbølger). 

Årsaker

Årsaker til fistelstemme kan være sammensatt. Psykososiale forhold som 
forventninger og usikkerhet knyttet til det å bli voksen, eller det å være først ute i klassen med dyp stemme, kan være utslagsgivende. Fistelstemmen kan så opprettholdes fordi det blir en mønster å bruke stemmen på denne måten. Unge jenter kan også få fistelstemme. Stemmen blir da liggende i et for lyst stemmeleie. Årsaken skyldes som regel emosjonelle forhold. 

Rådgiving/oppfølging

Logoped følger opp en bruker med fistelstemme med rådgivning/samtale og ulike stemmeøvelser der en jobber for å få fram den naturlige, dype mannsstemmen. En bør prøve ut fonasjon i rør-metoden. Host og knirk kan forsøkes for å dra stemmen over i den dype stemmen. Ulike tøynings- og strupesenkende øvelser og massasje for å senke strupehodet kan også prøves ut.
Ved overgang til en ny, dypere stemme, vil den dype stemmen kunne føles fremmed og uvant. Oppfølging hos logoped og støtte fra foreldre, venner og lærere er viktig for å få den nye stemmen stabil i spontantale. Dersom de følelsesmessige faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastlåste, kan det være aktuelt å henvise til psykolog eller fysioterapeut.

Side 6 av 18