Ulike stemmediagnoser

Recurrensparese

Hva er recurrensparese?

Recurrensparese oppstår ved at nervetilførselen til ett eller begge stemmebånd er nedsatt. Dermed lukkes ikke stemmebåndene godt nok sammen under fonasjon og det oppstår en stor eller liten glipe mellom stemmebåndene. Dersom nervetilførselen er helt opphørt, kalles det paralyse.

Symptomer

Når nervetilførselen til et eller begge stemmebånd blir skadet, blir stemmekvaliteten gjerne preget av mye luftlekkasje, støy/skurr (heshet), press, stemmebortfall (afoni) og dobbelstemme (diplofoni). Stemmen vil også kunne være kraftløs slik at det blir vanskelig å sette på nok styrke. I hovedsak kan man skille mellom to tilstander. Dersom det paretiske stemmebåndet står inn mot midtlinjen av stemmespalten, vil stemmekvaliteten bli tilfredsstillende, men innpusten tyngre og noe nedsatt. Om det paretiske stemmebåndet står langt fra midtlinjen, vil stemmekvaliteten bli merkbart dårligere, men innpusten god.

Årsaker

Recurrensparese oppstår fordi recurrensnerven blir skadet eller ødelagt. Dette kan skje i forbindelse med kirurgiske inngrep på halsen/brystet, virusinfeksjoner,  eller at nerven blir liggende i klem (svulster eller hevelser som trykker på nerven). 
Recurrensparese kan også oppstå uten kjent årsak (idiopatisk). 

Rådgiving/oppfølging 

Logopedisk rådgiving/oppfølging ved recurrensparese vil variere ut fra hvilken type parese man har. Dersom avstanden mellom stemmebåndene er relativt liten (paramedian stilling), vil logopediske stemmeøvelser kunne gi bedre stemmebåndslukke ved at det friske stemmebåndet kompenserer og legger seg nærmere midtlinjen. Dersom avstanden mellom stemmebåndene er relativt stor (abduksjonsstilling), trenger personen kirurgisk behandling. Flere operasjonsteknikker er tilgjengelige. Stort sett må det gå ca et halvt til ett år før en vil gjøre noe kirurgisk inngrep, for eksempel thyroplastikk eller injeksjon med hyaluronsyre eller hydroksylapatitt (Radiesse). 

Man kan også få skade på nerven som regulerer tonehøyden i stemmen, nervus 
Superior. Da vil det være aktuelt å undersøke med elektromyografi (EMG) for å se om det er noen nerveaktivitet igjen i denne muskulaturen. 

Dersom nerven til stemmebåndene ikke er permanent skadet, vil nerveaktiviteten i mange tilfeller komme gradvis tilbake av seg selv, og stemmen vil fungere helt eller delvis som før.

Kirurgisk behandling ved recurrensparese

Vanligvis vurderer man ikke kirurgiske behandling før det har gått ca et år etter at en recurrensparese har inntruffet. En spontan bedring av nervefunksjonen kan skje i løpet av noen måneder slik at stemmen normaliseres. Unntaket er når klienten har hatt en operasjon og recurrensnerven er kuttet over. I slike tilfeller kan man vurdere kirurgisk behandling før det har gått et år dersom det andre stemmebåndet ikke kompenserer godt nok for luftlekkasjen. 
Klienter som skal vurderes med tanke på kirurgiske inngrep, bør henvises til 
øre-, nese-, halsavdelinger som tilbyr kirurgisk behandling ved recurrensparese, for eksempel Oslo universitetssykehus Rikshospitalet eller Haukeland universitets-sykehus i Bergen.

Thyroplastikk

Brukes i de tilfeller der det ene stemmebåndet står langt fra midtlinjen 
(paramedian stilling). På grunn av stor åpning mellom stemmebåndene, blir
stemmekvaliteten dårlig med mye lekkasje, heshet, skurr og eventuelt diplofoni (dobbelstemme). Pusten kan bli påvirket ved at pusteåpningen blir noe redusert.
Operasjonen foregår i lokalbedøvelse og i våken tilstand. Kirurgen skjærer ut en
liten luke i skjoldbrusken og setter inn en kloss som skyver det paretiske 
stemmebåndet inn mot midtlinjen. Dermed får stemmebåndene god adduksjon
(lukke) ved fonasjon, og stemmekvaliteten blir bedre. Etter operasjonen kan 
stemmen høres normal ut i spontantale, men det kan være vanskelig å sette kraft på stemmen. Det kan også være slitsomt å snakke lenge av gangen eller synge som før. Etter operasjon med thyroplastikk er det viktig med stemmehvile i ca fire dager.

Injeksjon med hyaluronsyre

Denne syren finnes naturlig i kroppen vår, men produseres også syntetisk (teknisk). Injeksjonen foregår i våken tilstand. Pasienten lokalbedøves med Xylocain spray eller damp. Hyaluronsyren sprøytes inn ved hjelp av en tynn nål lateralt i det paretiske stemmebåndet slik at det blir tykkere. Også dette stoffet blir absorbert av kroppen og vanlig effekt etter innsprøyting er 3-5 måneder. Dersom denne injeksjonen har vært vellykket, vil kirurgen vurdere injeksjon med hydroksylapatitt neste gang.

Injeksjon med hydroksylapatitt (Radiesse)

Hydroksylapatitt er et tykkere og seigere stoff enn hyaluronsyre. Kirurgen må 
bruke en tykkere nål og derfor utføres denne injeksjonen i en lett narkose. 
Pasienten kan skrives ut fra sykehuset samme dag. Dette stoffet sitter lengre i stemmebåndet, og pasienten kan ha god effekt i ca 1-2 år.
Ved alle injeksjoner er det viktig at klienten har stemmehvile i ca to dager etter 
operasjonen. Hvis ikke, kan noe av stoffet som er sprøytet inn, sive ut igjen, og 
effekten kan bli dårlig.

Side 12 av 18