Til hovedinnhold

Stemmevansker

ILO og EILO

Induced laryngeal obstruction (ILO) er en samlebetegnelse for ulike pustevansker hvor man får problemer med å puste inn. En undergruppe av ILO kalles EILO (exercised induced laryngeal obstruction) og innebærer at pustevanskene utløses ved fysisk anstrengelse.

Både ILO og EILO kan oppstå på to nivåer i strupen: Enten på stemmebåndsnivå ved at stemmebåndene lukker seg i stedet for å åpne seg ved innpust, og/eller ved en sammendragning av nivået over stemmebåndene (det supraglottiske nivå). EILO utløses som oftest på nivået over stemmebåndene.

Ved å gjøre en CLE-test kan man kategorisere graden av sammendragningen på stemmebåndsnivå og/eller nivået over stemmebåndene.

ILO og EILO blir ofte feildiagnostisert som astma, men utprøving av astmamedisiner har ingen effekt. Ca 30-40% av de som har ILO/EILO har blitt diagnostisert med astma og blir medisinert for dette. ILO/EILO kan oppstå hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er størst blant kvinner i 12-20 års alderen.

De fleste som får EILO er aktive idrettsutøvere, og det oppstår oftest i forbindelse med fysiske anstrengelser som intervalltrening, konkurranser, hard trening og høy puls. Vansken øker når aktiviteten intensiveres. Særlig utsatte grupper er utøvere innen vinter- og ballidretter, samt svømming.

Noen har både ILO og EILO. EILO utløses da ved fysisk anstrengelse, mens ILO utløses når man ikke er fysisk aktiv, for eksempel ved ulike stressituasjoner og emosjonelle påkjenninger (for eksempel ved eksamen og prøver på skolen). Noen har også erfart at det er lettere å få EILO ved fysisk anstrengelse når de føler seg stresset og har spenning i kroppen, fordi dette virker inn på pusten.

Årsaken til pustevanskene, og hva som opprettholder dem, er trolig sammensatt. Det kan også være fysiske hindringer i strupen som fører til pustevanskene. Vansken kan også være sammensatt fordi kropp og følelser påvirker hverandre. Det er derfor viktig å få avklart dette hos en øre,- nese,- halsspesialist og ved en CLE-test. Et mindretall vil kunne få tilbud om et kirurgisk inngrep etter en slik undersøkelse. En del rapporterer at værforhold, tette rom, lukt, hoste og reflux ser ut til å kunne trigge pustevanskene.

Symptomer ved ILO og EILO oppleves som

  • at det snører seg i halsen
  • at det blir tungt å puste inn
  • hvese- og pipelyder (stridor)
  • vondt i brystet
  • stivhet i musklene, nummenhet og vondt i deler av kroppen
  • kvalme og/eller hodepine
  • hoste

Hos de fleste personer begynner pustevanskene gradvis, og varer som regel noen få minutter. Andre kan få akutte anfall, der det kan bli svært vanskelig å trekke inn luft. I disse tilfellene kan personen begynne å hyperventilere og eventuelt besvime. Varigheten av slike anfall er som regel 30 minutter til noen timer. Noen få gir uttrykk for at de kjenner at pusten er anstrengt hele tiden i våken tilstand, og at det er tungt å puste.

Logopedisk rådgiving og tiltak

I Statped veileder vi logopeder i Norge som jobber med personer med ILO og EILO. Logopedene bør ta utgangspunkt i å øke kunnskapen om ILO/EILO hos den som opplever pustevanskene, for å bidra til en bedre forståelse for hva som skjer i kroppen når pustevanskene oppstår.

Et viktig element i den logopediske tilnærmingen med de som har ILO og EILO er å skape økt bevissthet rundt eget pustemønster og oppøving av en mer hensiktsmessig pusteteknikk både i hvile og i fysisk aktivitet. Ved å fokusere på utpust og avspenning i pustemusklene, opplever mange at det blir lettere å få kontakt med den dype pusten.

Logopeden jobber med puste- og avspenningsteknikker, både gjennom bevisstgjøring og praktiske øvelser. Prosessen videre når den naturlige pusten er etablert, er å prøve pusten ut i ulike situasjoner. Det er viktig å starte i trygge omgivelser. Målet er at personen skal kunne anstrenge seg og få høy puls uten at pusten blir tung eller at det låser seg i strupen. Dette arbeider vi med steg for steg.

Logopeden bør samtidig ha fokus på at personen selv skal få en større bevissthet omkring samspillet mellom kroppslige reaksjoner, pust, følelser og atferd. Her blir det også viktig å inkludere alle arenaer hvor pustevanskene kan oppstå, f.eks. trening, skole og i hjemmet.

Informasjon omkring tilrettelegging må bli formidlet til lærere, trenere og foreldre. En samtale om å ta en pause fra konkurranse og/eller idrett, kan være nødvendig.

I disse sakene er det ikke alltid at logopeden kan løse dette alene. Et samarbeid med andre fagpersoner, som psykolog eller psykomotorisk fysioterapeut, kan være hensiktsmessig.

Martine, 16 år

Side 14 av 14