Til hovedinnhold

Stemmevansker

Nevrologiske stemmevansker

Nevrologiske stemmevansker skyldes at nervetilførselen til muskulaturen i strupen blir forstyrret eller ødelagt.

Recurrensparese

Recurrensparese oppstår ved at nervetilførselen til ett eller begge stemmebånd er nedsatt. Parese kan gi dårligere funksjon i både pust og stemme. Stemmekvaliteten blir gjerne preget av mye luftlekkasje, støy/skurr, press, stemmebortfall og dobbelstemme. Stemmen vil også kunne bli kraftløs slik at det er vanskelig å få nok styrke. Dersom det paretiske stemmebåndet står inn mot midtlinjen av stemmespalten, vil stemmekvaliteten bli tilfredsstillende, mens innpusten blir tyngre og noe nedsatt. Om det paretiske stemmebåndet står langt fra midtlinjen, vil stemmekvaliteten bli merkbart dårligere, mens innpusten er bedre. Dersom paresen rammer begge stemmebånd, blir pusten dårlig, mens stemmen kan være god. Når nervetilførselen blir kuttet, er det en paralyse.

Recurrens parese kan ramme både barn, unge og voksne. Paresen kan skje i forbindelse med kirurgiske inngrep, ved virusinfeksjoner, eller ved at svulster eller hevelser trykker på recurrensnerven. Recurrensparese kan også oppstå uten kjent årsak. Dersom nerven til stemmebåndene ikke er permanent skadet, vil nerveaktiviteten i mange tilfeller komme gradvis tilbake, og stemmen vil fungere mer eller mindre som tidligere.

Man kan også få skade på nerven som regulerer tonehøyden i stemmen, nervus Superior. Da vil det være aktuelt å undersøke med elektromyografi (EMG) for å se om det er nerveaktivitet igjen i muskulaturen.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Logopedisk oppfølging vil innebære å vurdere stemmekvaliteten og hvilke muligheter vedkommende har for å danne en funksjonell stemme. Stemmeøvelser som bidrar til å bedre stemmebåndslukket vil være viktig å prøve ut. Øvelser som gir en fremre klangplassering vil bedre mulighetene for en mer bærende stemme, og dermed gjøre det lettere å kommunisere. Det grunnleggende er å bevisstgjøre bruken av bukmusklene når man bruker stemmen. Derfor vil aktiv talepust være en god øvelse, og viktig for integrering i spontan tale.

Dersom man ikke får klang i stemmen bør kirurgisk behandling vurderes. Logopeden undersøker hvordan stemmen påvirker livet og hverdagen, og kan bidra i en tverrfaglig vurdering av kirurgisk inngrep. Etter eventuell injeksjon kan logopeden fortsette oppfølging dersom det er behov.

Spastisk dysfoni

Spastisk dysfoni karakteriseres av ufrivillige og spastiske muskelbevegelser i strupen mens man snakker. Det er to hovedtyper av spastisk dysfoni: adduktortype og abduktortype. Adduktor innebærer at stemmebåndene presses ufrivillig mot hverandre og det er ikke stemmebåndsvibrasjon. Talen kjennetegnes av at ordene blir kuttet eller vanskelig å påbegynne, taleflyten blir stakkatopreget og stemmen høres presset og anstrengt ut. Ved hvisking, sang og tale i høyt toneleie forekommer spasmene i mindre grad. Ved abduktor åpnes stemmebåndene ufrivillig. Da beveger stemmebåndene seg fra hverandre, det blir ingen vibrasjon og man mister muligheten for å danne vokaler. Det finnes også blandingstyper der muskler som både åpner og lukker er involvert. I tillegg kan det være innslag av tremor. Årsaken er ukjent, men i de fleste tilfeller viser forskning at det har nevrologisk bakgrunn. Personer med spastisk dysfoni av adduktortype vil få god effekt av behandling med botulinumtoxin (Botox). Ved abduktortypen er botoxbehandling mer usikker. Botox-behandlingen er i utgangspunktet ikke kurativ, men vil som oftest lette eller gi fravær av symptomer over noen måneder.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

Personer med spastisk dysfoni kan ha nytte av logopedisk oppfølging. Det blir viktig å redusere stress og stor kroppslig spenning i hverdagen. Fokuset vil være tre-delt; 1) å bli bedre kjent med hvordan man kan registrere spenning og slippe denne 2) å få stemmen til å resonnere fremme i masken 3) å bli bevisst på utpusten for å motvirke en høykostal pust. De ulike formene for spastisk dysfoni vil kunne variere og personen vil kunne merke stor forskjell ut fra dagsform, stemmebelastning, stress, søvn, osv. Rådgivning vil derfor ha fokus på hvordan man kan håndtere hverdagen.

Side 5 av 14