Tiltak og oppfølging av stemmevansker

Logopeden vurderer ulike tiltak på bakgrunn av utredningen og ut fra individuelle behov. Direkte tiltak er øvelser som kan bidra til bedre pust, støtte og en mer avspent og fleksibel strupemuskulatur. Indirekte tiltak innebærer å veilede og legge til rette for god stemmebruk.

I logopedisk stemmearbeid er det ingen standard pakke med øvelser som passer for en stemmevanske. I Statped jobber vi ut ifra en tankegang om at personen med stemmevansker må være delaktig i sin egen endringsprosess. Når man som logoped står overfor en person med stemmevansker og skal vurdere tiltak, er det viktig at logopeden har innsikt i de anatomiske og fysiologiske forholdene. Logopeden må alltid ta utgangspunkt i epikrise fra øre-nese-halslege før tiltak kan iverksettes. Det å forklare hvordan stressfaktorer, aktuell stemmebelastning, vaner og uvaner påvirker stemmen og bruken av den, gir økt bevissthet og bidrar til en god prosess.

Tiltak bygger på samtale og kartlegging av hva som fungerer godt med stemmen, og hva som er utfordrende. Logopeden velger øvelser i samarbeid med bruker, slik at motivasjonen for å gjøre et endringsarbeid er til stede. Interaksjon og samspill er viktige komponenter for at læring og endring skal skje, og i stemmearbeidet er det helt sentralt å legge til rette for at personen med en stemmevanske skal være aktiv i sin egen læringsprosess. Logopedens oppgave er å skape trygge rammer og gi forklaringer slik at bruker kan forstå hvorfor stemmevansken har oppstått og utviklet seg. Logopedens oppgave er også å begrunne de ulike øvelsene og hva slags effekt de har. Målet er at bruker blir motivert for å gjøre endringer og kan komme tilbake til en normal hverdag, med jobb, fritid og sosialt liv.

Veiledning handler om å gi hjelp til selvhjelp. Hensikten med oppfølgingen er å gi økt bevissthet rundt øving, endring av vaner og integrering av ny stemmeatferd. Det handler også om at bruker skal oppleve et eieforhold og dermed ta ansvar for egen progresjon. Logopeden vurderer underveis ved hvert møte, ut fra hovedmål og delmål. I en travel hverdag er det ikke alltid lett å finne tid til øving. Derfor kan det være nødvendig at logopeden drøfter hvilke muligheter bruker har for å gjennomføre egentrening.

Dersom logopeden ser at logopedisk tilnærming alene ikke løser utfordringene, kan stemmeforsterker vurderes. Det kan også være aktuelt å samarbeide med andre yrkesgrupper, som for eksempel psykolog, fysioterapeut, eller psykomotorisk fysioterapeut.

Tiltak for barn med stemmevansker kan du lese mer om her.

For å vise hvordan vi kan jobbe med tiltak, illustrerer vi det med en case-beskrivelse.

Ina

Ina er 45 år og jobber som lærer og har strevd med stemmen i ett års tid. Stemmen er luftfylt og stemmestyrken er svak. Muskulatur i hals og nakke er øm og stram. Pusten er overflatisk og hodet lett fremskutt. Hun har ofte klump i halsen-følelse, som øker ved stress og når hun snakker mye. Når hun prøver å få mer styrke på stemmen, blir stemmen anspent og hun får smerter i strupeområdet. Etter endt arbeidsdag er hun veldig sliten og har mye hodepine. Når hun er hjemme med familien orker hun ikke å bruke stemmen. Situasjonen er veldig belastende for henne. Hun engster seg for at dette ikke går over, og vurderer å sykemelde seg, selv om trives på jobb.

Ina bor i en liten kommune, og er usikker på hvor hun skal henvende seg. Hun går til fastlegen, men fastlegen er også usikker på hvor hun kan få hjelp. Hun blir i første omgang henvist til ØNH-lege. ØNH-legen setter diagnose på stemmevansken Stemmetretthet, og skriver ut henvisning til logoped. Ina blir orientert om at hun kan få hjelp av logoped i kommunen. Kommunen har logoped, men ikke kompetanse på stemmevansker. PPT søker derfor Ina til stemmeteamet i Statped. Nå kan Ina få hjelp der, og logopeden kan få veiledning slik at kommunen kan kompetanseheves.

Ina kommer sammen med logoped til Statped. I Statped blir hun utredet ved samtale og funksjonsanalyse av stemmen. Deretter planlegges tiltak. Dette gjøres i samarbeid med Ina for at det skal få best mulig gjennomføring. Målet er at Ina skal fortsette i jobben.

Tiltak for Ina

Det er viktig at Ina får innsikt i hva som virker inn på stemmen, slik at hun blir mer bevisst på hva hun kan gjøre for å bruke stemmen på en bedre måte. Ina sier selv at hun vil øve på egenhånd. Hun ønsker å ha en funksjonell stemme, og ikke bli sliten når hun snakker.

Pust, hodestilling og spenninger i kroppen påvirker stemmeproduksjonen. Ved å unngå snappust vil hun få tilgang til den naturlige støtten fra utpustmusklene. Dermed blir det lettere for henne å snakke i et naturlig stemmeleie og sette styrke på stemmen.

For å oppnå god stemmekvalitet, prøver logopeden ut stemmeøvelser som gir et godt stemmebåndslukke, og som styrker og balanserer den indre strupemuskulaturen. Friksjon- og resonansøvelser med utholdte projiserende vokaler, fonasjon i rør-metoden (link), sugerørøvelsen, og resonansøvelser der klangen justeres frem (for eksempel medialisering), vil være egnede øvelser for Ina.

I endringsarbeidet skal Ina bli mer bevisst egen stemmeatferd. Ina henger opp post-it lapper som en liten påminnelse, på kjøleskapet, speilet, arbeidsplassen på lærerrommet og på kateteret i klasserommet. I starten får hun logopedisk oppfølging en gang i uken. Logopeden gjør opptak av øvelsene på Inas mobil, slik at hun lettere kan øve hjemme. Hun skal forsøke å gjøre stemmeøvelser hver dag. På timene snakker vi om hvordan dagene har vært, og hvilke utfordringer hun har møtt. Har noe endret seg, eller blir Ina like fort sliten i stemmen? Hun sier at hun har blitt noe bedre, men at hun fremdeles strever. Hun tror selv at ulike stressfaktorer virker inn på henne, for eksempel mye støy i klasserommet og en hektisk arbeidshverdag. Slike situasjoner fører gjerne til at hun blir mer anspent i kroppen, og at hun presser stemmen når hun snakker. Hun får god stemmelyd etter fonasjon i rør-metoden. Når hun gjør friksjonslyder etterfulgt av vokaler, er stemmen klarere og bærer godt. Hun kjenner at stemmen er lettere å bruke. Det videre arbeidet varierer mellom pust, stemme og overføring til spontantale. Vi avslutter når Ina håndterer hverdagen godt, ved at hun er blitt mer bevisst og kan hjelpe seg selv, også i utfordrende situasjoner.

For at Ina skal fungere optimalt i jobben bør hun og leder se på mulige støykilder under undervisning. Tilrettelegging kan dreie seg om stemmeforsterker (NAV), at Ina går mer rundt i klasserommet fremfor å stå foran klassen. Ina må også selv være bevisst på temperaturforskjeller og derfor sørge for at hun ikke fryser (spenner musklene) når hun går ut og inn av ulike rom.  Dersom elever har dårlig hørsel, bør de flyttes frem da lyden over avstand blir dårligere, og Ina må anstrenge seg for at de elevene skal oppfatte hva som sies dersom de sitter bakerst.  

Lokal logoped kan, hvis behovet er tilstede, fortsette oppfølgingen samtidig som det blir gitt veiledning av Statped.  

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!