Tiltak på stemmevansker

Tiltak gjøres på bakgrunn av utredningen, og vil variere ut fra individuelle behov.

 

Tiltak kan deles inn i direkte- og indirekte tiltak. Direkte tiltak er øvelser som gjøres sammen med brukeren. Indirekte tiltak innebærer å veilede og legge til rette for god stemmebruk.

Tiltak for barn:

Det kan være krevende for et barn å passe på sin egen stemmeatferd. Oppfølgingen hos logoped vil derfor ofte inneholde både direkte og indirekte tiltak. Indirekte tiltak kan for eksempel være at foreldre/foresatte/skole/SFO legger til rette for gode stemmevaner, gode kommunikasjonsvaner og reduksjon av støy. Les mer om stemmevansker hos barn.

Thomas

Thomas på åtte år kommer til logoped fordi han er hes. Han strever med å snakke høyt i klasserommet, og stemmen blir svært hes etter en aktiv dag på skole og fotballtrening. Han har ikke vondt i strupen, men er ganske stram i muskulaturen rundt hals, nakke og skuldre. Øre-, nese-, halsundersøkelse viser at Thomas har stemmebåndsknuter. Han er en aktiv gutt, prater og ler mye, og er generelt utadvendt. Han har mange venner og trives på skolen. Når logopeden spør Thomas om hvordan han opplever sin egen stemme, er han ikke så interessert, og synes at stemmen fungerer greit.

Ettersom Thomas selv ikke opplever stemmen som et problem, vil det være naturlig å velge indirekte tiltak. Logopeden oppretter et samarbeid mellom familie/skole/SFO, og blir enige om et felles mål for oppfølgingen:

Hovedmålet er at stemmebåndsknutene blir borte/reduseres, ved at det legges til rette for minst mulig belastende stemmebruk. Delmålene er at foreldrene praktiserer turtaking, at Thomas blir hørt med en gang og ikke må si ting to ganger, å redusere avstand når de snakker sammen for å unngå roping, prøve å løse utfordrende situasjoner ved generell grensesetting, slik at de unngår krangel, og en rolig stund slik at Thomas kan slappe av og slippe muskulære spenninger. 

Tiltakene prøves ut i fire uker, logopeden gir veiledning til miljøet rundt Thomas. Evaluere underveis og til slutt, for å kartlegge hva som har fungert og ikke fungert.

Direkte tiltak for voksne

Når man som logoped står overfor en person med stemmevansker og skal foreta tiltak, er det viktig at logopeden har innsikt i de anatomiske og fysiologiske forholdene. Det å forklare hvordan stressfaktorer, aktuell stemmebelastning, vaner og uvaner påvirker stemmen og bruken av den, gir økt bevissthet, og kan bidra til en god prosess.

Tiltak bygger på samtale og kartlegging av hva som fungerer godt med stemmen, og hva som er utfordrende. De tiltakene som velges gjøres i samarbeid med bruker, slik at motivasjonen for å gjøre et endringsarbeid er til stede. Logopedens oppgave er å skape trygge rammer for en god prosess. Videre skal logopeden gi forklaringer slik at bruker kan forstå hvorfor stemmevansken har oppstått og utviklet seg. Logopedens oppgave er også å forklare hvorfor ulike øvelser velges, og hva slags effekt de har. Målet er at bruker blir motivert for å gjøre endringer og kan komme tilbake til en normal hverdag, med jobb, fritid og sosialt liv.

Veiledning handler om å gi hjelp til selvhjelp. Hensikten med oppfølgingen er å gi økt bevissthet rundt øving, endring av vaner og integrering av ny stemmeatferd. Det handler også om at bruker skal oppleve et eieforhold og dermed ta ansvar for egen progresjon. Logopeden vurderer underveis ved hvert møte, ut fra hovedmål og delmål.

I en travel hverdag er det ikke alltid lett å finne tid til øving. Derfor kan det være nødvendig at logopeden drøfter hvilke muligheter bruker har for å gjennomføre egentrening.

Dersom logopeden ser at logopedisk tilnærming alene ikke løser utfordringene, kan stemmeforsterker vurderes. Det kan også være aktuelt å samarbeide med andre yrkesgrupper, som for eksempel psykolog, fysioterapeut, eller psykomotorisk fysioterapeut.

Ina

Ina er 45 år og har stemmetretthet (fonasteni). Hun jobber som lærer og har strevd med stemmen i ett års tid. Stemmen er luftfylt og stemmestyrken er svak. Muskulatur i hals og nakke er øm og stram. Pusten er overflatisk og hodet lett fremskutt. Hun har ofte klump i halsen-følelse, som øker ved stress og når hun snakker mye. Når hun prøver å få mer styrke på stemmen, blir stemmen anspent og hun får smerter i strupeområdet. Etter endt arbeidsdag er hun veldig sliten og har mye hodepine. Når hun er hjemme med familien orker hun ikke å bruke stemmen. Situasjonen er veldig belastende for henne. Hun engster seg for at dette ikke går over, og vurderer å sykemelde seg, selv om trives på jobb.

Hun kommer til logoped i team for stemmevansker i Statped. Etter kartleggende samtale og funksjonsanalyse av stemmen, planlegges tiltak.

Tiltak for Ina

Det er viktig at Ina får innsikt i hva som virker inn på stemmen, slik at hun blir mer bevisst på hva hun kan gjøre for å bruke stemmen på en bedre måte. Ina sier selv at hun vil øve på egenhånd. Hun ønsker å ha en funksjonell stemme, og ikke bli sliten når hun snakker.

Pust, hodestilling og spenninger i kroppen påvirker stemmeproduksjonen. Ved å unngå snappust vil hun få tilgang til den naturlige støtten fra utpustmusklene. Dermed blir det lettere for henne å snakke i et naturlig stemmeleie og sette styrke på stemmen.

For å oppnå god stemmekvalitet, prøver logopeden ut stemmeøvelser som gir et godt stemmebåndslukke, og som styrker og balanserer den indre strupemuskulaturen. Friksjon- og resonansøvelser med utholdte projiserende vokaler, fonasjon i rør-metoden, sugerørøvelsen, og resonansøvelser der klangen justeres frem (for eksempel medialisering), vil være egnede øvelser for Ina.

I endringsarbeidet skal Ina bli mer bevisst egen stemmeatferd. Ina henger opp post-it lapper som en liten påminnelse. I starten får hun logopedisk oppfølging en gang i uken. Logopeden gjør opptak av øvelsene på Inas mobil, slik at hun lettere kan øve hjemme. Hun skal forsøke å gjøre stemmeøvelser hver dag. På timene snakker vi om hvordan dagene har vært, og hvilke utfordringer hun har møtt. Har noe endret seg, eller blir Ina like fort sliten i stemmen? Hun sier at hun har blitt noe bedre, men at hun fremdeles strever. Hun tror selv at ulike stressfaktorer virker inn på henne, for eksempel mye støy i klasserommet og en hektisk arbeidshverdag. Slike situasjoner fører gjerne til at hun blir mer anspent i kroppen, og at hun presser stemmen når hun snakker. Hun får god stemmelyd etter fonasjon i rør-metoden. Når hun gjør friksjonslyder etterfulgt av vokaler, er stemmen klarere og bærer godt. Hun kjenner at stemmen er lettere å bruke. Det videre arbeidet varierer mellom pust, stemme og overføring til spontantale. Vi avslutter når Ina håndterer hverdagen godt, ved at hun er blitt mer bevisst og kan hjelpe seg selv, også i utfordrende situasjoner.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!