Matematikknotasjon i punktskrift

I punktskrift skal det settes mellomrom foran regnetegnene, men ikke etter.

For å sette to streker under svaret, kan eleven skrive tre likhetstegn tett etter svaret. De tre likhetstegnene kan også brukes som søkemerke for å finne raskt tilbake til svaret.

For enkel strek under svar i mellomregninger og for summasjonsstrek kan du bruke tre bindestreker tett etter svaret.

Store tall deles opp fra høyre i grupper på tre siffer som i visuell skrift. For å unngå feiltolkninger i punktskrift, brukes punktum som skille, ikke mellomrom. Hvis et tall har mange desimaler, kan disse deles opp mot høyre fra desimalkommaet.

I lærebøker til og med 7. trinn, vil tusenskilletegn brukes i tall med fire sifre og mer. Fra og med ungdomstrinnet brukes tusenskilletegn fra og med fem-sifrede tall.

Merk at årstall alltid må skrives sammenhengende.

Romertall skrives som i visuell skrift. Der visuell skrift benytter små bokstaver, skal dette også brukes i punktskrift.

I de aller fleste tilfeller skal det brukes mellomrom foran benevning:

Foran prosent, promille, minutt, sekund, fot og tomme brukes ikke mellomrom. Det skyldes at disse tegnene kun har punkter i høyre del av punktcellen, for eksempel er %-tegnet representert ved punkt 4 og 6, se tabellen under. Et mellomrom foran disse tegnene gjør at avstanden til det foranstilte tallet blir så stor at det kan tolkes feil.

Det kan brukes mellomrom foran gradtegn ved angivelse av temperatur, men ikke ved vinkelmål, se tabellen under. Selv om mellomrom er frivillig anbefales det å bruke det på tempereatur.

Ved notering av klokkeslett og dato bør en bruke punktum som skilletegn, da dette gir best lesbarhet for punkskriftbrukeren:

For euro, pund og dollar brukes tegnene fra tastaturet:

Kvadratrottegn settes rett foran radikanden, uten mellomrom. Radikanden varer fram til første mellomrom eller brøkstrek. Er radikanden en brøk eller sammensatt uttrykk må derfor parentes benyttes.

Ved indekser brukes ikke mellomrom før indeksen. Etterstilt øvre indeks, det vil si eksponenten, består av alle tegn og sifre frem til mellomrom. Dersom eksponenten er et sammensatt uttrykk, brukes parentes.

For de andre indeksene, det vil si nedre indekser og foranstilt øvre indeks, utgjør disse kun det første sifferet eller tegnet. Her bruker vi parentes hvis indeksen består av flere tegn eller siffer.

Dersom flere indekser står til samme hovedsymbol, skal de stå i følgende rekkefølge:

1. foranstilt øvre indeks

1. foranstilt nedre indeks

1. hovedsymbol

1. etterstilt nedre indeks

1. etterstilt øvre indeks

𝑥𝑑𝑐𝑏𝑎xcdba

skrives ^a\bx\c^d

Punktskrift har de samme parentesene som visuell skrift, og de brukes på samme måte.

Parentesen settes helt inntil tallene som den "omslutter".

For å skrive en rett strek over et symbol, skrives § etterfulgt av streken (-) og til slutt symbolet som skal stå under streken: