Syn og autisme

Barn med synsvansker og ASF har en varierende synsfunksjon, kognitiv funksjon og grad av autisme, noe som gjør dem svært ulike.

Kjennetegn

Personale i barnehage og skole må ha kunnskap om vanskene for å kunne gi gode betingelser for utvikling og læring.

Noen kjennetegn ved barna er:

• uvanlige reaksjoner på lyd, berøring og andre sanseinntrykk.
• vansker med å forstå, for eksempel tar de ofte det som blir sagt, helt bokstavelig.
• begrenset repertoar av interesser og aktiviteter.
• problemer med å generalisere.
• mange er opptatt av rutiner og ritualer.

For blinde barn og unge med autisme må tilretteleggingen baseres på å bruke andre sanser enn synet.

Hos barn som har en synsrest, blir det viktig å kartlegge synsfunksjonen slik at læringsmiljøet kan tilrettelegges på en god måte.

Kombinasjonen blindhet og autisme gjør det mer komplisert for barnet å skape en sammenheng og håndtere omverden, enn for seende barn med autisme. Kunnskap om både synsvanskene og tilleggsvanskene er en forutsetning for å gi gode betingelser for utvikling og læring.

• Barna kan ha vansker med å forstå og tolke/lese omgivelsene. De har ofte vansker med å forstå hva folk vil og mener, og hva som forventes av dem. Omgivelsene har ofte få holdepunkter til å reagere adekvat på barnet.
• Det kan være lett å overvurdere eller undervurdere disse barna. Ofte viser de interesse og forståelse på andre måter enn andre barn, noe som kan mistolkes av omverdenen. De kan for eksempel snu seg bort fordi de benytter hørselen når de er interessert, og noen tar bare inn informasjon gjennom en sans av gangen.
• Barna har ofte vansker med å velge. De blir fort slitne fordi det de bruker mye kognitiv kapasitet på å forstå omgivelsene og ha et sosialt fokus.
• Barna kan ha varierende grad av motoriske, språklige og kognitive vansker, og de kan være passive. Mange har derfor behov for hjelp til å ta i bruk eget potensiale, og hjelp til å bli mer selvstendige.

Det er viktig å kartlegge behovet for strukturering og tilrettelegging. Det kan være vanskelig å benytte standardiserte tester. Utredningsmetodene må tilpasses individuelt, noe som krever kunnskaper om både synsvanskene/blindhet og tilleggsvanskene. I kartleggingen må man også ofte bygge mye på nærpersonkunnskap.

Les mer om autismespekterforstyrrelser.

Alternativ kommunikasjon

Noen barn og unge med ASF trenger opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Dette kan være en hjelp for å kommunisere effektivt når tradisjonelle måter ikke strekker til. Eksempler er å bruke:

• forstørrede symboler for personer som kan utnytte synet.
• kommunikasjonssymboler i form av konkrete gjenstander som barnet kan ta på.
• punktskrift.
• haptiske tegn (eksempel håndtegn for døvblinde).
• lyd, eventuelt i kombinasjon med noe av det ovennevnte.

Barna trenger individuell tilrettelegging slik at de kan få bedre oversikt over situasjonene de deltar i og hva som skal skje.

De trenger som regel ulike kommunikasjonshjelpemidler (ASK). Dette krever kunnskap om de ulike hjelpemidlene, som:

• visuelle og taktile.
• eventuelt taktile med visuell tilpasning.
• haptiske tegn.
• lyd.

Man må også avpasse muntlig kommunikasjon og synstolkning, fordi for mye prat kan være forvirrende.

Også i lese- og skriveopplæring er det behov for individuell pedagogisk tilrettelegging. Mange kan lære å lese og skrive punktskrift med en individuelt tilpasset pedagogisk metode.

Se veileder om taktile symboler og planer.

Tilrettelagt opplæring

Barn med synsvansker og ASF trenger en tilrettelagt opplæringssituasjon. Her er eksempler på tiltak:

• Skap forutsigbarhet og oversikt. Sørg for at barnet forstår situasjonen.
• Velg materiale du kan ta og føle på (taktil/haptisk informasjon).
• Hjelp barnet til å bli selvstendig ved å ha en god struktur på ramme og situasjon og ved å bruke aktivitetsplaner.
• Gi barnet mulighet til å bli kjent med nye situasjoner på en positiv og trygg måte.
• Sørg for at barnet kan kommunisere ut fra egne forutsetninger, og samtidig bli forstått av andre.
• Gi valgmuligheter.
• Finn ut hva som motiverer. Bygg på dette.
• Kartlegg hva som stresser, slik at du kan forebygge og redusere stress.
• Varier aktivitetene og læringsoppgavene innenfor trygge og forutsigbare rammer.