Mer informasjon om prosjektet finner du på superbit.no. Statped har gjort super:bit-oppdraget tilgjengelig for elever med synsnedsettelse. I denne artikkelen finner du informasjon om hva du kan gjøre for å sørge for god inkludering i dette læringsopplegget.
Super:bit-oppdraget
Mange av oppgavene som er laget til super:bit-oppdraget fungerer godt for alle elever. Det gjelder særlig når man bruker Bit-bot og når micro:bit gir fra seg lyd. Oppgavene som inneholder lysdioder, vil gi begrenset utbytte for mange. Den nye micro:biten som lanseres november 2020, har også enda flere tilgjengelighetsmuligheter med innebygd mikrofon og høyttaler. Det vil komme forslag til oppgaver om dette etter hvert.
Klassesettet og MakeCode
Micro:bit
Selve micro:bit-enheten er taktil og forholdsvis enkel å bruke for elever med synsnedsettelse. Elevene må lære seg knappene og å koble til USB-kabelen. Mer informasjon om denne finner du i artikkelen om kodeverktøy for elever med synshemning.
Bit:bot
Roboten Bit:bot er også lett å komme i gang med. Elevene må lære hvordan man bruker den taktile av/på-bryteren. De må også kunne sette inn micro:bit i sporet på Bit:bot. Når Bit:bot kjører, kan det være utfordrende å følge roboten underveis, spesielt hvis den skal kjøre rundt på den store super:bit-matta. Selv om du bruker lav hastighet, kan det være vanskelig å følge roboten. Det er også viktig å være klar over at for lav hastighet kan medføre at roboten kjører ujevnt eller ikke i det hele tatt.
Det kan være lurt å bruke tilrettelagte oppgaver der roboten kjører i et mer avgrenset miljø, slik bildet under viser, som elever med synsnedsettelse lettere kan ha oversikt over. Da kan du bruke den sorte elektriker-tapen som følger med klassesettet.
MakeCode
Elever som har moderat synssvekkelse, kan i noe grad benytte seg av programmering med blokker i MakeCode. Med forstørring over fire ganger begynner det å bli vanskelig å holde oversikten. Det finnes også situasjoner der det kan være veldig vanskelig å se hva som egentlig foregår i appen. Hvis du har feil i koden du jobber med, er det ikke nødvendigvis så enkelt å oppfatte det. Høykontrastfunksjonen i MakeCode er ikke imponerende, men høykontrast kan fungere bedre med et separat skjermforstørringsprogram.
Elever som bruker punktskrift eller elever med alvorlig synssvekkelse som ikke klarer å bruke blokkeditoren, anbefales i stedet å programmere micro:bit med en tekstbasert editor i Python.
Alternativ løsning for elever som bruker punktskrift og elever med alvorlig synssvekkelse
Det er foreløpig ikke mulig å bruke skjermleser sammen med MakeCode-editoren. Vi anbefaler derfor Visual Studio Code og programmeringsspråket Python. Extensions, veiledning for installering og oppgaver av editoren, finner du her. Du kan også ta kontakt med Statped om du ønsker støtte i denne prosessen.
Elever som skal programmere i Python og som ikke trenger skjermleser, kan alternativt bruke Microbit Python Editor.
super:by-matten
Matten er et stort kart over en by som prosjektet kaller super:by. Super:by-matten følger med i et eksemplar når skolene mottar super:bit-materialet sitt. Den selges også som et tilbehør til super:bit-klassesettet. Flere av oppgavene fordrer bruk av denne, og mange skoler har også utvidet prosjektet med å lage egne oppgaver knyttet til matten.
For elever som bruker punktskrift
For at en elev som bruker punktskrift skal kunne nyttiggjøre seg kartet, bør det lages en mindre håndholdt utgave som er enklere å få oversikt over. Denne kan skolen lage med lim, punktmerking og eventuelt andre kjennetegn. Kartet kan også 3d-printes. På selve kartet kan man merke sidene på veien med lim, og om man skal forholde seg til å ikke kjøre på bygninger eller fotgjengerfelt, kan disse lages i annet materiale. På superbit.no kan du også se eksempler på at skoler har laserskjært eller laget trebokser som skal symbolisere bygninger.
For elever med moderat eller alvorlig synssvekkelse
Selve kjørebanen i super:byen har ganske god kontrast. Den består av en sort linje på lysgrå bakgrunn. Men for at elevene skal forstå bymiljøet på kartet, bør skolen også tilrettelegge flere av de andre objektene. En bør sikre god kontrast på "meter-linjen" i midten av kartet. Her må farger med stor sannsynlighet endres. Dette kan gjøres med tusj eller tape. Tape vil gi noe taktil markering i tillegg til kontrast. I starten kan eleven få informasjon om at hun ikke trenger å forholde seg til disse områdene, da de ikke er viktig mtp oppgavene som skal gjøres. Etter hvert bør eleven kikke nærmere på de områdene med bygninger (utenfor veien) for å bli kjent med hva som finnes her. En elektronisk utgave av kartet kan også sendes til eleven, slik at hun kan gjøre seg kjent på kartet ved å bruke forstørrelse på skjerm. Kartet kan fås i elektronisk utgave ved å kontakte super:bit-prosjektet ved vitensentrene.
Om kartet skal brukes til oppgaver elevene lager selv i etterkant av super:bit-oppdraget, bør en kanskje gjøre større tilpasninger. Statped kan veilede den enkelte skole i dette arbeidet.
Fysiske kodebrikker
Elever som bruker punktskrift, har ingen mulighet for blokkprogrammering med drag-n-drop. Det er derfor laget fysiske kodebrikker til denne gruppa. Disse brikkene kan legges på et brett, på sammen måte som drag-n-drop-blokkene i MakeCode. Statped har utviklet slike brikker med punktskrift og disse kan printes på 3d-printer. De er bygget opp med programkode fra de innledende oppgavene i super:bit-oppdraget. Oppskrift, eventuelle brikker og annen informasjon kan man få ved henvendelse til Statped
Ønsker du mer informasjon om programmering i skolen og ulike verktøy for elever med synsnedsettelse? Statped har laget en egen kodeveileder som kan være til hjelp.