Selvstendighet og mestring i hverdagen
Måltid
Når små barn skal spise, tilrettelegger vi ved å gi dem en passende skje og en tallerken med høyere kant. Vi har toleranse for at barnet kan spise med fingrene, eksperimentere med skjea og «leke» med maten. Etter hvert får barnet bedre kontroll på koordinering mellom hånd og munn og begreper om hvordan ulik mat er.
For barn med blindhet er det enda viktigere å kjenne på maten, og oppleve forskjell på spagettien som er glatt og tynn i motsetning til potetbiten som kan smuldre opp.
For å få til en god situasjon under måltidet i barnehagen, kan det være lurt å spise i mindre grupper. Dette kan gi mer ro og bedre oversikt over hvem som er til stede.
Under et måltid kan den voksne bruke sosiale historier om hvordan vi sitter ved bordet og hvordan vi spiser. Dette kan være setninger som «når vi spiser, så sitter vi på rompa vår med beina under bordet, akkurat slik som dere gjør nå». Slike historier der alle inngår, kan bidra til mindre oppmerksomhet på et enkelt barn.
Hjemme kan det være roligere ved matbordet og det er kanskje bedre tid til å sitte lenge rundt bordet. Det kan være et godt utgangspunkt for å kunne utforske skiven, kniven og pålegget og prøve å smøre på skiven sin selv.
Praksisfortelling - Guri
Guri er fire år og blind. I barnehagen er hun lite aktiv under måltidet. Barna satt ved to bord, 9-10 barn på hvert bord. En observasjon viste at det var trangt rundt bordene og mye lyd fra samtaler mellom barna og de voksne. Personalet bestemte seg for å dele barnegruppen på tre bord for at Guri skulle kunne få mer ro og lydmessig oversikt over hvem som snakket ved hennes bord. Det tredje bordet ble plassert på et grupperom nært selve avdelingen med døren lukket. Her satt Guri, tre andre barn og en voksen. Dette førte til at Guri ble mer aktiv i samtaler og mer selvstendig ved bordet.
Eksempel: slik kan du bruke en systematisk tilnærming for å få til en ferdighet
Utviklingstrinn | Utfordringer | Tilrettelegging |
Bli matet med skje. | Barnet må være forberedt på at det kommer noe i munnen. | Berør leppene eller stryk fingeren langs kinnet på barnet og si; "nå kommer skjea med yoghurt". Før skjea mot barnets lepper og la barnet bøye seg framover slik at skjea går inn i munnen. Husk at søtt er lettere å like enn surt. |
Øve på å spise med fingrene. | Finne maten på tallerken. | Bruk matbiter som er enkle å få tak på. En tallerken med høy kant gjør at maten ikke sklir ut. En antisklimatte under holder tallerken på plass. |
Barnet utvikler grep fra å bruke hele hånden til pinsettgrep. I starten holdes skjea med hele hånden. Dette gir et stabilt grep, men er vanskelig å justere for eksempel når vi spiser suppe. | Holde skjea i vater. | Lek med riskorn på en tallerken. Da hører vi lettere om det renner fra skjebladet. Kjøkkenlek med ukokte riskorn/erter, eller modellerkit. Bruk skje i mange sammenhenger |
Spise med skje. I starten er det viktig at barnet kan kjenne med den andre hånden hva som er på skjea.
| At maten kommer på skjea og blir værende der. | Maten som skal spises bør henge godt på skjea Barnet kan gjerne mate den voksne også Rene fingre kjenner lettere forskjell på ulik mat. |
Blyantgrep på skjea gir flere justeringsmuligheter slik at maten ikke renner av for lett.
| Vanskelig å kjenne skjeas vinkel | La barnet kjenne på din hånd når du holder i skjea. Vis barnet ulike grep for å forstå at justeringsmulighetene er større med et mer presist grep. |
Bruk prinsippet med referansehånd (se hånd over hånd) | Vite hvor tallerkenen er og hvor maten ligger. | Oppfordre barnet til å bruke begge hender. Vi kan kjenne forsiktig med fingerende hvor maten er. |
Spise med bestikk og tolke via en gjenstand. | Bruke skjea for å forstå hva som er på tallerken. | Berør ulik mat med skjea. Lytt etter ulike lyder når skjea treffer maten. kjennes maten myk eller hard? Spretter maten unna? Er den seigt som grøt eller renner den fort av som vann? Snakk om lukt og smak. |
Bruke gaffel og kniv. | Ulikt bestikk trenger ulike grep og har ulik funksjon. | Gi barnet mange ulike erfaringer med bruk av både gaffel, kniv og skje. |
Forstå hva som kreves under et måltid. Delta i samspillet rundt bordet, bruke tørkepapir ved behov og spise uten for mye søl. | Forstå hva som forventes sosial under et felles måltid. | Synstolk ved å gi barnet informasjon om hva de andre barna og voksne gjør. Snakk om hva som er vanlig å gjøre hvis man for eksempel søler eller ikke orker å spise opp maten. |
Side 15 av 19
Å spise med skje
Barnet har behov for tilrettelegging underveis for å lykkes med å spise selv.
La barnet
- • sitte stabilt i riktig høyde ved bordet
• bruke lett skje som ikke har for langt skaft, som gjør det enklere å kjenne om det er mat på skjea, og det er lettere å stabilisere når avstanden mellom hånden og maten på skjea er kortest mulig. Tallerkenen bør i starten ha en kant slik at maten ikke så lett faller utenfor.
• bruke en spisebrikke under kuverten gjør at det er et avgrenset område hvor bestikk, kopp og tallerken står. Er brikke av gummi eller antiskli på plassen til barnet hindrer tallerkenen i å gli vekk.
• få en serviett eller fuktig klut ved siden av seg slik at hendene kan tørkes av underveis. Vi kjenner bedre med hender som ikke er klissete, og det er sosialt akseptabelt.
Vurder
- • konsistens og smak som kan gjøre det enklere og mer motiverende å spise. Havregrøt har god konsistens når barnet skal lære å spise med skje siden grøten henger bedre fast på skjeen.
• lydforholdene under måltidet. Musikk eller TV og mange samtaler kan distrahere.
Vær
- • oppmerksom på at barnet ikke er for sulten og ikke for mett når barnet skal prøve å spise selv.