Til hovedinnhold

Selvstendighet og mestring i hverdagen

Bruk av redskap og tolke via en gjenstand

Undersøkende hendene gir direkte informasjon om omgivelsene. Når vi bruker et redskap som for eksempel bestikk eller en kost, mister vi denne førstehåndskunnskapen. Å forstå hva som skjer i enden av et redskap, som for eksempel når vi får mat på skjea, er vanskelig. Øvelse kan gjøre det lettere.  

Gutt spiser grøt og holder rundt tallerken

Viktige erfaringer for barnet

Barnet kan også øve på å tolke via en gjenstand ved å bruke mobilitetsstokken. Hvordan høres lyden ut da jeg kommer borti noe mykt som hunden eller en metallrist? Barnet må øve for å bli bevisst de ulike tilbakemeldingene og å tolke informasjon i omgivelsene. Barnet må eksperimentere og leke med ting fra småbarnsalder. La barnet helle vann fra kopp til kopp i badekaret, la det skjære i pepperkakedeig, klippe med en butt saks og etter hvert smøre på brødskiva si selv. Det handler om å lære å lytte og kjenne på tyngde og type motstand. Hvordan kjennes suppe kontra grøt? Hvordan er det å grave med spade i sand sammenlignet med singel?

Liten gutt med mobilitetsstokk som kjenner på en mur med mobilitetsstokken.

Side 10 av 19

Klippe med saks

Barn lærer ofte å klippe med saks i førskolealder. For å bruke en saks må motorikk, hånd til hånd koordinasjon og riktig kraft i riktig retning utvikles. Ved å øve på å klippe øver vi også opp disse ferdighetene. 

  • • Fingrene må plasseres på et bestemt sted i saksen. Skal man bruke tommel og langfinger i saksens håndtak og pekefingeren til å støtte saksen med eller bruke tommel og pekefinger?

    • Det finnes flere ulike sakser, høyre og venstrehendte er det typiske. En fjærsaks kan være lettere å starte med. Hvis den voksne må hjelpe til kan en voksensaks med plass til flere fingre være lurt

    • Barnet må først kjenne på saksen og forstå prosessen, øve på å plassere fingre, trene på å åpne og lukke saksen, deretter å klippe i ulikt materiale og etter hvert etter en linje.

    • For å kunne klippe rundt en form må det være en ledelinje på papiret eller stoffet. Ledelinjer for klipping kan være en mal som er festet på papiret eller en linje som er taktil. Ledelinjer i papir kan lages av et rissehjul, hurtigtørkende lim eller en klistrestick som fester seg på papiret/stoffet. Å klippe i papir er mindre krevende enn i stoff.

    • For å klippe etter en linje må den ikke dominante håndens pekefinger ligge foran sakstuppen, slik at dominant hånd kan justere retning etter denne.

    • Ved innøvelse av teknikken kan en starte med å sitte godt og stabilt inntil et bord i riktig høyde. La det som skal klippes ligge på bordet foran barnet.

    • La barnet klippe i tynne skumgummiark slik at barnet kan kjenne på det som klippes ut. Dette kan limes på et ark og bli et taktilt bilde.