Til hovedinnhold

Selvstendighet og mestring i hverdagen

Muntlig veiledning og synstolkning

Språket gir viktig tilgang til informasjon. Å bygge opp et innholdsrikt språk er en lang prosess. Det å samtale med barnet når det er i situasjoner utvikler språket og gir det et meningsfullt innhold. For å kunne gi og få informasjon via ord og språk, må vi ha en felles forståelse for hva ord betyr. En felles forståelse bygges opp gjennom felles handlinger. Legg derfor vekt på å beskrive ting: rund boks, stor boks, liten boks, ruglete boks eller tung boks. Forklar at å bokse og hesteboks er noe annet, selv om ordet er likt. For å forstå forskjeller og innhold i ulike ord bør de også utforskes konkret.

Eksempel

Preposisjoner som over, under, ved siden av, rundt, høyre og venstre beskriver hvor ting befinner seg. Derfor er det viktig å gi presise beskrivelser. Vi bader barnet i språk fra de er små. Dette utvikler god språkforståelse.  

I lekekroken kan barnet ha behov for at leken synstolkes. Hva skjer i leken? Hvor sprang Wilhelm og hvorfor begynte Live å gråte? Hvilket utbytte barnet får av tolkningen, henger sammen med barnets språkforståelse. Når et barn ikke kan observere kroppsspråk og ansiktsmimikk kan stemmen og språket hjelpe barnet til å forstå ulike følelser. På den måten kan du bruke stemmen din som et virkemiddel, både til formidling og informasjon. Tenk på toneleie, emosjoner og innlevelse når du synstolker. Hvis du vil at barna skal bli interessert i det som foregår i leken, kan du for eksempel bruke variasjon i stemmen ved å overdrive og veksle mellom hviskende og undrende tone.

Les mer om lek og den voksnes rolle i leken

Side 7 av 19

Nyttige tips

Slik kan dere bruke språk og stemme for å skape struktur og sammenheng i hverdagen. 

  • • Bruk et presist språk. Unngå å peke, eller si her, der, den. Beskriv kroppsspråk og mimikk.

    • Sanger, rim og regler om kroppen og fingre vil hjelpe barnet å kunne benevne egen kropp.

    • Når vi mister mimikk blir innlevelse, tonefall og sinnsstemning viktig.

    • Bruk et lite bord og be barna om å gå under, oppå, bak, foran og til høyre og til venstre etter tur for å lære preposisjoner.

    • Lag ulike kasser som inneholder konkreter til et eventyr eller en fortelling. Hvis mange barn skal høre eventyret, anbefales det å ha to sett slik at barnet som ikke ser, kan kjenne på konkretene samtidig som de andre barna ser på konkretene som den voksne viser.

    • Konkretiser historier og bøker. Boken «Lille larven aldri mett» kan konkretiseres med en kasse eller boks. Barna kan etter tur, putte inn maten som larven spiser.

    • Synstolk omgivelsene slik at barnet får informasjon om hva som skjer i omgivelsene når det ikke kan sanses på andre måter. Synstolk gjerne andre barns lek for å motivere barnet til å ville delta. Alt kan ikke tolkes, utvelg det som er essensielt for å forstå situasjonen, sammenlign med noe som er kjent for barnet, for eksempel «lammet på enga er like stort og mykt som den store bamsen din». Hvis lillebror sover på et lammeskinn, snakker vi om hvor lammeskinnet kommer fra?