Til hovedinnhold

Selvstendighet og mestring i hverdagen

Selvstendighet det første året

Å få et barn med blindhet kan sette i gang mange følelser og reaksjoner, ikke minst spørsmål om fremtiden. Hvordan vil livet bli? Hva vil mitt barn få til? Hva vil være vanskelig?

Siden barn utvikler seg forskjellig og har ulike utgangspunkt vil det være store forskjeller mellom barn. Det som kan virke vanskelig kan gå bedre etter systematisk og målrettet arbeid. En positiv innstilling og forventning til hva som er mulig, gir et godt utgangspunkt for å lykkes.

Selvstendighet i daglig gjøremål er betydningsfullt for mennesker på ulike livsarenaer. Når ettåringen selv setter flasken tilbake på bordet, er det en form for selvstendig ut fra alder. Å lære et barn å gjøre ting selv øker også bevissthet om omgivelsene og gir mulighet å gjøre ting ut fra egne ønsker.  

Et barn med synshemming kan gi annerledes respons på kontakt enn et seende barn. Da er det lett å tro at barnet er passivt. Synet er en aktiverende sans. Synet gir motivasjon til å imitere, kopiere og driver dem mot ulike spennende objekter som katten eller potteplanten. Et barn med blindhet trenger å få kjennskap til disse handlingene direkte.

Å lære et barn med blindhet ulike gjøremål tar tid, men det er fullt mulig og helt nødvendig.  For alle barn starter utviklingen mot selvstendighet med samspill og felles oppmerksomhet mot det vi samhandler om. Trygghet i møte med omverden er en forutsetning for dette.

For et barn med blindhet vil verden kunne utvides dersom de rundt setter ord på, viser og lar barnet få ta del i hverdagsaktiviteter. Barnet kan være med den voksne som lager mat på kjøkkenet, legger tøy i vaskemaskinen eller bli motivert til deltagelse ved å høre barn som leker. 

Baby som sitter på en kjøkkenbenk og hjelper med å røre i en bakebolle. En voksen holder rundt babyen.

De voksne må skape nysgjerrighet på verden rundt og ha et ønske om å få i gang målrettet aktivitet. Dette bidrar blant annet til motorisk utvikling, bevisst styring og styrking av muskler og ledd, koordinering og balanse. Egeninitiert og målrettet aktivitet er viktig for utviklingen, men den må ofte hjelpes i gang. Barnet må vite at det er noe der og ha et ønske om å nå tingen eller det andre mennesket.

Utvikling av motorikk, språk, innholdsrike begreper og kunnskap om verden bygges gradvis opp. Dette skaper et fundament som må være på plass for å utvikle selvstendighet.

Veien til selvstendighet starter tidlig på småbarnsstadiet

Side 17 av 19