Punktskrift

Punktskrift er et skriftsystem med opphøyde tegn. Vi avkoder tegnene ved å berøre dem lett med fingertuppene. Vi leser punktskrift lineært.

Punktskrift brukes av personer som er blinde og personer som har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte.

Punktskrift brukes verden over og er tilpasset ulike skriftspråk.

De fleste som har lært punktskrift i ung alder, bruker primært punktskrift for å lese og skrive. Voksne som mister synet, lærer seg også ofte punktskrift, men velger gjerne syntetisk tale og lydbøker når de skal lese større tekstmengder.

Punktskriftsystemet

En punktcelle (et tegn) kan bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden (6-punkts punktskrift). Punktene nummereres 1, 2 og 3 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 4, 5 og 6 i den høyre. For eksempel noteres bokstaven m (134).  

En punktskriftcelle gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner av punkter. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon og enkelte symboler. Mange bruker et kortskriftsystem for å spare plass og øke lesehastigheten. Punktskrift kan trykkes eller preges på papir, plast eller lignende.

En som leser punktskrift, vil sjelden nå samme lesehastighet som en gjennomsnitts leser av visuell skrift. Med god arbeidsteknikk, som blant annet innebærer gode memoreringsteknikker og å kunne ta notater, vil mange likevel kunne oppnå funksjonell lesing. Som hos seende elever, utvikles lesehastigheten gjennom omfattende leseerfaring. Punktskriftlesere må ha god taktil diskrimineringsevne og funksjonell bruk av hender og fingre.

Punktskrift med pc og leselist

Punktskriftbrukere kan stort sett benytte ordinært datautstyr som andre. Da benytter de en leselist og programvare som konverterer skrift på skjerm til punktskrift.

Leselisten kan bare vise én linje om gangen og gjengir ikke grafikk, for eksempel bilder.

For å oppnå en-til-en-representasjon mellom ett tegn på skjermen og én punktcelle, er punktcellen på leselisten utvidet til åtte punkter (8-punkts punktskrift). De to kolonnene som ovenfor er nevnt i 6-punkts punktskrift, er da nummerert slik: 1237 og 4568. Punktskriftcellen har derved 256 kombinasjonsmuligheter.

Det finnes også programvare som presenterer elektronisk tekst som kunstig tale. Lesing kan da foregå taktilt på leselist samtidig som du får teksten opplest.

Les mer om punktskriver.

Punktskriftalfabetet

Bokstavene a-j lages ved ulike kombinasjoner av de fire øverste punktene i punktskriftcellen, 1245. Ved å legge til punkt 3, får vi de 10 neste bokstavene, k-t. Fra u og ut alfabetet, satte Louis Braille til punktene 3 og 6.

Fordi det franske alfabetet ikke har w, forskyves de påfølgende bokstavene i vårt alfabet en plass til høyre, og det dannes et brudd i systemet. Bokstavene w, æ, ø og å bryter med Louis Brailles system.

Norsk punktskriftalfabet

Tall

Tallene dannes av bokstavene a–j ved at a=1, b=2, c=3, osv. Tall skilles fra bokstaver ved følgende tillegg:

  • I 6-punkts punktskrift (dvs. punktskrift på papir) settes et ekstra tegn - et «talltegn» - foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall.
  • I 8-punkts punktskrift (på pcen) vises et ekstra punkt (punkt 8) i samme punktcelle som tilsvarende bokstav (a-j) når du taster et tall på PC-tastaturet.

Rett til opplæring i punktskrift

  • Blinde og sterkt svaksynte elever i grunnskole og videregående opplæring har rettigheter etter opplæringslovens § 2-14 og § 3-10. Disse rettighetene kan innebære opplæring i punktskrift.
  • Voksne med synsnedsettelse kan ha rett til opplæring i punktskrift etter opplæringslovens kapittel 4A.