Ledsagerteknikker

For å ferdes så trygt og effektivt som mulig, er det en hjelp for både den synshemmede og ledsageren å kjenne grunnleggende ledsagerteknikker. Teknikkene må alltid tilpasses den enkeltes synsfunksjon og øvrige forutsetninger.

Ledsagerteknikkene legger til rette for et likeverdig samarbeid. De som går mye sammen, vil etter hvert finne sine egne måter å bruke teknikkene på.

Ledsagergrepet

Det er den synshemmede som holder i armen til ledsageren, ikke omvendt. Slik kan den synshemmede være mer aktiv i det som skjer, for eksempel regulere tempoet, lukke dører, trekke fram sin egen stol og selv avgjøre når ledsagingen skal avsluttes.

For at den synshemmede skal finne ledsagerens arm, kan ledsageren vise hvor han er ved å berøre armen til den synshemmede med sin egen albue.

Den synshemmede holder i ledsagerens arm like over albuen. Han holder tommelfingeren på yttersiden av ledsagerarmen.

Ledsagerens arm henger avslappet ned langs kroppen. Da er det lettere for den synshemmede å merke bevegelsene, og den synshemmede og ledsageren opptar mindre plass.

Ledsageren går et halvt skritt foran den synshemmede. På den måten kan han med bevegelser og ord gi signaler om hva som skal skje.

Hvis den synshemmede er mye høyere enn ledsageren, kan han legge hånden på ledsagerens skulder.

Et lite barn holder gjerne i ledsagerens håndledd eller i to av ledsagerens fingre.

Smale passasjer

Når den synshemmede og ledsageren skal passere et smalt sted, eller et sted hvor det er trengsel, fungerer det best hvis den synshemmede går inn bak ledsageren uten å slippe grepet i ledsagerens arm:

Ledsageren markerer at det kommer en smal passasje ved å føre sin strake ledsagerarm bak på ryggen.

Den synshemmede strekker armen for å unngå å tråkke på hælene til ledsageren

Når den smale passasjen er passert, fører den synshemmede og ledsageren armene tilbake til utgangsposisjonen.

Bytte side

l noen situasjoner kan det være nødvendig at den synshemmede bytter side for å holde i ledsagerens motsatte arm, for eksempel for å få tak i et gelender. Sidebyttet kan gjøres mens man går eller når man står stille. Det er viktig at den synshemmede ikke mister den fysiske kontakten med ledsageren:

Med sin frie hånd tar den synshemmede nytt grep om ledsagerens arm like over det etablerte grepet.

Den synshemmede løsner det etablerte grepet og fører hånden tvers over ledsagers rygg til motsatt arm, og tar nytt grep

Den synshemmede følger så på nytt ryggen til ledsageren med den andre armen, og tar grep like over det etablerte grepet.

Snu 180 grader

Hvis den synshemmede og ledsageren ønsker å gå i motsatt retning, stopper de opp og snur seg mot hverandre slik at de står ansikt til ansikt. Den synshemmede skal ikke slippe ledsageren. Den synshemmede tar rundt ledsagerens frie arm med sin frie hånd og slipper det opprinnelige grepet når det nye er etablert. Deretter fortsetter de bevegelsen til de står med ansiktet i den retningen de kom fra.

Dører

Den synshemmede bør befinne seg på den siden hvor døren er hengslet. Det kan derfor være nødvendig å bytte side. Ledsageren går alltid først:

Den synshemmede befinner seg på hengslesiden av døren.
Ledsageren åpner døren med sin frie hånd og legger deretter ledsagerhånden på håndtaket. Den synshemmede følger ledsagerarmen med sin frie hånd og finner dørhåndtaket.

Ledsageren går først gjennom døråpningen, og den synshemmede lukker døren.

Trapper

For mange synshemmede er det en trygghet hvis ledsageren sier om trappen går opp eller ned. Alle nivåforskjeller som fortauskanter, kantstein, hull i veien eller andre store forandringer i underlaget, behandles på samme måte som trapper.

Trapp opp og ned

Ledsageren går vinkelrett mot trappen og stopper opp på kanten av avsatsen (trapp ned) / ved det første trinnet (trapp opp). Hvis den synshemmede har behov for å holde i gelenderet, legger ledsageren hånden sin på gelenderet, og den synshemmede følger ledsagerens arm og finner det (det kan være nødvendig å bytte side). Den synshemmede stopper ved siden av ledsageren med føttene inntil første trinn (trapp opp) / på kanten av avsatsen (trapp ned).

Ledsageren tar det første trinnet, og den synshemmede følger ledsageren ett trinn bak.

Ledsageren bør ta et litt lengre skritt inn på avsatsen/gulvet i enden av trappen. Da får den synshemmede bedre plass og kan avslutte trappen på en trygg måte.

Rulletrapp

Ledsageren bør informere om trappen går opp eller ned. Deretter viser han hvor gelenderet er, og den synshemmede slipper ledsageren. Begge går ut i rulletrappen med ledsageren foran.

Den synshemmede kan stå med en fot på hvert trinn slik at han vet når trappen slutter. Han merker at han har nådd slutten av trappen når gelenderet og trinnene flater ut. Nytt ledsagergrep etableres så snart den synshemmede har gått ut av rulletrappen.

Sette seg

Ledsageren legger ledsagerhånden på stolryggen, armlenet eller stolsetet. Den synshemmede følger ledsagerens arm med sin frie hånd, finner stolen og setter seg.

Sette seg på rekke

På teater, kino eller konsert, der folk sitter på rekke, må ledsageren og den synshemmede gå sidelengs inn i rekken. Ledsageren går først med ansiktet mot setene. Når de skal forlate seterekken, reiser ledsageren seg først, passerer den synshemmede og de går ut på samme måte som de kom inn:

Ledsageren stopper ved siden av stolrekken, og den synshemmede plasserer seg ved siden av ledsageren. Ledsageren og den synshemmede går sidelengs inn i rakken (kan være nødvendig å bytte side).

Ledsageren stopper ved den stolen den synshemmede skal sitte på og legger hånden sin på stolryggen eller stolsetet. Den synshemmede følger ledsagerens arm, finner ryggen eller setet, og setter seg.

Ukjente omgivelser

Hvis den synshemmede ønsker det, kan ledsageren beskrive ukjente omgivelser. Det kan gjøre det lettere å orientere seg. Ledsageren kan for eksempel beskrive ukjente rom ved å si noe om rommets størrelse og møbleringen i grove trekk. Ledsageren kan også gi den synshemmede mulighet til selv å gjøre seg kjent med rommet.

Toaletter

Når den synshemmede skal bruke et ukjent toalett, kan ledsageren gi en kort orientering om hvordan toalettet er innredet: Hvor papir, håndvask og såpe befinner seg og hvordan du skyller ned. Hvis toalettet ikke holder brukbar hygienisk standard, bør ledsageren orientere om dette slik at den synshemmede kan ta nødvendige forhåndsregler.

Generelle råd til ledsageren

• Hvis du ønsker å hjelpe, er det greit å spørre først om den synshemmede trenger hjelp.
• Si navnet ditt når du tar kontakt. Det er ikke alltid lett å gjenkjenne folk bare på stemmen.
• Bruk den synshemmedes navn når du snakker til ham i en gruppe. Da vet han at du ønsker kontakt.
• Si fra når du kommer inn i et rom og forlater et rom. Det er ubehagelig å skulle gjette seg til hvem som er til stede eller å snakke til en som har gått.
• Snu ansiktet mot den synshemmede når du snakker til ham.
• Bruk ordet “se” på vanlig måte. Når du skal vise den synshemmede noe, så unngå å flytte på hendene hans. La ham i stedet følge armen/hånden din ned til gjenstanden.
• Ikke etterlat en som er blind eller sterkt svaksynt alene uten et fast holdepunkt. Vis ham en stol, en vegg eller annet som har en kjent plassering.