Ledsaging i rullestol

For å sikre medbestemmelse er det viktig å legge til rette for at personen kan være delaktig i sin egen forflytning. Ledsagers rolle er å ta utgangspunkt i rullestolbrukerens behov.

Det er viktig å kjenne personen som skal ledsages. Dersom man ikke gjør det, bør ledsager gjøre seg kjent med personen og de som er nærmest – altså laget rundt. Disse sitter med grunnleggende kjennskap til personen og vil kunne gi viktig innsikt i personens forutsetninger for å kommunisere.

Som ledsager må du virkelig anstrenge deg for å være oppmerksom på at personen i stolen skal få muligheten til å være aktiv og til stede underveis i forflytningen. Rollen din er å støtte slik at personen opplever aktiv og sosial deltakelse gjennom trygge og meningsfulle forflytninger.

Ved å gjøre deg kjent med prinsippene for ledsaging (se under) kan det være lettere å støtte og sikre etiske perspektiv for den som sitter i rullestolen.

Prinsippene øker også mulighetene for å få felles oppmerksomhet mellom ledsager og den som sitter i stolen. Forflytning som skaper oversikt og forutsigbarhet vil også kunne øke mulighetene for kommunikasjon om et felles tema. I tillegg vil man lære mer om omgivelsene.

Vår erfaring er at et bevisst forhold til rollen som ledsager kan endre forutsetningene for læring og deltakelse.
Innholdet i filmen er eksempler og du må selv sørge for å tilpasse individuelt til den du skal være ledsager for.

PRINSIPPER FOR LEDSAGING I RULLESTOL:

1. Før du tar i stolen og begynner å kjøre må du sørge for at du og den som sitter i stolen har en «kontrakt om kontakt». Du skal presentere deg og ta initiativ til dialog om hva som skal skje. Da blir forflytningen forutsigbar.
2. Ta kontakt ved å si navnet til personen i stolen først, for deretter å si eget navn. Husk å stå i samme høyde foran den du snakker til når dere møtes første gang på en stund. Hvordan man tar kontakt må ellers tilpasses individuelt (taktilt /haptisk, auditivt, visuelt mm)
3. Sørg for at dere har en felles forståelse for hvor dere skal og at du har planlagt forflytningen før dere kjører.
4. Prøv å unngå andre aktiviteter og stopp underveis som kan forstyrre personen, for eksempel snakke med andre kolleger underveis, ta telefonen, hente kaffe osv.
5. Tempo og rytme har stor betydning. Bruk hastigheten på stolen bevisst for å gi støtte til personen i orienteringen.
6. Dersom du skal foreta retningsendringer bør disse gjøres i 90 graders vendinger om mulig.
7. Du kan indikere retningsendring på denne måten:
   o Sett ned farten (stopp om nødvendig)
   o Legg hånden på personens skulder for å vise retning. Venstre hånd på venstre skulder betyr at man svinger mot venstre.
   o Snakk om hvor dere er og hvor dere skal videre fra der dere er.
   o Vipp stolen forsiktig opp når du gjør en vending.
   o Begynn å gå i en jevn rytme og tempo.
8. Dersom du må gå fra personen plasser stolen inntil noe kjent og ikke midt i et rom uten sikre holdepunkter. Si fra når du er tilbake igjen. Dette skaper trygghet.
9. Du skal ledsage på en trygg og forutsigbar måte. Unngå derfor å rygge stolen bakover. Du skal heller ikke åpne døren ved å dytte den med stolen.
10. Sett deg i personens situasjon. Ved å sitte i stolen selv og la andre kjøre deg vil du lettere kunne ta perspektivet til den som sitter i stolen. Denne innsikten kan gjøre deg til en tryggere og mer bevisst ledsager

Det kan være lett, særlig i starten, å bli for mekanisk under ledsagingen. Etter hvert vil dette bli mer naturlig. En felle kan være at ledsagingen blir for «løs» slik at man mister fokus på aktiviteten og forflytningen. Målet er å kunne kombinere ledsagingen og den hyggelige sosiale delen.

Prinsippene nevnt ovenfor vil naturlig inngå i en tradisjonell mobilitetsopplæring.