Orientering

Ved hjelp av synet danner vi oss raskt en oversikt. Vi gjenkjenner symboler og gjenstander ved å vurdere størrelse, form, farge og plassering, og vi beregner avstand, retning og høyde. For svaksynte og blinde kan slik orientering være vanskelig. Da er det viktig å bruke alternative og kompenserende strategier.

Orientering som mobilitetsopplæring

Når vi snakker om orientering som en del av mobilitetsopplæringen, mener vi først og fremst

• hvordan vi skal finne frem til ønsket sted
• hvordan de romlige forholdene (relasjonene) endrer seg når vi er i bevegelse
• gjenstanders innbyrdes forhold
• egen posisjon i omgivelsene

Eksempler på ferdigheter og teknikker i orientering:

• Ta retning vinkelrett og parallelt: Kunne plassere en kroppsdel mot et angitt objekt, for eksempel ryggen mot døren eller føttene parallelt med veggen.
• Vende 45°, 90°, 180°.
• Holde retningen, også når du må forsere hindringer.
• Orienteringssjekk: Finne ut hva som er foran, bak, til høyre og til venstre.
• Kjenne prinsipper for utforming av innendørs- og utendørsmiljø som korridor, fortau, rundkjøring, kvartal og gatekryss.

Sees i sammenheng

I det praktiske arbeidet med mobilitetsopplæringen, bør vi betrakte ruteopplæring og opplæring i orienterings- og mobilitetsteknikker som et integrert hele. Det er ikke slik at synshemmede må ha dannet seg en romlig oversikt over en rute før de kan lære å gå den. Romforståelse utvikler seg gjennom å utforske romlige forhold og bevege seg i rom.

Alder og kognitive forutsetninger styrer hvilke forventninger det er rimelig å ha til den enkeltes romforståelse. Når en erfaren synshemmet skal lære en rute, vil han kanskje starte med å skaffe seg oversikt ved å lese et kart over det aktuelle området. Et lite barn, eller en person med kognitive vansker, vil antagelig være mer opptatt av hvert enkelt kjennemerke enn av de romlige forholdene mellom kjennemerkene i ruten. For denne målgruppen brytes gjerne mobilitetsruten ned til korte og enkle forflytninger som betraktes som delmål.

Les mer om mobilitetsteknikkene ledsagerteknikker, stokkteknikker og beskyttelsesteknikker.

Del av ruteopplæringen

Når synshemmede får opplæring i mobilitet, er utgangspunktet gjerne et behov for å lære ulike mobilitetsruter. Det kan være veien til og fra jobb eller mellom klasserommet og gymsalen.

Rutene er bygget opp av kjennemerker og ledelinjer som binder kjennemerkene sammen. Når vi skal lære mobilitetsruter, er det en hjelp å danne oss et mentalt bilde av de romlige forholdene.

Gode orienteringsstrategier gjør det lettere å velge alternative rutevalg eller veivalg, eller å finne fram hvis du har gått feil. Strategiene gjør det også enklere å ta seg fram på ukjente steder der det ikke er gitt ruteopplæring.

Synshemmede med mye erfaring, kan for eksempel finne fram ved hjelp av en veibeskrivelse gitt av andre eller ved å bruke kart og GPS. Dette er særlig aktuelt på steder der den synshemmede sjelden har behov for å ta seg fram på egenhånd, og derfor ikke prioriterer ruteopplæring.

Les om kart for blinde.

Se veiledningshefte om bruk av GPS for blinde og svaksynte.

I tillegg til ruteopplæring, er det ofte nødvendig å arbeide med orientering og mobilitet i aktiviteten mobilitetsruten leder til. Et eksempel kan være å få oversikt over gymsalen når det er sirkeltrening. Slike situasjoner innebærer små og viktige detaljer i omgivelsene og i måten å forflytte seg på, som stiller spesielle krav til orienteringsevne.

Begreper om rom og retning

Arbeid med begreper knyttet til rom og retning er en del av mobilitetsopplæringen. For å danne oss en oversikt over omgivelsene, må vi ha en oppfatning av oss selv i rommet.

De minste barna bør derfor så tidlig som mulig bli kjent med begreper knyttet til egen kropp, slik som rygg, mage, bryst, knær og føtter. Vi kan gjerne bruke sanger der bevegelse og navn på kroppsdeler blir gjentatt.

Barna bør også bli fortrolig med begreper for posisjon og relasjon, for eksempel at ryggen er bak og magen foran, og at hodet er øverst og føttene nederst. Vi bør bruke begrepene venstre og høyre fra barna er helt små slik at de blir vant til dem.

Barn med kognitive vansker trenger mer tid til å oppfatte, bearbeide og forstå romlige sammenhenger. De trenger gjerne mer tydelighet og avgrensning og kanskje ekstra hjelp for å bli interessert og motivert.

I heftet Lek og bevegelse kan du lese mer om kroppsbevissthet og bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte.

Universell utforming

Hvordan de fysiske omgivelsene er utformet, påvirker i stor grad muligheten vår for å orientere oss. Les mer om universell utforming.