Taktile symboler og planer er tredimensjonale slik at de kan oppfattes med hendene. De kan gjerne sammenlignes med seendes arbeids- og timeplaner eller oversiktssystemer i kalendere, mobiltelefoner eller nettbrett.
Slike kommunikasjonssystemer blir særlig brukt av de som har en synsnedsettelse i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser. Erfaring viser at taktile symboler og planer også kan være et nyttig verktøy for de med synsnedsettelser uten tilleggsvansker.
Forutsigbarhet og oversikt
En med synsnedsettelser mangler ofte nødvendige holdepunkter for raskt å kunne skaffe seg informasjon om omgivelsene. Særlig gjelder dette de med sammensatte vansker.
Oppmerksomheten er ofte rettet mot detaljer og bit-for-bit-informasjon. Mange får dermed ikke den oversikten som skal til for å kunne ta initiativ, kommunisere og påvirke aktivitetene de deltar i. Taktile symboler og planer kan være en hjelp til å gjøre verden mer oversiktlig og forutsigbar.
I tillegg til å gi informasjon og oversikt, kan de taktile symbolene og planene blant annet fungere som støtte for å
- ta kontakt
- snakke om noe
- gjøre valg
- starte en aktivitet
- arbeide selvstendig
- spørre
- fortelle
- uttrykke følelser
Rette oppmerksomheten
Å kunne rette oppmerksomheten mot noe er av stor betydning for læring, hukommelse og samhandling. For barn og elever med blindhet eller sterkt nedsatt syn kan det være en god hjelp å fremheve det som er viktig i situasjonen ved å gjøre det konkret og håndfast.
Taktile symboler og planer kan være nyttige hjelpemidler i en slik sammenheng.
Takle endringer
Barn og elever med sammensatte vansker har ofte problemer med å takle at situasjoner og aktiviteter varierer, og at ulike personer har ulike roller i løpet av dagen. Rutiner og gjenkjenning er alltid viktig, men vel så viktig kan det være å godta og forstå endringer når de oppstår. Taktile symboler og planer kan skape en oversikt som gjør det mulig å forberede seg på disse endringene. På sikt kan slik oversikt vise seg å være mer robust enn oversikt som skapes gjennom faste personer eller rutiner.
Når taktile symboler inngår som en del av strukturen, blir det lettere å få oversikt og kontroll over dagen og hva som skal skje. Det gjør det mulig å selv skaffe seg informasjon ved behov, uavhengig av andres initiativ eller hva de husker å si i øyeblikket.
Å få vite hva som skal skje i forkant og kunne sjekke underveis, er dessuten et godt supplement til flyktige muntlige beskjeder.
Hvordan lage og bruke
De taktile planene bygges opp av symboler med enkle former og forskjellige overflater som er lette å kjenne igjen og skille fra hverandre. Det kan for eksempel være en gjenstand eller deler av en gjenstand, reliefftegninger, modeller eller tekst i punktskrift.
Planene forteller hva som skal skje over kortere eller lengre perioder. De kan gi oversikt over en enkelt aktivitet eller del av en aktivitet, en dag, en uke, en måned eller et år. Planene kan også inneholde opplysninger om tidspunkt, hvor aktiviteten skal foregå og hvem barnet/eleven skal være sammen med.
Symbolene kan også brukes enkeltvis uten at de inngår i en plan. De kan da erstatte visuelle holdepunkter som seende bruker for å rette oppmerksomhet mot noe eller snakke om noe. Ved å kjenne på symbolet for «ri på hest» når barnet gleder seg til en aktivitet, kan det hjelpe barnet til å fastholde og konkretisere følelser og tanker rundt egne erfaringer og forventninger.
Planlegge for å lykkes
En vellykket innføring av taktile symboler og planer forutsetter god planlegging. Før systemet introduseres, må det gjøres en grundig kartlegging av
- interesser, forutsetninger og behov
- synsfunksjon
- symbolforståelse
- taktile, perseptuelle og motoriske ferdigheter
Kartleggingen vil gi føringer for hvilke symboler som velges.
Ved introduksjon av symboler og plansystemer, er det viktig å starte i det små. Sammen med kunnskap om hva den enkelte kan forholde seg til og forstå, er det barnet/elevens behov for oversikt, informasjon og støtte som må være styrende for valgene.
Samkjøring og samarbeid
Taktile plansystemer brukes ofte flere steder og i ulike sammenhenger. Utvikling av systemene krever derfor tett samarbeid mellom nærpersoner innen og på tvers av arenaer. Ved overganger må systemet følge barnet/eleven.
Hvis symboler og planer skal bli en reell hjelp, må nærpersonene ha god kunnskap om hvordan systemet kan brukes. Det må også legges til rette slik at nærpersonene kan samarbeide om den individuelle tilretteleggingen. De må også ha mulighet til å samarbeide om tilpasninger av systemet slik at det kan brukes over tid og i ulike sammenhenger.