Kartlegging av stamming og løpsk tale hos flerspråklige

Skjemaet er strukturert i to hoveddeler:

DEL 1: Sjekkliste for logopeden før gjennomføring av intervjudelen

• Innledende spørsmål
• Språktypologi – norsk og morsmålet

DEL 2: Intervjudelen

• Innledende spørsmål
• Naturlig ikke-flyt
• Stamming
• Løpsk tale
• Affekt og innvirkning på taleflyt
• Holdninger og skambelagte tema
• Taleflytvansker og mulige sosiale følger
• SAMMENDRAG (Kun for logopeden)

Det er viktig å merke seg at det ikke nødvendigvis er behov for å gjennomgå hele skjemaet for hver enkelt sak. Logopeden skal selv vurdere, basert på den flerspråklige personens profil, hvilke deler av skjemaet som er relevante og bør tas med i kartleggingsprosessen.

Veiledning for kartleggingsskjemaet

Skjemaet fylles ut av logoped i første- eller andrelinjetjenesten. Logopeden har kompetanse på stamming og løpsk tale i tillegg til andre logopediske områder som stemme og språk- og talevansker. Spørsmålene i skjemaet tar opp forhold som kan berøre flere områder. Logopeden fyller ut «Sjekkliste for logopeden før gjennomføring av intervjudelen» som forarbeid. Videre gjennomfører logopeden intervjudelen med den det gjelder eller i samtale med foreldre/foresatte til personen det gjelder. Dette må avgjøres ut fra alder og hva den/de berørte ønsker. Bruk tolk etter behov (se her nedenfor).

• VIKTIG: ikke alle spørsmålene må nødvendigvis besvares verken i sjekklisten eller intervjudelen. Ut fra informasjonen som allerede foreligger og hypotesene som er dannet på bakgrunn av denne informasjonen, velger logopeden spørsmål ut fra tema som passer og er relevant. Hva kan være sannsynlig problematikk og trenger å belyses ytterligere?
• Noen spørsmål kan være sensitive. Det kan derfor være nødvendig å forklare hvorfor vi likevel stiller dem, hvorfor svarene kan være relevante for vurderingene vi gjør og for det videre forløpet.
• Vurder rekkefølgen av spørsmålene ut fra at noen av dem kan være sensitive. Kanskje bør man gjennomføre kartleggingen over flere møter.

Bruk av tolk

Det kan være nødvendig å bruke en tolk i forbindelse med utfylling av skjemaet. I likhet med American Speech-Language-Hearing Association (ASHA, 2018), anbefaler vi å gi en kopi av skjemaet til tolken i forkant av selve kartleggingen/utfyllingen av skjemaet. Dette mener ASHA vil hjelpe med å unngå direkte oversettelse. Det vil også hjelpe tolken med å forberede seg godt. Logoped og tolk kan på forhånd sammen gå gjennom logopediske fagbegreper som kan være vanskelig å tolke. Du kan lese mer om bruk av tolk i direkte oppfølging av personer som stammer, her: Bruk av tolk . Utdanningsdirektoratet (Udir) fraråder bruken av ektefeller, slektninger, naboer eller kollegaer som tolk (Utdanningsdirektoratet, 2016). Udir skriver også at i enkelte situasjoner bør heller ikke ansatte med flerspråklig bakgrunn brukes som tolk da dette kan sette dem i en vanskelig situasjon. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utarbeidet ressurser om bruk av tolk. Her finner man informasjon om blant annet hva loven sier om bruk av tolk (IMDi, 2022), retningslinjer for god tolkeskikk, og hvordan en bestiller en tolk. En kan finne en oversikt over kvalifiserte tolker i Nasjonalt tolkeregister https://www.tolkeregisteret.no/.

Ta høyde for følgende når du skal fylle ut skjemaet ved hjelp av en tolk:

• å identifisere fortrukne språk / dialekt for personen
• å sette av god tid til selve kartleggingen, og å avtale pause med tolken ved behov
• å sette av tid til før – og ettersamtale med tolken
• å henvende seg direkte til personen og ikke til tolken
• å snakke tydelig og å bruke et klart språk (å unngå fagbegreper eller å forklare på forhånd hva disse begrepene betyr)
• å vurdere hvorvidt et samarbeid med tolk kan påvirke utfallet av sluttvurderingen

Skjermtolking

Skjermtolking øker tilgangen på kvalifiserte tolker (IMDi, 2022), men en bør huske at logopediske vurderinger via skjerm bør være av samme kvalitet som vurderinger som ytes fysisk. Vi anbefaler at både tolken og logopeden gjøre seg kjent med IMDi sine ressurser om skjermtolking, blant annet videoveiledning om skjermtolking. IMDi har også laget samtaleguide for skjermtolking. Du kan lese mer om digitale logopedtimer i forbindelse med taleflytvansker.

Begrepsbruk

Flerspråklig/flerspråklighet: Begrepet, slik det er brukt i dette kartleggingsverktøyet, dekker også tospråklighet. I den engelske litteraturen er ikke begrepene “bilingual” (tospråklig) og “multilingual” (flerspråklig) alltid tydelig avgrensede kategorier. Eksempelvis er definisjonen på tospråklig hos Kawczyk og Merouwe (2023) evnen til å kommunisere på to eller flere språk.

Mellomspråk: Vi viser til NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) sin definisjon: “Blir brukt om det språket som blir produsert mens ein person er i ferd med å lære eit nytt språk. Mellomspråk er i stadig utvikling og kan ha innslag av trekk både frå førstespråket og det nye språket som ein lærer seg, samtidig som det kan utviklast eigne språkformer. I nyare faglitteratur er mellomspråk ofte erstatta med innlærarspråk.”

Pronomenbruk: Vi har valgt å bruke ‘han/hun’ med tanke på tolk og ulike språk.

Taleflytvansker: I fagfeltet stamming og løpsk tale internasjonalt går man i økende grad bort fra bruk av termen ‘taleflytvansker’. Det ser man blant annet ved navneendringer: “European clinical specialization on fluency disorders” (ECSF) heter nå European stuttering specialization (som inkluderer løpsk tale). Det problematiske ved begrepet ligger i det motstridende ved at vi ønsker aksept for stamming samtidig som vi snakker om flytskapende arbeid. Begrepet i seg selv – flyt/fluency - ble derfor også problematisk og dermed endret.

Stress: En kroppslig reaksjon på trussel, utfordring eller endring. Stress fører til følelser som frykt og angst, og man opplever at man ikke har kontroll. Både ytre og indre (selvpålagte) krav kan komme i ubalanse med egen kapasitet for å håndtere kravene. Hva som fører til en stressreaksjon hos den enkelte er individuelt. Det avhenger av personens sårbarhet og motstandsdyktighet (resiliens) i møte med krav, trusler og endringer (Fink, 2016).

Tospråklig/tospråklighet: Se flerspråklig/flerspråklighet ovenfor.

Traume: Traumer, eller traumatisering, er indre skader av psykologiske påvirkninger. Skaden kan sies å være en konsekvens av stressende hendelser som personen ikke får bearbeidet. Det kan skje når man opplever en truende situasjon over tid (Fasett, u.å.), og er utsatt for en hendelse slik som plutselig tap av en nærperson, sykdom, krig og vold. Traumatiserende hendelser fører til en ekstrem følelse av hjelpe-/maktesløshet (Kleber, 2019).

Kilder

Fasett (u.å.): Traumer og dissosiasjon.

Fink, G. (2016). Stress, definitions, mechanisms, and effects outlined: Lessons from anxiety. In G. Fink (Ed.), Stress: Concepts, cognition, emotion, and behavior (pp. 3–11). Elsevier Academic Press.

Krawczyk A. og Merouwe, S.S. (2023). Stuttering and bilingualism in children and adults: current research and future developments. I: Sønsterud, H. og Węsierska, K. (red.) (2023). Dialogue without barriers. A comprehensive approach to dealing with stuttering. Agere Aude, Chorzów.

Kleber, R. J. (2019). Trauma and public mental health: A focused review. Frontiers in Psychiatry, 10, Article 451.

American Speech-Language-Hearing Association. (2018). Collaborating with Interpreters, Transliterators, and Translators. (Practice Portal).

American Speech-Language-Hearing Association (n.d.). Telepractice.