Hvordan kartlegge stamming og løpsk tale hos flerspråklige?

Stamming kan være tabu- og skambelagt og det finnes ulike holdninger til både stamming og løpsk tale. Det kan være nyttig å se disse holdningene i en større sammenheng for å forstå hva som kan ligge bak dem. Sykdom og det vi opplever som avvik kan betegnes som "kulturelt konstruerte kategorier" (Eriksen & Sajjad, 2020, s. 241), påvirket av politikk, sosiokulturelle forhold, økonomi og religion. Hvordan vi ser på sykdom og hva vi definerer som avvik vil dermed kunne være ulikt fra den ene personen til den neste. Holdningene må også ses i et historisk perspektiv. Oppfatninger man hadde for noen generasjoner siden kan fortsatt ha innvirkning på synet som nåtidens generasjoner har på ulike tilstander.

Årsaksforklaringer

Årsaker kan forklares ut fra individet selv, der vi kan tenke at vi selv er skyld i tilstanden vår. Man kan årsaksforklare en tilstand ut fra naturen, som for eksempel astrologi eller virus, eller ut fra andre mennesker eller grupper, eksempelvis ved trolldom. Tilstander kan også forklares ut fra overnaturlige krefter som gud, djevler, ånder, forfedre, og straff fra disse. Et syn på lidelse som en form for straff, kan føre til skam hos foreldre. Flere internasjonale studier viser at det generelt finnes en del negative holdninger til stamming. Typiske stereotypier kan være at mennesker som stammer er nervøse, sjenerte og har psykiske vansker, og at de ikke kan utføre hvilken som helst type arbeid. Studier viser også at noen tror opphavet til stamming ligger i traumer, virus eller sykdom (Przepiorka et al., 2013).

Negative holdninger

I samfunnet generelt kan noen mennesker bli oversett, vurdert som mindre verd enn andre og behandlet nedsettende på grunn av en bestemt karakteristikk eller kvalitet. Negative stereotypier, dvs. når man har et unyansert syn på en bestemt karakteristikk, kan føre til stigmatiserende atferd der man ser på personer med denne karakteristikken som mindreverdig (Boyle et al., 2023). Dette kan igjen føre til diskriminering i form av forskjellsbehandling og utestengelse. Som en følge av stigmatisering fra andre (offentlig stigma), kan personen som blir utsatt for det selv begynne både å forvente negative holdninger hos andre og vurdere seg selv negativt. Dvs. de internaliserer offentlig stigma (Boyle, 2018 og 2013). Studier viser at dette er relevant problematikk i møte med stamming og løpsk, og vil være det uavhengig av personens språk- og kulturbakgrunn. (For litteratur om stigma og stamming, se Ressurser.)

Stamming

Eldre studier av tospråklige barn (spansk-amerikansk og kantonesisk-amerikansk) har funnet negative holdninger til stamming i barnas miljø, også blant foreldrene til barna. Foreldrene tenkte for eksempel at barna kunne stamme mindre om de bare tok seg sammen. Foreldrene kunne gjøre barna brydde når barna stammet, tillegge flytende tale større verdi, og de kunne synes det var normalt hvis andre barn ertet barn som stammet (Bebout & Arthur, 1997, i Choo & Smith, 2019).

Løpsk tale

Vi kan ikke vise til litteratur om flerspråklighet som sier noe om holdninger til løpsk tale. I litteratur fra noen tiår tilbake om løpsk tale generelt, kan man finne flere negative og stereotype beskrivelser av personer med løpsk tale. De karakteriseres her som dårlige lyttere, overflatiske og hensynsløse. Det negative bildet som andre har av personer med løpsk tale kan se ut til, i en viss grad, å vedvare (van Zaalen & Reichel, 2015). En studie av holdninger i befolkningen i fire europeiske land viste at løpsk tale ble vurdert like negativt som for eksempel overvekt og mental sykdom. Man så på personer med løpsk tale som blant annet nervøse og sjenerte. I samme studie var holdningene til løpsk tale og stamming tilnærmet like negative (St. Louis et al., 2011).

Synet på behandling

Formene for hjelp og behandling som vi gir, vil kunne bli møtt med skepsis eller mistro som følge av både erfaringer og kulturforskjeller. Det kan bunne i hvorvidt man har tiltro til vitenskapelig eller ikke-vitenskapelig medisin, og i ulike forklaringsmodeller ut fra religion, medisinske systemer og behandlingsformer som behandleren og klienten kjenner til. Å akseptere hjelp fra profesjonelle som tilhører offentlig sektor og dermed har makt og autoritetsstatus, skjer ikke nødvendigvis automatisk. I noen kulturer tillegges familien stor betydning i hvordan man tar avgjørelser om hjelpen som blir innhentet. Som profesjonelle og klinikere kan vi utnytte autoritetsforskjellen ved å stille spørsmål om tanker som klienten har om både den gjeldende tilstanden og ulike tilnærminger. Forventningene og i hvilken grad vi kan innfri disse, bør legges frem i møtet med den som oppsøker vår hjelp. Dette vil ha innvirkning på tillitsforholdet og gjensidigheten mellom veisøker og veileder (Eriksen & Sajjad, 2020.)

Møter mellom ulike kulturbakgrunner

Kulturbakgrunn, erfaringer, språklige uttrykk og vokabular for det man søker hjelp til, kan få følger for hvordan profesjonelle møter sine klienter. Det kan oppstå feiltolkninger av det personen uttrykker, og i verste fall til at han/hun ikke får bistand. Avhengig av hvilken skolering vi har, vil vi noen ganger uttrykke ett og samme symptom ulikt, og dermed bli tolket forskjellig. Som profesjonelle må vi være påpasselige med ikke å bedømme det vi oppfatter som "uskolert" eller at "personen ikke vet bedre". Vi må samtidig formidle hvilket syn vi har, begrunne det og tiltaksforslagene som vi gir. (Eriksen & Sajjad, 2020.)

Emosjonelt belastende erfaringer

Multifaktorielle forståelsesmodeller, som vi har omtalt ovenfor, viser at psykologiske, emosjonelle, stressrelaterte forhold og språktilegnelse kan ha innvirkning på taleflytbrudd. Generelt kan stress, traumer og langvarig psykisk og emosjonell belastning gi negativ innvirkning på læring, oppmerksomhet og fungering på flere områder, blant annet språktilegnelse (Kaplan et al., 2016). Gjennom hjerneforskning er det kjent at hukommelse er lokalisert i hippocampus. Hvis hippocampus er svekket, kan det påvirke hukommelsen (Kim et al., 2015). For eksempel kan hukommelsesvansker forårsake både nøling og ordmobiliseringsvansker, som muligens kan forveksles med stamming.