Hvordan kartlegge stamming og løpsk tale hos flerspråklige?

Studier av personer med stamming og/eller løpsk tale tilsier at det ikke er uvanlig å finne sameksisterende vansker i denne gruppen (bl.a. Pruett et al., 2021; Choo et al., 2020; Briley & Ellis, 2018; Ward, 2018; Scott, 2017; Blood et al., 2003). Noe kan være knyttet til felles nevrologiske forstyrrelser ved ulike utviklingsmessige vansker (Briley & Ellis, 2018). I vår kliniske praksis erfarer vi også at stamming og løpsk tale kan forekomme i kombinasjon med andre tilstander. Blant annet er det relevant å tenke på artikulasjons- og språklydsvansker og forskjellige utviklingsforstyrrelser som for eksempel Downs syndrom. Vi har her valgt å inkludere utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD), autismespekterforstyrrelser (ASF), fonologiske vansker og Tourettes syndrom (TS), og som alle kan sameksistere med stamming og løpsk tale. I kartleggingsprosessen er det derfor viktig å tenke bredt når vi registrerer og vurderer taleflytbrudd. Det vil igjen få følger for hvordan vi videre vurderer aktuell tilnærming, og ikke minst hvordan vi tilpasser den når vanskebildet er komplekst. Andre forstyrrelser kan påvirke stamming og løpsk tale. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at logopeder ikke skal jobbe med stamming fordi andre forhold krever oppmerksomhet, og at man da har flere mål å jobbe mot (Scott, 2018). Samtidig må vi, i den videre oppfølgingen, ta høyde for at personene vi møter vil ha ulike behov for tilrettelegging i jobbing med stamming og løpsk tale.

Ved kjennskap til eller mistanke om sameksisterende vansker, vil den enkelte logoped måtte innhente nærmere informasjon om vansken(e) det gjelder. Avsnittene om DLD, ADHD, ASF, og TS gir kun en kort og generell beskrivelse. Der vi kan vise til litteratur som spesifikt omhandler kombinasjonen stamming, løpsk tale og de nevnte sameksisterende vanskene, har vi tatt med noen utdrag.

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

Barn, unge og voksne med utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD) har til felles at de har vedvarende vansker innenfor ulike språkområder. Dette kan innebære vansker med ordforråd, grammatikk, setningsoppbygging (syntaks), sosial bruk av språk (pragmatikk), oppfattelse og uttale av språklyder (fonologi), verbal innlæring og hukommelse (Bishop et al., 2017, 2016). Les mer om DLD på nettsiden til Statped.

Språklydforstyrrelser

Klinisk ser man ofte en høy forekomst av fonologiske vansker i kombinasjon med stamming hos barn. Imidlertid varierer forekomsten betydelig fra studie til studie, og funnene er inkonsistente (Unicomb et al., 2020; Nippold, 2001). Noen av studiene viser at en stor andel av barn som stammer, også har fonologiske vansker, mens andre rapporterer om ingen forskjell mellom barn med stamming og barn uten stamming når det gjelder forekomst av fonologiske vansker. Det er derfor vanskelig å fastslå med sikkerhet at det er høy forekomst av fonologiske vansker hos barn med stamming. Det vi vet, er at noen barn med stamming også har fonologiske vansker, akkurat som noen barn som ikke stammer (Nippold, 2001).

En studie av barn med stamming, viste ingen forskjell mellom ord de stammet på og ikke stammet på, i spontantalen, med hensyn til om ordene var enkle å uttale eller fonologisk komplekse (Throneburg et al., 1994). Et argument mot resultatet av studien, er at spontantale ikke kan sikre at barna faktisk forsøkte å uttale ord som var fonologisk komplekse. Det er mulig at barna valgte å unngå ord som var vanskelige å uttale (Nippold, 2002). Du kan lese mer om forskjellige lingvistiske strukturer og hvordan de kan relateres til stamming i avsnittet som omhandler språktypologi, ovenfor.

ADHD

Mange personer med løpsk tale har selv rapportert om symptomer på ADHD, og noen av dem har en ADHD-diagnose (Scott, 2018). Forskning viser også at barn med løpsk tale kan oppleve redusert oppmerksomhet ved testing av hvordan de prosesserer auditiv informasjon (Blood et al., 1999, 2000). Logopeder bør være oppmerksomme på at personer med autismespekterdiagnose, språkbaserte lærevansker og/eller ADHD kan være lite bevisste på sine egne handlinger. Ofte er de i stand til å identifisere atferd hos andre, men er ikke nødvendigvis klar over når de selv utviser lignende atferd (Scott, 2018, s. 53).

Personer med autismespekterforstyrrelse (ASF) eller ADHD har, generelt sett, begrenset evne til selvregulering, noe som kan føre til vansker med å overvåke sin egen tale Scott (2018). Dette inkluderer manglende bevissthet om egne kommunikasjonsutfordringer når de oppstår, slik at de ikke kan anvende strategier de har lært hos logopeden sin.

Autismespekterforstyrrelser (ASF)

Generelle hovedtrekk hos personer med autismespekterforstyrrelser (ASF), er språk- og kommunikasjonsvansker, pragmatiske og sosiale vansker, og begrensede interesseområder. Sosiale og pragmatiske vansker ved ASF kan også være knyttet til løpsk tale. Språk- og kommunikasjonsvansker kan føre til strev med å formulere seg muntlig slik at det oppstår språkrelaterte flytbrudd (Scott, 2018; Pirinen et al., 2023). Disse kan likne taleflytbruddene man ser ved stamming og løpsk tale.

En metastudie antyder at personer med ASF, overordnet sett, har moderate eksekutive vansker (Demetriou et al., 2018). Eksekutive funksjoner handler blant annet om selvovervåking og arbeidsminne, noe som kan få innvirkning på taleflytbruddene. Mens noen studier antyder at ca. 8-10% av personer med ASF også har stamming (Miyamnoto et al., 2022; Choo et al., 2020; Briley & Ellis, 2018), er forekomsten av løpsk tale hos personer med ASF mangelfullt dokumentert. Samtidig ser man en høy forekomst av naturlig ikke-flyt, som er et trekk ved løpsk tale og bør undersøkes i møte med personer med ASF (St. Louis & Schulte, 2011; Scott 2015; Scott et l., 2014).

Tourettes syndrom

Tourettes syndrom (TS) er en nevrologisk tilstand med motoriske og vokale tics som kjennetegn. Studier antyder at 50 % av personer med TS også har ADHD (Surén et al., 2019). Lærevansker er ikke uvanlig, spesielt ved kombinasjonen TS og ADHD. TS antas ikke å være forbundet med svakere kognitive evner i seg selv, men det kan dreie seg om forskjeller i visse kognitive delfunksjoner (Cavanna et al., 2020).

Det er en mulig sammenheng mellom stamming og TS når det gjelder måten vanskene påvirker stabiliteten i taleflytsystemet på (De Nil et al., 2005). Noen studier dokumenterer taleflytbrudd som likner stamming og løpsk tale, men som ikke betegnes som genuine former for det (Van Borsel et al., 2004; Van Borsel & Vanryckeghem, 2000). Hos personer med TS ser taleflytbrudd ut til å forekomme en gang iblant heller enn i større mengder, som vi ser ved utviklingsmessig stamming. Talen kan bli slørete/uklar og derfor likne løpsk tale. Blant vokale tics som kan forveksles med stamming, er palilali (når en person gjentar egen tale), som kan forekomme på frase-, ord- og enkeltlydnivå (Monfrais-Pfawadel, 2004; Van Borsel & Vanryckeghem, 2000; Norsk Tourette Forening, 2023). Med ovennevnte forhold, som spesifikt gjelder TS, må vi like fullt ha med oss at en person kan ha både TS og utviklingsmessig stamming.