Hvordan kartlegge stamming og løpsk tale hos flerspråklige?

Språktypologi omhandler variasjoner og fellestrekk mellom språk. Her kan man vurdere hvilke fonologiske trekk språket har, hvordan språket realiserer grammatiske trekk, og hvordan språket er bygd opp syntaktisk. I dette prosjektet er vi opptatt av disse språklige variasjonene og hvilken betydning de kan ha for taleflyten til en flerspråklig person.

Når man vurderer stamming, løpsk tale eller språkforstyrrelser hos flerspråklige personer, er det viktig å ta hensyn til mellomspråklige utfordringer (nærmere forklart under Begrepsbruk i ressursdelen) som kan oppstå. Teorien om krysslingvistisk overføring (hvordan språk påvirker hverandre), fokuserer på hvordan førstespråket kan påvirke innlæringen og bruk av andrespråket, mens teorien om kontrastive analyser sammenligner språksystemet i første- og andrespråket for å identifisere faktorer som kan påvirke innlæring og bruk av andrespråket. Disse teoriene hevder at alle problemer ved å lære et fremmedspråk kan forklares med overføringsproblemer fra personens morsmål (Odlin, 1989). Nyere forskning viser imidlertid at det er flere faktorer som bør vurderes enn bare krysslingvistiske faktorer. Selv om vi har gått bort fra denne tankegangen, er det fortsatt nødvendig å ha kunnskap om mulige krysslingvistiske utfordringer personer som lærer et andrespråk kan møte, og ta hensyn til dette i den logopediske utredningen. Det kan være utfordrende å skille mellom strukturelle feil, overføringsfeil og feil som indikerer underliggende språkforstyrrelser når man vurderer flerspråklige personer (Kohnert, 2013), men det er viktig å inkludere dette i vurderingene våre.

Morfologi og syntaks

Selv om de språklige/lingvistiske innvirkningene på stamming kanskje ikke er betydelige, har noen studier rapportert at lingvistiske faktorer både kan forårsake stamming og påvirke stammingens alvorlighetsgrad, altså hørbar stamming (Bernstein Ratner, 1997; Seery et al., 2007). Setningslengde (Yaruss, 1999), setningskompleksitet (Logan & LaSalle, 1999), morfologisk kompleksitet i verb, sammensatte ord og grammatisk markering/morforsyntaktisk markering i språket kan utløse flere taleflytbrudd, f.eks. i persisk språk (Karimi & Nilipour, 2001). Det er et kjent fenomen at enspråklige barn stammer mer på funksjonsord enn enspråklige voksne, mens voksne enspråklige stammer mer på innholdsord (Howell & Van Borsel, 2011). Dette er ikke er fordi funksjonsord generelt er vanskelig for barn, men fordi det å hente frem funksjonsord setter i gang større planleggingskrav, som innebærer forhåndsplanlegging ved taleproduksjon.

Syntaktisk kompleksitet er kjent å påvirke taleflyten: jo mer kompleks setningen er, jo oftere vil det oppstå taleflytbrudd (Bernstein, 1981; Blood & Hood, 1978). Som også vist i krav- og kapasitetsmodellen (Adams 1990; Starkweather & Gottwald 1990) , kan taleflytbrudd hos flerspråklige personer skyldes en "prosesseringsutfordring" (“processing issue”, Karniol, 1992). Flerspråklighet kan føre til brudd i talen, noe som skyldes økt prosesseringstid og krav som er nødvendige for at en tospråklig skal produsere tale. Barn kan begynne å stamme på grunn av den syntaktiske overbelastningen som er involvert i prosessering av to forskjellige språk. Denne kognitive overbelastningen kan knyttes til taleflytbrudd hos voksne som lærer seg et nytt språk, fordi det å uttrykke seg på et nytt språk er kognitivt mer krevende enn å uttrykke seg på et kjent språk (Karniol, 1992).

Reduplikasjon/reduplisering

Å identifisere stamming hos tospråklige personer er spesielt vanskelig hvis logopeden ikke er kjent med lingvistiske fenomener i morsmålet til personer som vurderes å ha stamming (Van Borsel et al., 2001, som refererer til Finn og Codes, 1997). For eksempel kan den morfofonemiske markøren reduplikasjon forveksles med eller høres ut som stamming i form av gjentakelser av lyder eller stavelser (Van Borsel et al., 2001). Reduplisering er en orddannelsesprosess der hele eller deler av et ord gjentas for å formidle en eller annen form for mening som f.eks.: i språket Akan: din «vanskelig» – dindin «veldig vanskelig» dindindin «veldig veldig vanskelig».

Fonetisk kompleksitet

En studie av tospråklige tysk- og engelskspråklige personer som stammer, viste mer stamming på innholdsord på tysk enn på engelsk (Schafer og Robbs, 2012). Studien konkluderte med at den fonetiske kompleksiteten i tyske innholdsord, som vanligvis er lange, kan bidra til taleflytbrudd selv om dette ikke er en hovedfaktor. Det er videre funnet en kobling mellom antall stammeøyeblikk med utstemt velar plosiv /k/, ustemt frikativ /f/ og konsonantopphopninger hos personer med stamming som snakker både tysk, afrikaans og engelsk (Krawczyk, 2018, som refererer til funn fra Morrish, Nesbitt & Zsilavecz, 2017). Imidlertid kan man argumentere for at fonetisk kompleksitet samlet sett påvirker stammefrekvensen, men at det trolig ikke er det eneste eller viktigste elementet som påvirker stamming hos flerspråklige personer (Morrish et al., 2017, referert i Krawczyk, 2018).

Taleflytbrudd på tvers av språk

Generelt opplever de fleste taleflytbrudd på begynnelsen av et ord, en setning eller en leddsetning, ifølge studier av engelsk (Howell & Rusbridge, 2011), tysk (Dworzynski et al., 2003), spansk (Byrd et al., 2011b), japansk (Ujihira, 2011) og persisk (Karimi & Nilipour, 2011). En studie viser at persiskspråklige som stammer, stammer mer på glottale stopplyder (Karimi & Nilipoir, 2011).

Ulik forekomst av flytbrudd på ulike språk

Antall flytbrudd på språkene som snakkes, kan være forskjellig. Ovenfor nevnte vi ulik grad av flytbrudd avhengig av dominans på forskjellige språk, uten at det synes å gi et helt entydig mønster. Flytbruddene kan også være påvirket av språkrelaterte faktorer. Eksempelvis viste en studie at tospråklige barn som ikke stammet, hadde flere flytbrudd på spansk enn på engelsk (Byrd et al., 2015). Forskerne anså at dette delvis kunne skyldes trekk ved spansk grammatikk. En sammenlikning av forekomsten av flytbrudd som kunne likne stamming mellom voksne engelsk- og fransktalende viste over dobbelt så mange slike brudd hos de fransktalende. Dette kan bunne i forskjellige krav til å overholde regler i språket (Roberts & Meltzer, 2004). En annen studie av voksne som stammer, antyder at en enklere stavelsesstruktur på kannada (et språk som snakkes i India) enn på engelsk fører til høyere stammefrekvens på engelsk (Kashyap & Maruthy, 2020). Deltakerne i studien hadde kannada som førstespråk og engelsk som andrespråk.