Hvordan kartlegge stamming og løpsk tale hos flerspråklige?

På grunn av det komplekse ved flerspråklighet, er det viktig at taleflytbrudd hos flerspråklige personer vurderes nøye. Faktorer en bør ta i betraktning når en vurderer språkene til flerspråklige personer, er blant annet språkhistorie, språkfunksjon og språkferdigheter (se “Faktorer å vurdere ved flerspråklighet” under Ressurser).

Vi vet at forskjellige forhold kan ha innvirkning på stamming og løpsk tale. I litteraturen om stamming er det vanlig å vise til multifaktorielle forståelsesmodeller (bl.a. Kelman & Nicholas, 2020; Packman, 2012; Smith & Weber, 2017 og omtale i artikkelen Hva er stamming? av Hoff og Sønsterud, 2019). Uavhengig av modellene viser forskning på både stamming og løpsk tale at de er komplekse vansker. Videre kan ferdigheter både i første- og andrespråket påvirke taleflyten, og arbeid med stamming og løpsk tale må ta høyde for dette.

I den siste reviderte Palin-modellen (Kelman & Nicholas, 2020, s. 19) ser vi barnet og hjernen til barnet i sentrum. Det representerer de genetiske og nevrologiske faktorene som underliggende faktorer for stamming. Trekanten inneholder språklige, kommunikative, talemotoriske og psykologiske faktorer. Den ytterste sirkelen representerer miljøet rundt barnet. Dette som et eksempel på hvordan ta i betraktning både personen og omkringliggende faktorer.

I vårt kliniske arbeid erfarer vi, ved kartlegging av språkferdigheter, at vi ikke nødvendigvis tenker på at det kan være en sammenheng mellom språkferdigheter hos flerspråklige, stamming og løpsk tale. Stamming og løpsk tale blir derfor ikke nødvendigvis vurdert. Forskere diskuterer fortsatt årsak- og virkningsforholdet mellom språkferdigheter og stamming uavhengig av flerspråklighet. Vi ser like fullt at det er relevant å vurdere språkferdigheter i møte med flerspråklige personer med stamming og løpsk tale, men mangler et redskap for å starte en utredning. Vi håper at dette nye verktøyet kan danne en bro mellom stamming, løpsk tale og flerspråklighet. Dette også med tanke på helhetstenkningen som gjenspeiles i Verdens helseorganisasjon sin ICF-klassifikasjon (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, Helsedirektoratet, 2018). Her ser man på funksjonsevne, personlighet og miljø (herunder samfunn, kultur og holdninger) i en sammenheng. Det er utarbeidet en egen modell av ICF-klassifikasjonen tilpasset stamming (Tichenor & Yaruss, 2019; Yaruss & Quesal, 2004).

I lys av dette har vi inkludert følgende faktorer i spørsmålene i selve kartleggingsskjemaet. Se imidlertid avsnittet “Hvordan bruke skjemaet” under Veiledning for kartleggingsskjemaet da ikke nødvendigvis alle spørsmål skal besvares.

• mulige sameksisterende vansker
• mulig ervervet stamming (psykogen/nevrogen)
• mulig skjult stamming
• forskjell i ferdighetene på de ulike språkene
• organiske forhold med følger for taleapparatet, inklusive pust
• språktypologi: forskjeller i språksystemet (lingvistiske trekk / språktypologi) mellom førstespråket(-ene) og norsk
• personens erfaringsbakgrunn og dennes mulige innvirkning (for eksempel katastrofe, flukt eller andre forhold)
• kommunikasjon (tydelighet og taletempo)
• taleflytmønster (naturlig ikke-flyt; stamming; løpsk tale)
• affekt
• holdninger og skambelagte forhold
• stamming, løpsk tale og sosiale følger