Flerspråklige barn og stamming | www.statped.no

Flerspråklige barn og stamming

Et flerspråklig barn snakker eller tilegner seg flere talespråk. Når det oppstår stammelignende brudd i talen til et flerspråklig barn, blir det ofte stilt spørsmål om hvorvidt flerspråkligheten utløser eller påvirker stamming.

Cirka en prosent av verdens befolkning stammer. Slik er det også i land der det er vanlig å snakke flere språk. Det er dermed ingen ting som tyder på at flerspråklighet bidrar til stamming.

Når barnet har taleflytbrudd

I noen tilfeller kan taleflytbruddene hos flerspråklige være vanskelige å kategorisere. Stammelignende brudd kan hos denne gruppen vise seg i form av:

  • Kodeblanding: barnet blander ord fra to eller flere språk i en setning. Dette er en vanlig måte å kompensere for språket de ikke kan godt nok, og kan utløse en midlertidig økning av taleflytbrudd.
  • Ordletingsproblematikk: barnet strever med å finne riktige ord for å utrykke seg på det svakeste språket. Dette kan medføre naturlig ikke-flyt.

Flerspråklige barn kan også ha typiske trekk av utviklingsmessig stamming les mer her. Stammingen kan arte seg ulikt. Noen stammer mest på det språket de lærte først, og behersker best. Andre stammer mest på det språket de behersker minst. I noen tilfeller kan det framstå som at barnet kun stammer på ett av språkene.

Å utvikle språk

Utviklingen av språkene kan gå sakte og være på forskjellige nivåer. Ubalansen mellom språkene kan gi forbigående økte taleflytbrudd. Flerspråklige barn kan ha mer naturlig ikke-flyt i talen sin enn enspråklige barn. Flerspråklige barn som har snakket et av språkene sine i en kort periode, kan ha flere brudd, i det språket de er svakest i. De har vanligvis:

  • uvanlig pausering
  • repetisjoner
  • mye bruk av fyllord og interjeksjoner

Det kan være vanskelig å vurdere hva som er stamming eller naturlig ikke-flyt.

Les mer om flerspråklighet her: Flerspråklighet

Kartlegging av taleflyt hos flerspråklige

Når vi lurer på om et flerspråklig barn stammer er det viktig å kartlegge grundig. Taleflyten kartlegges som hos enspråklige personer. I tillegg er det viktig å vurdere språkferdighetene i de ulike språkene, og hvordan stammingen arter seg mellom språk. Slik går du fram:

 Lag en detaljert språkhistorie. Få hjelp fra foreldre og/eller barnehagen. Finn ut av:

  • eksponeringstid for hvert språk
  • erfaring med språkene
  • alder ved tilegnelse
  • hvor språkene er mest brukt
  • språkferdighetene i de ulike språkene på en skala fra 1 til 10.
    • Grammatiske ferdigheter, både på ord- og setningsnivåer
    • Ordforråd
    • Kodeblanding
    • Du kan for eksempel bruke
      • den norske versjonen av Alberta Language Development Questionnaire (ALDEQ) for å samle informasjon om barnets språklige bakgrunn og utvikling.
      • Utdanningsdirektoratets samtaleguide om barnehagebarnets morsmål for å samle informasjon om hvilke språk barnet behersker best. Lenke: Samtaleguide om barnets morsmå
      • For flerspråklige skolebarn kan del 1 av Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk, benyttes for å kartlegge språkkompetansen på de ulike språkene. Lenke: Min språkbiografi  

Vurder videre:

  • den hørbare stammingen på begge språk. Ta lydopptak eller video om mulig, og bruk gjerne tolk
  • barnets opplevelse av å stamme på de ulike språkene. OASES kan bestilles på ulike språk, også på norsk
  • eventuelle tilleggsvansker:

Dersom det viser seg at barnet stammer er det viktig å sette inn tiltak.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!