Til hovedinnhold

Stamming i videregående skole

Elever i videregående skole som stammer, har i likhet med barn i skolealder, økt sannsynlighet for vedvarende stamming. Noen opplever at stammingen avtar noe, mens andre opplever at stammingen tiltar. Dette kan variere over perioder hos den enkelte. Økte skolefaglige og sosiale krav kan bidra til at vanskene oppleves som større og tydeligere sammenlignet med i grunnskolen.

Stamming kan være en begrensning for deltakelse hjemme, sosialt, på skolen og på jobb. Enkelte har i denne alderen utviklet større grad av unngåelse, mens andre har utviklet større grad av aksept for stammingen og kanskje til og med funnet nyttige strategier og teknikker. Det er viktig å understreke at det er stor variasjon i grad av stamming hos den enkelte, og i hvor stor grad stammingen oppleves som et problem. Dermed vil det variere hva slags type oppfølging ungdommen har behov for. Felles for de fleste er likevel at mål for logopedisk oppfølging handler om håndtering av stamming. I oppfølgingen er det viktig at miljøet rundt eleven involveres i samråd med eleven.

Motivasjon for logopedisk oppfølging

Mange elever som stammer har hatt logopedisk oppfølging i grunnskolen, men på videregående er det færre som går til logoped. Det kan være flere grunner til dette. For noen kan det handle om at man ikke føler man har fått tilstrekkelig igjen for det arbeidet som har blitt lagt ned tidligere, mens det for andre kan handle om et ønske om å klare seg på egenhånd. Andre grunner kan være at man har et behov for å få alt som har med stamming og logoped på avstand for en stund, eller at man utvikler så stor grad av frykt og angst i forbindelse med stammingen, at man ikke er i stand til å ta tak i vanskene.

Logopedisk oppfølging

Det finnes ulike måter å jobbe med stamming. De varierer fra enkle tiltak til mer strukturerte og omfattende behandlingsprogrammer. Eksempler på elementer i oppfølgingen kan være å jobbe med økt aksept og kunnskap om stamming, forebygging og håndtering av negative tanker og følelser i forbindelse med stammingen, økt faglig eller sosial deltakelse, eller økt kontroll over talen. Det viktigste er at ungdommen, foresatte og logoped i samarbeid blir enige om realistiske mål for oppfølgingen. Ut fra en helhetlig kartlegging kan man velge en tilnærming som er tilpasset eleven og kompetansen til logopeden.

Samarbeid med hjemmet

Foresattes deltakelse utgjør en naturlig del av den logopediske oppfølgingen. Det er viktig at logopeden involverer de foresatte fra begynnelsen og legger til rette for et godt samarbeid. Her er det viktig å avklare forventninger og bli enige om mål for oppfølgingen. Mange har en forventning om at målet skal være å slutte å stamme. For elever på videregående skole er det som nevnt stor sannsynlighet for at stammingen vedvarer. Det er derfor viktig å snakke åpent om at økt taleflyt ikke alltid bør være hovedmålet. Det er flere sider og utfordringer ved stammingen som kan være viktigere å ha fokus på.

For de foresatte er det viktig å tilegne seg økt kunnskap om stamming og hvordan den arter seg for det enkelte barnet. Videre bør en ha god og aktiv dialog med både logoped og skole. Les mer om nyttige kommunikasjonsråd til nærpersoner.

Samarbeid med skole

I den logopediske oppfølgingen kan råd og veiledning til skolen bidra til en lettere hverdag for eleven. Lærere er viktige samarbeidspartnere på skolen. De kan være gode talemodeller og kan legge til rette for at eleven som stammer får den tiden og oppmerksomheten han trenger for å fortelle det han ønsker å si. Tiltak bør avtales i samarbeid med elev og logoped.

Les om tilrettelegging ved eksamen.