Stamming

Stamming er en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillige stopp i taleflyten hos den som snakker. Stammingen kan ha en form og et omfang som hindrer personen i å uttrykke seg slik han eller hun ønsker.

For mange utgjør de fysiske, talemotoriske symptomene ved stammingen kun en del av et større bilde. Vi antar at vansken har et nevrologisk opphav samtidig som vi vet at stammingen kan påvirkes av mange ulike forhold: språklige, motoriske, emosjonelle og/eller sosiale. Stamming kan for mange være en veldig kompleks og uforutsigbar vanske. Den oppleves og opptrer svært ulikt fra person til person, fra situasjon til situasjon, og forandrer seg på forskjellig vis gjennom ulike faser i livet.

Utvikling

Stamming debuterer som regel mellom to og fem års alder, når barnet er inne i en periode hvor språkutviklingen skyter fart. Talebruddene karakteriseres ved:
• gjentakelse av lyder, stavelser og småord
• forlengelse av lyder, og/eller
• fullstendige blokkeringer av lyd eller luft

Disse trekkene kan opptre hver for seg eller samtidig, og kan variere over tid hos den enkelte. Stammingen kan oppstå både gradvis eller plutselig, og med ulik alvorlighetsgrad.

Mer enn brudd i taleflyten

Stamming innebærer som regel mer enn talebruddene nevnt over. Opplevelsen av stamming farges i stor grad av tanker, følelser og holdninger. Dette kan virke negativt og begrensende på eget liv når det gjelder deltakelse i f. eks. barnehage, skole, jobb, sosiale aktiviteter og øvrig samfunnsliv. Mange utvikler unngåelsesatferd og andre uønskede strategier i forbindelse med stammingen. Dette kan komme til uttrykk gjennom medbevegelser (eks. ansiktsgrimaser, tramping, hoderisting) eller unngåelse av bestemte ord eller situasjoner. 
For enkelte har stammingen en skjult form, der de hørbare trekkene man vanligvis forbinder med stamming, ikke er like synlige for omgivelsene. Opplevelsen av stamming kan likevel være preget av besvær i likhet med de som har hørbar stamming. Les mer om skjult stamming her. 

Forekomst

Tidligere antok man at 4–5 % av alle barn stammer i en periode, men nyere studier tyder på at forekomsten av stamming er betydelig høyere. Grovt sett kan vi anslå at 10 % av alle barn opplever stamming i en tidlig fase, med varierende alvorlighetsgrad. Det er omtrent like mange gutter og jenter som stammer i barnehagealder, men etter hvert som barnet blir eldre, ser vi en klar tendens til at det er flere gutter som fortsetter å stamme. De aller fleste som begynner å stamme opplever å bli kvitt stammingen enten med eller uten noen form for behandling. Det er ca. 1 % av befolkningen som stammer.

Ulike typer stamming

Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper stamming; utviklingsmessig stamming og ervervet stamming. Utviklingsmessig stamming oppstår i barnealder og er den formen som er mest utbredt. Ervervet stamming oppstår som regel i voksen alder og skyldes nevrologiske eller psykologiske årsaker.