Tolking og barn

Fagrapporten Kommunikasjon med barn via tolk (Kanstad og Gran, 2016) bygger på litteratur om tolking for barn og observasjon av tolkesituasjoner i barnehage. Selv om datamaterialet er basert på hørende, minoritetsspråklige barn, er problemstillingene som reises like aktuelle for tolking mellom talespråk og tegnspråk. Den store forskjellen er at minoritetsspråklige barn etter hvert vil lære seg norsk, og at tolkebehovet ikke trenger å være langvarig. Døve/hørselshemmede barn vil aldri lære seg å høre. De i barnehagen som ikke kan tegnspråk kan imidlertid lære seg tegnspråk, og gradvis bli i stand til å kommunisere direkte med tegnspråklige barn. Vi sier gradvis, da det å lære seg et nytt språk er en lang prosess.

Mange av de utfordringene som beskrives og diskuteres i rapporten sammenfaller med de samtaler vi har hatt med fagpersoner, samt egne observasjoner i barnehager og fritidsaktiviteter med tolk.

Før dere engasjerer tolk i barnehagen/skolen, vil vi anbefale at personalet går gjennom modulene i denne ressursen om tolking og barn. Reflekterer rundt:

• Hvorfor har vi behov for tolk?
• Hva kan tolken bidra med, og ikke?
• Hvordan kan vi være en støtte for barna?
• Hvordan vil tolken påvirke vår praksis?
• Hvordan kan vi samarbeide med tolken?