Tolking og barn
Jevnaldrende i sosialt samspill
For en tolk kan det være lettere å tolke i strukturerte situasjoner. I skolesammenheng, kan en strukturert situasjon være i et klasserom der lærer snakker mest og har god kontroll på hvem som får ordet. Men slik er det jo ikke alltid i et klasserom. Det kan være mange samtaler og mye som foregår. I slike situasjoner kan det være vanskelig for tolken å få med seg alt, og hen må gjøre et utvalg av hva som skal tolkes. Og hva er viktigst – det læreren sier, eller kommentarer fra de andre i klassen? Skolen er en viktig arena for vennskap og sosialt samspill med jevnaldrende. Den største utfordringen med tolk i opplæringen kan være deltakelse i de ustrukturerte situasjonene gjennom skoledagen.
I samtaler med tolker som jobber i grunnskolen, kom det frem at det kan være vanskelig å tolke alt i sosiale situasjoner.
Eleven spiller ofte fotball i friminuttet. Guttene på banen har et tøft språk seg imellom, de kopierer for eksempel det de ser voksne gjør på tv. De beskylder hverandre for «å filme», gir hverandre gult og rødt kort over en lav sko, har mange diskusjoner om regler og dømming. Dialogen går fort og mange snakker i munnen på hverandre. I denne situasjonen var jeg til stede på sidelinja, men ble distrahert av en situasjon med et annet barn. Jeg fikk ikke med meg hva som skjedde og derfor ble det ikke tolket. Når jeg retter oppmerksomhet mot på fotballbanen igjen, ser jeg den døve eleven sitte på sidelinja med tårer i øynene. Når jeg spør hva som har skjedd så begynner han å gråte og sier han fikk gult kort, men vet ikke hvorfor. Han opplever å bli straffet, men vet ikke hva han har gjort galt…
- En tolks beretning
Side 40 av 49