Guide: Veien til en meningsfull skolehverdag

Skal du ta imot elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemming for første gang? Her finner du informasjon om hva som er nødvendig å gjøre av forberedelser for å skape et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud for disse elevene.

Guiden er laget for lærere og skoleledere, men kan også være nyttig lesing for andre!

Elever som har store sammensatte lærevansker og utviklingshemming vil trenge mye tilrettelegging og spesialpedagogisk oppfølging. Begrepet «store sammensatte lærevansker» er ingen diagnose, men brukes ofte for å uttrykke at vanskebildet av ulike grunner er særlig komplekst. Guiden setter søkelys på elever hvor utviklingshemming er en del av dette vanskebildet. 

Planlegg i god tid

En skole som skal ta imot et barn med denne type utfordringer, bør få beskjed om dette så tidlig som mulig, og starte planleggingen i god tid. I Kunnskapsdepartementets veileder «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» anbefales det at man i noen tilfeller starter planlegging så tidlig som tre til fire år før skolestart. 

Det bør lages en plan for overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole, med tidsfrister for når nødvendige forberedelser skal være gjort. Dette kan dreie seg om fysiske tilpasninger, rekruttering av nødvendig personale, kompetanseutvikling og etablering av samarbeid med aktuelle instanser. Det er av avgjørende betydning at disse forberedelsene er forankret hos, og drevet fram av ledelsen ved skolen. 

 

 

Åtte områder skolen bør ha særlig fokus på i sine forberedelser:

1. Gode grep for god læring
Elevene representerer et stort mangfold i funksjonsnivå og læringsutfordringer. Det er viktig å jakte på den enkeltes styrker og utviklingsmuligheter og søke å la dette være utgangspunkt for ny læring.

2. Hva er god inkludering?
Vellykket inkludering handler om sosial og faglig deltakelse sammen med andre elever, og om tilhørighet til fellesskapet. 

3. Har eleven behov for hjelp til å kommunisere?
Noen barn i denne målgruppen har ikke utviklet tale. Andre kan ha et svært begrenset talespråk. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, ofte kalt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

4. Læring og deltagelse for alle 
Hvordan lærer eleven best? Det kan være viktig å ha fleksible fysiske rammebetingelser, slik at eleven kan skjermes i mindre gruppe og enetimer når dette er påkrevet for læring.

5. Har eleven behov for fysisk tilrettelegging?
Omfanget av tilrettelegging vil variere, og i noen tilfeller vil det være aktuelt med ombygninger som krever langsiktig planlegging for at alt skal stå klart til skolestart.

6. Hvordan få til et godt foreldresamarbeid?
Det er viktig å gi informasjon om hvordan skoledagen er for barna. Dette er med på å trygge foreldrene på at de vil bli informert dersom noe skjer.

7. Hvordan få til god koordinering?
Det vil være en kompleksitet av tiltak både faglig, sosialt og fysisk rundt barn med store sammensatte vansker og utviklingshemming. Det er viktig å sette av tid til samarbeid.

8. Viktige suksessfaktorer for god tilrettelegging