Inkluderende læringsmiljø

Mikkel er elev i 3. klasse ved en vanlig barneskole. Han vil gjerne være mest mulig sammen med klassen sin. Mikkel har en utviklingshemming av moderat grad, og har ikke utviklet tale. Kommunikasjonen foregår i hovedsak med gester og tegn. Dette gir noen utfordringer knyttet til faglig utbytte og mulighet for aktiv deltagelse. Man ser at dersom han skal få med seg nytt lærestoff, er han avhengig av konkretisering og tett dialog med lærer. Mikkel har også tatt i bruk et nettbrett med grafiske symboler og talesyntese. Dette gir ham mulighet for å delta aktivt i timen med klassen hvor temaet er det samme. Han svarer, stiller spørsmål og kommenterer ved hjelp av talemaskinen.

gutter som klatrer i stativ

 Dette eksempelet viser at skolen må ta hensyn til både sosialt og faglig utbytte i tilretteleggingen for den enkelte. Noen elever kan ha behov for at deler av undervisningen foregår i en liten gruppe, eller sammen med lærer, men det overordnede målet bør være å tilbringe mest mulig tid sammen med medelever. Vellykket inkludering handler om sosial og faglig deltakelse sammen med andre elever, og om tilhørighet til fellesskapet. I en praktisk skolehverdag handler dette om hvordan den enkelte skole strekker seg mot å tilpasse seg og gi et tilfredsstillende skoletilbud til alle elever. Dette handler om fleksibilitet både med hensyn til organisering og innhold. Alle skal ta del i et fellesskap samtidig som opplæringen må møte den enkelte elev ut fra de evnene og forutsetningene de har.

Viktige og forpliktende dokumenter er Salamancha-erklæringen (1994), Barnekonvensjonen (1991) og FN-konvensjonen om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006). Disse slår fast at en inkluderende skole skal være et overordnet mål. Hovedprinsippet skal være at de vanlige skolene tilpasses alle barn, uavhengig av fysiske-, intellektuelle-, sosiale-, emosjonelle- og språklige funksjonsnedsettelser eller andre forhold. En slik forpliktelse er ingen garanti for at dette reflekteres i holdninger og praksis ved den enkelte skole. Skoler som synes å lykkes i dette arbeidet, har alltid en ledelse som gjennom ord og handling uttrykker at ingen elever skal falle utenfor og som betrakter mangfold i elevgruppen som en styrke for fellesskapet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!