Kommunikasjon

Marie er en jente med Downs Syndrom som skal starte i 1. klasse. Hun forstår ganske mye av det som blir sagt, men kan selv bare uttrykke to til tre ord. I barnehagen har Marie lært tegn til tale. Tegnene hun har lært er viktige, blant annet for å kunne delta i lek. De andre barna og voksne har også lært å forstå og selv bruke de samme tegnene, og det å understøtte tale med tegn er blitt en godt innarbeidet i praksis i barnehagen. Takket være tett samarbeid mellom skole, barnehage og foreldre er planene tidlig klare for hvordan de andre 1. klassingene og sentrale voksne på skolen også skal lære og forstå og bruke tegnene hennes. Videre er det utviklet en systematisk plan for videre utvidelse av tegnvokabularet hennes.

Jente sammen med voksen, hånd mot hånd

Noen barn i denne målgruppen, som Marie i eksempelet, har ikke utviklet tale. Andre kan ha et svært begrenset talespråk. De vil ha behov for å uttrykke seg på andre måter, ofte kalt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Eksempler på slike uttrykksmåter kan være kroppsspråk, gester, håndtegn eller peking på grafiske symboler som representerer ordet de vil si. Noen elever vil ha behov for ASK i en periode som støtte i språkutviklingen, mens andre vil trenge alternative uttrykksformer i et livsperspektiv.

En viktig forutsetning for at alternative kommunikasjonsformer skal være funksjonelle, er at alle som skal samhandle med eleven forstår og behersker elevens egne uttrykksmåter. I 2012 kom det inn et tillegg i Opplæringsloven (§ 2-16) som sier at elever som helt eller delvis mangler tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen. For at dette skal være mulig er det avgjørende at medelever og nærpersoner både forstår elevens måter å uttrykke seg på, og selv kan uttrykke seg på måter eleven kan forstå.

En forsvarlig oppfølging av elever med behov for ASK krever en planmessig skolering av personalet og medelever. Det vil være nødvendig at minst to personer får ansvar for og gis rom til å opparbeide en særlig kompetanse. Disse må få ansvaret for skolering av medelever og personale på samme trinn.

Alternativ kommunikasjon er ofte visuelt basert, enten det dreier seg om tegn til tale eller grafiske symboler. Mange lærere har erfart nytten av å tydeliggjøre sentrale elementer i undervisningen gjennom visuell støtte. Eksempler på dette kan være at håndtegn og grafiske symboler brukes for å understreke meningsinnholdet i muntlige beskjeder, eller at dagsplan og ukeplan gjøres mer «lettlest» ved bruk av konkreter, bilder eller grafiske symboler. Et tredje eksempel er grafiske symboler tatt i bruk som knagger som forenkler innlæring av nye begreper i ulike fag.

Når alle i et miljø lærer den alternative uttrykksformen som en elev bruker, kan dette også gi en inkluderingsgevinst. Det er viktig å etterstrebe vaner som innebærer at elevene venter på hverandre når de skal snakke sammen og når de deltar i klassens undervisning.

Dersom skolen trenger bistand i arbeidet med å bygge opp sin kompetanse på alternativ og supplerende kommunikasjon, kan PPT, Statped, Habiliteringstjenesten og NAV være aktuelle bidragsytere. Disse instansene kan tilby ASK-kurs, eller veiledning knyttet til navngitte elever. Et økt fokus på ASK-området har også vist at kompetansen lokalt varierer. Hjelpen skolen kan regne med å få vil derfor variere fra kommune til kommune.

• Ressursen «God ASK» fra Statped kan være et nyttig verktøy – se www.statped.no

• Du kan lese mer om Alternativ og supplerende kommunikasjon på www.isaac.no.

• Her kan du se en kort film om barn som bruker ASK i skolen: http://vimeo.com/108903254

• Du kan finne tips og eksempler på tilrettelagte læremidler på www.isaac.no og www.ASK-loftet.no