David Mitchells ti faktorer

David Mitchell har gått gjennom 2000 forskningsartikler om inkludering i skoler. Etter å ha analysert materialet har han funnet frem til ti faktorer, som er en forutsetning for å lykkes med inkluderende undervisning.  

Skoleforskningen er relevant også i barnehagen

Mitchell har sett på skoleforskning og begrepene som blir brukt i hans formel for inkluderende undervisning er preget av det. Hvis du jobber med å utvikle inkluderende fellesskap i barnehagen vil du likevel se at de fleste faktorene også er relevante her. Ulikheten viser seg mest i det Mitchell i sin formel kaller 3T, her ser skole- og barnehagehverdagen forskjellig ut.

Faktor 1: Visjon

Inkludering forutsetter en felles visjon om inkludering, og at alle forplikter seg til å handle ut fra en felles filosofi om inkludering. Visjonen om inkludering uttrykkes ikke bare gjennom den enkelte lærers eller pedagogs holdninger, men i alt fra innhold i overordnede dokumenter til hva som skjer i friminuttene på skolen eller i barnehagens frilek.

Norge har forpliktet seg til å fremme inkluderende utdanning for alle. Dette er forankret både i internasjonale konvensjoner og norske lover. Likevel kan kommuners organisering av skoler og barnehager bidra til at det motsatte skjer, for eksempel gjennom egne skoler eller avdelinger for barn/elever som har store og sammensatte lærevansker. PPT kan gjennom sine sakkyndige tilrådinger påvirke skolen eller barnehagen i retning av en mer inkluderende praksis.

Mange skoler og barnehager har visjoner som inneholder ord man forbinder med inkludering. Men fine visjoner skaper ikke i seg selv et inkluderende læringsmiljø. Det er nødvendig at personalet reflekterer sammen rundt hva det betyr i praksis. Slik kan fine ord bli til holdning og handling. Holdninger til inkluderende undervisning vil påvirkes av at den enkelte tilsatte opplever å lykkes i sitt arbeid med inkludering. Når skolen eller barnehagen ivaretar alle Mitchell sine faktorer vil det øke sjansen for at visjonen blir satt ut i praksis.

Faktor 2: Plassering

I inkluderende læringsmiljøer har alle tilgang til jevnaldrende i sitt lokale miljø. Det er ikke tilstrekkelig at barna/elevene er plassert fysisk sammen, men det må også legges til rette for faglig og sosial deltakelse.

Mitchell anbefaler at det pedagogiske tilbudet organiseres fleksibelt:

  1. Noe tid sammen med hel klasse/gruppe.
  2. Noe tid i grupper med ulikt ferdighetsnivå.
  3. Noe tid i grupper med likt ferdighetsnivå, men med individuell oppmerksomhet.


Mitchell nevner ikke ene-undervisning. På mindre skoler kan det være vanskelig å sette sammen grupper med likt ferdighetsnivå. Sosialt er det heller ikke en god løsning å stadig forholde seg til nye klasser med yngre barn, selv om de utviklingsmessig ligger nærmere barnet.

Faktor 3: Ledelse

Ledelsens fokus på inkluderende læringsmiljø er sentralt for at inkluderende holdninger og praksis på den enkelte skole eller barnehage skal gjennomsyre organisasjonen. Å skape og vedlikeholde inkluderende læringskulturer krever prioritering og tid dersom det skal implementeres og videreutvikles i organisasjonen. Det kan skje på ulike måter.

Mitchell peker på sju områder som en leder må ha fokus på for at kulturen skal være inkluderende:

  1. Formulere og implementere en visjon.
  2. Oppmuntre og gi anerkjennelse til de som fremmer inkludering.
  3. Skaffe og fordele ressurser.
  4. Tilpasse standardprosedyrer; luke ut praksis og planer som hindrer inkludering.
  5. Følge med på utviklingen gjennom å involvere seg og fremme inkludering gjennom egne handlinger og prioriteringer.
  6. Håndtere motstand. I en organisasjon som skal endre praksis oppstår det alltid motstand.
  7. Utvise lederskap gjennom å fremme et læringsmiljø som har klare undervisningsmål og forventninger til lærerne om å sette høye mål for både seg selv og elevene.


Dette kan ledere gjøre for å fremme inkluderende læringsmiljø:

  1. Sikre inkludering i enkeltvedtak.
  2. Sette inkludering på dagsorden i fellesmøter, med både kunnskapsformidling, erfaringsdeling og refleksjon.
  3. Tilby personalet kompetanseheving som fremmer inkludering. Det kan handle om for eks. undervisningsmetodikk, bruk av digitale verktøy eller etterutdanning i spesialpedagogiske tema.
  4. Gi personalet rammer som gjør det mulig å realisere inkluderende praksis. Timeplanfestet samarbeid mellom alle i laget rundt barnet er et eksempel på en ramme som er sentral for å lykkes med inkludering.
  5. Sette seg inn i hvordan arbeid med spesialundervisning og inkluderende undervisning fungerer i praksis, og vise interesse for inkluderende praksis.


Faktor 4: Aksept

Inkludering innebærer at alle som er tilknyttet barnehagen eller skolen viser aksept for at alle har sin naturlige plass i fellesskapet. Personalet er viktige rollemodeller gjennom å verdsette mangfold og å se på forskjellighet som en ressurs. Dette gjelder både overfor barna, men også overfor foresatte. Holdninger til mangfold blir formidlet sterkere med handlinger enn med ord. Barn lærer av de voksne. Henvender kontaktlærer seg like mye til barnet som trenger ekstra tilrettelegging, eller overlates ansvaret til en assistent eller spesialpedagog? Involverer pedagogisk leder seg like mye i alle barna? Blir det lagt til rette for at alle får bidra i fellesskapet med sine styrker? Blir mangfold fremhevet, og snakket om, som en ressurs eller som en utfordring?

Faktor 5: Tilpassede pedagogiske planer

Barn og elever som har fått vedtak om spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp har rett til individuelle planer (IUP eller IOP). Mitchell legger ikke vekt på disse planene, men de generelle planene. I inkluderende undervisning er generelle planene er så vide at de rommer tilpasning for en stor variasjon av barn og elever. Det betyr at selv om barnet/eleven skal ha en individuell opplæringsplan, så skal den henge tett sammen med klassen eller gruppens planer. Slik kan man kan få til opplæring innenfor fellesskapets rammer. En IOP betyr ikke at eleven skal ha eneundervisning, men at alle klassens lærere er kjent med hvilken tilrettelegging eleven trenger.

Mitchell foreslår fire ulike tilpasningsmuligheter:

  1. Modifikasjon handler om å jobbe med samme tema, men at oppgavene blir tilpasset med hensyn til vanskelighetsgrad.
  2. Substitusjon handler om at eleven får jobbe på en annen måte enn de andre elevene uten at oppgavene blir forenklet. Det kan være at en elev leser ved hjelp av blindeskrift, Braille, i stedet for å lese tekst. Det kan også være at man får opplest teksten på matematikkoppgavene digitalt i stedet for å måtte lese dem selv.
  3. Utelatelse vil si at barnet/eleven ikke blir gitt oppgaver som resten av klassen/gruppen skal gjøre.
  4. Kompensasjon betyr at eleven får helt andre oppgaver, for eksempel legge et puslespill med bilde av natur i stedet for å svare på oppgaver om fotosyntesen.


Faktor 6: Tilpasset vurdering


Inkludering handler om å tilpasse vurderingen slik at den skjer på måter som fremmer læring. Mitchell vektlegger vurdering underveis i læringsprosessen. Denne skal fungere som ei rettesnor for undervisningen, og være grunnlag for valg av læringsstrategier og videre progresjon. Vurdering skal ikke brukes til å rangere elevenes prestasjoner i forhold til hverandre.

Vurdering i et inkluderende læringsmiljø skal:

  1. Hjelpe den som underviser å tilpasse undervisningsplanen og undervisningsmetodene for alle elevene.
  2. Gi tilbakemelding til elevene og foresatte underveis i læringsprosessen
  3. Identifisere måloppnåelse slik at alle elever får et bevis på hva de kan når de avslutter skoleløpet
  4. Ta hensyn til elevens vansker, og tilpasse vurderingsformen slik at eleven får vist hva de faktisk kan.Noen eksempler på dette:
  1. Elever som strever med lesing og skriving få muntlige prøveformer eller mulighet til diktering i fag som naturfag/samfunnsfag/KRLE slik at de får vist sin kunnskap.
  2. Elever som bruker tegnspråk eller Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) må få bruke sine kommunikasjonsformer når de skal evalueres.
  3. Elever som strever med lesing, må få opplest tekstoppgaver til matematikkprøver.
  4. Elever med synsvansker må kunne få svare muntlig i stedet for å skrive.
  5. IOP/IUP evalueres jevnlig.

I barnehagen har vurderer man på en annen måte enn i skolen. Barna blir vanligvis ikke testet, men personalet skal observere og reflektere barnets utvikling, og tilrettelegge det pedagogiske tilbudet i barnehagen ut fra barnets behov.

Faktor 7: Tilpasset pedagogisk opplegg/undervisning

I inkluderende læringsmiljøer tilpasses de pedagogiske oppleggene/undervisningen med mest mulig variasjon i arbeidsmetoder innenfor rammene av de ordinære tilbudene. Individuelle tilpasninger skjer med utgangspunkt i eller tilknyttet klassen/avdelingen. Mitchell konkluderer med at et godt psykososialt miljø fremmer læring.

Et godt psykososialt miljø

Et godt psykososialt miljø fremmer læring. Følelser og læring er nært knyttet til hverandre. Barn som strever, har ofte negative følelser knyttet til skolen.

Et godt læringsmiljø har tre kjennetegn:

 

  1. Gode relasjoner og et trygt emosjonelt miljø
  2. Vektlegging av elevenes faglige og sosiale utvikling gjennom å lære dem å sette seg konkrete realistiske mål, og hjelpe dem til å forstå hvorfor de trenger å lære spesifikke ferdigheter.
  3. Lærerne har høye, men realistiske forventninger, de har klare og vesentlige regler og grenser.De er også autoritative, det vil si har en god balanse mellom omsorg og tydelige grenser.

Undervisningsstrategier som fremmer læring

Mitchell viser til to undervisningsstrategier som gjør det mulig å undervise elever med ulike læringsmål innenfor fellesskapets rammer. Forskning viser at begge disse måtene å organisere undervisningen på har sterk evidens for læringseffekt for alle elever, og at elever med behov for særskilt tilrettelegging uten tvil har nytte av disse strategiene.

Kooperativ læring/samarbeidende læring

Kooperativ læring handler om å hjelpe elevene med å lære av hverandre. Undervisningsformen innebærer å dele klassen i små læringsgrupper (6-8 elever) der de hjelper hverandre både med individuelle oppgaver og med gruppeoppgaver. Det forventes at elevene skal jobbe som grupper, ikke bare i grupper. Det kreves at elevene får veiledning og at læreren hjelper dem til å utvikle gode måter å samarbeide på. Når gruppene fungerer, vil læreren ha bedre tid til enkeltgrupper eller enkeltelever. Gruppene kan settes sammen av elever med både likt og ulike ferdighetsnivå. Mitchell anbefaler at lærer veksler mellom bruk av ulike typer grupper.

Elevformidling og kameratpåvirkning

Elevformidling er en metode hvor det blir lagt til rette for at elevene lærer av hverandre og støtter hverandre. I slike læringsøkter jobber de sammen to og to. Elevformidling innebærer at en elev formidler læring til en annen under lærerens støtte og veiledning. Dette er en undervisningsform som skal være et supplement til annen undervisning, og skal ikke brukes første gang en elev blir introdusert til et tema. Den kan brukes i alle fag. Eleven som skal lære bort/hjelpe er mer kompetent og har god sosial kompetanse. Elevene som skal være hjelpere skal få opplæring i hvordan de kan støtte læring hos den andre eleven. Metoden er blitt brukt i inkluderende læringsmiljø som har elever med store lærevansker, som for eksempel alvorlig- og moderat utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. Forskning viser stor effekt hos både den som lærer bort (som oppnår dybdekunnskap), og den som får støtte. I tillegg viser denne undervisningsformen seg som effektiv for å utvikle gode sosiale relasjoner og sosial kompetanse.

Faktor 8: Støtte

Inkluderende læringsmiljøer innebærer at den enkelte pedagog har tilgang til spesialpedagogisk kompetanse og tilstrekkelig hjelp og støtte for å gi et tilpasset tilbud til alle barn/ elever. Et inkluderende læringsmiljø krever teamarbeid.

Mitchell mener at ideelt sett består dette teamet av

  1. En vanlig lærer/pedagog
  2. Spesialpedagog

Både lærer/pedagog og spesialpedagog trenger adgang til kompetanse fra

  1. Profesjonsutøvere som for eksempel logopeder, fysioterapeuter, audiopedagoger og psykologer. I Norge vil denne kompetansen finnes i Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) og andre kommunale tjenester, samt habiliteringstenester (HABU), barne- og ungdoms-psykiatrien (BUP) eller Statped.
  2. Andre pedagoger og assistenter/fagarbeidere/miljøterapeuter og lignende.


Godt samarbeid mellom disse vil kunne gi hver enkelt den kompetanse og den støtten de trenger for å kunne gi opplæringen i læringsfellesskapet. I tillegg er støtte fra foreldre/foresatte avgjørende for å lykkes med et inkluderende læringsmiljø.

Faktor 9: Ressurser

Tilgang på tilstrekkelige ressurser er viktig for å realisere inkludering. Det gjelder både personalressurser, kompetanse, tidsressurser, teknologi og materielle ressurser. Mitchell mener at inkluderende undervisning krever et høyt ressursnivå, men at det ikke krever mer ressurser i en vanlig skole enn det gjør i spesialskoler i og med at ressursene følger eleven/barnet.

Faktor 10: Adgang

Inkluderende barnehager og skoler er universelt utformet, slik at alle kan delta i felles undervisning og aktiviteter. Universell utforming betyr at barnet/eleven har adgang til de stedene der jevnaldringene oppholder seg. Det er et mål at barna/elevene i størst mulig grad skal kunne bevege seg selvstendig.

Det handler om fysiske forhold, som for eksempel:

  1. Heis og toalett
  2. Dører uten dørstokk
  3. Vide nok dører til rullestol
  4. Klasserom/avdelinger med plass til rullestol og hjelpemidler
  5. Tilstrekkelig belysning
  6. Markeringer og ledelinjer som gjør det mulig for synshemmede å finne fram
  7. Grupperom og rolige soner. Barn/elever som er vare for sensoriske stimuli vil i perioder vil ha behov for dette for å være tilgjengelig for læring
  8. Uteområde der barn/elever med bevegelses- eller syns-vansker kan være sammen med jevnaldrende

Universell utforming betyr at informasjon er tilrettelagt og tilgjengelig for alle ved bruk av:

  1. Symboler
  2. Blindeskrift (braille) eller annet taktilt materiale
  3. Norsk tegnspråk
  4. Lydforsterkende anlegg

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!