Til hovedinnhold

Nevroutviklingsforstyrrelser

Kartlegging

Å kartlegge årsakene til skolefraværet er viktig for å kunne sette inn gode tiltak. Skolefravær hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser har alltid flere årsaker. For å treffe med riktige tiltak må man ha et helhetlig bilde av elevens styrker og utfordringer.

For å kunne tilrettelegge må skolen vite noe om elevens:

  • sterke sider
  • interesser
  • utfordringer
  • læringsmiljøet
  • relasjoner

Kartlegging er dermed helt sentralt. Det er ikke mulig for skolen å tilrettelegge for eleven uten at de har et helhetlig bilde av hva som hemmer og fremmer læring.

Vi møter mange lærere og PP-rådgivere som synes det er vanskelig å vite hva de bør kartlegge og hvordan det kan gjøres. Vi vil i denne teksten komme med konkrete forslag til hva som bør kartlegges og hvordan dette kan gjøres.

Elevens stemme, relasjon og dialog

Årsakene til skolefravær er sammensatt og man må alltid lytte til eleven og foreldrene for å få til tiltak som kan bedre situasjonen.

Det er sentralt at alle forstår at elevene gjør så godt de kan. Det handler ikke om ikke «vondt vilje», men manglende ferdigheter og forutsetninger. Samtidig som skolen har manglende kompetanse og forståelse av hvordan elevene opplever læringsmiljøet.

Fravær er stort sett alltid noe som utvikles over tid. Elevene har strevd og opplevd ubehag og stress ved skolesituasjonen lenge før fraværet starter. Men det er ikke sikkert skolen har oppfattet hvor ubehagelig, vanskelig eller stressende skolehverdagen har vært. Det er heller ikke sikkert eleven har klart å sette ord på hvorfor skolehverdagen er utfordrende. Eleven kan tro at alle andre også har det slik, men at det bare er ham som ikke takler skolen.

Gode samtaler med elevene, der læreren bygger relasjon slik at han kommer i dialog og få hentet ut elevenes stemme, er vesentlig hele skoleløpet opp igjennom. Samtalen med eleven vil alltid være skolens og PP-tjenestens beste verktøy.

Kartleggingsområder

For å få informasjon om elevens læreforutsetninger, herunder hvordan denne eleven lærer best og hva eleven trenger av tilrettelegging for å lære, må PPT og skole ha informasjon om følgende:

  • læreforutsetninger
  • grunnleggende ferdigheter (ferdigheter muntlig, i lesing, skriving, regning og digitalt)
  • faglige ferdigheter (elevens kompetanse i de ulike fagene)
  • elevens egenledelsesferdigheter – selvstyringsferdigheter (hva og når er det vanskelig for eleven å jobbe selvstendig, hente ut informasjon fra undervisningen, konsentrere seg m.m.)

For å få god nok oversikt over hvordan eleven opplever læringsmiljøet må følgende områder kartlegges:

  • elevens interesser og sterke sider
  • trivsel og relasjoner til voksne og andre elever på skolen
  • sosiale ferdigheter
  • faglig fungering
  • overganger
  • triggere, ting som stresser i hverdagen
  • behovet for struktur og forutsigbarhet
  • sensorisk overfølsomhet
  • læringsmiljøet

Hvem bør utføre kartleggingen og hvor bør det skje?

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser er som regel godt utredet hos BUP, med utredning av læreforutsetninger og andre funksjoner, bl.a. eksekutive funksjoner. Dersom det er uklart hva utredningen viser kan BUP bes om å forklare resultatene og hvordan de påvirker eleven på skolen og ellers.

Er utredningene for gammel eller mangelfull bør det vurderes om eleven bør utredes på nytt hos BUP. Dette er det foreldrene som avgjør, i samråd med fastlegen.

Det som ofte ikke er kartlagt er hvordan elevene opplever læringsmiljøet, hva som trigger dem og kan gi angstopplevelser, og hva som stjeler krefter og gjør dem slitne. For elevene som har vært hjemme lenge kan spørsmål om dette være vanskelig å svare på. De husker ikke i detalj hva som gjorde at situasjonen ble som den ble. Bare det å høre ordet skole kan gjøre at de kjenner på et ekstremt ubehag og får en stressreaksjon.

Det kan også være uklart for skolen hvilke interesser og sterke sider elevene har, faktorer som bør benyttes for å fremme læring.

Den som skal foreta kartleggingen må enten ha en god relasjon til eleven, eller opparbeide seg dette før kartleggingen. Eleven må oppleve seg møtt, sett og ivaretatt for å kunne bli i stand til å fortelle om det såre og vanskelige. Den som skal kartlegge må også ha gode kartleggingsferdigheter. Noe som innebærer:

  • vite hva som kan være ubehagelig for eleven
  • være sensibel for elevens kroppsspråk
  • evne å trygge
  • bygge opp samtalen
  • vurdere når det passer å spørre om ulike ting
  • kunne kartleggingsverktøyet godt

En kartleggingssituasjon der man sitter på et kontor eller grupperom på skolen, overfor hverandre ved et bort med forventning om øyekontakt er ikke den beste situasjonen for elever med nevroutviklingsforstyrrelser. For å gi eleven trygghet og dermed få ham mer tilgengelig for samtale, anbefales å bruke elevens interesser og sterke sider også som en kartleggingsarena. Som regel vil elevens lærere vite noe om hva eleven liker, er flink til og opptatt av på fritiden, og er man usikker vil en telefon til foreldrene, kunne gi den informasjonen man trenger.

I forkant av kartleggingssamtale bør eleven få informasjon om:

  • hvem skal gjennomføre samtalen?
  • hva skal skje?
  • hvor skal det foregå?
  • hvorfor skal det gjennomføres?
  • hvordan skal kartleggingen gjennomføres?
  • hvor lenge skal det vare?
  • hva skjer når møtet er ferdig?

Den informasjonen kan for eksempel bli gitt i form av en video som er laget til eleven. I filmen kan det vises bilder av situasjonen samtalen skal foregå i, og personene som skal gjennomføre samtalen kan få forklart hvordan samtalen skal gjennomføres. Det kan da lages en lydfil som er tilpasset bildene i filmen. Slike filmer lages enkelt i for eksempel appen iMovie.

Bruk av gaming i kartleggingen

Det er viktig å finne en arena for kartlegging hvor eleven er trygg. I mange tilfeller vil det medføre at den som skal gjennomføre kartleggingen må være kreativ, og kanskje gå utenfor egen komfortsone.

Mange barn og ungdommer gamer, og det gjør også mange av de med nevroutviklingsforstyrrelser. En slik situasjon kan være en trygg og ufarlig setting for å komme i posisjon, bli bedre kjent og gradvis kunne nærme seg det man trenger svar på. Å spille for eksempel Playstation vil gi et felles fokus på spillet, og eleven slipper å sitte rett opp og ned rundt et bord å snakke om de utfordrende tingene. Det kan fint gjennomføres kartleggingssamtaler mens eleven holder på med noe annet som han liker.

Book Creator

Vi erfarer at det er lettere å komme i posisjon til å få gjennomført kartlegging når eleven opplever kartleggingen som meningsfull. Et forslag til verktøy og oppgave skolen kan gi eleven er å lage «Boken om meg» i Book Creator.

Her kan eleven bes filme, ta bilder, lage lydfil og/eller skrive hva han liker og ikke liker på skolen. Dette kan også brukes for å bli bedre kjent med en elev ved skolebytte, lærerbytte etc.

IVAS

IVAS et informasjons- og kommunikasjonsverktøy tilpasset personer med autisme og normalt gode læreforutsetninger. IVAS kan også brukes overfor andre elever som av ulike årsaker syns læringsmiljøet er krevende og trenger tilrettelegging. IVAS kan brukes fra eleven går på 4. trinn og til personen skal over i arbeidslivet. Materialet består av en perm med spørsmål og påstander, og en pyramide som utgjør en gradert skala fra 1-6. Spørsmålene/påstandene skal graderes på pyramiden. Man bør på forhånd gjøre et utvalg og velge ut spørsmål som er relevante for eleven det gjelder.

Vi velger vi som regel en forenklet versjon, der pyramiden er erstattet med tre ark i fargene rød, gul og grønn. Rødt indikerer vanskelig, ubehagelig, stressende, grønt er morsomt, liker, er flink til vil gjøre mer av, og gult er midt imellom. For elever med språklige utfordringer kan man i tillegg bruke bilder av ulike settinger man ønsker svar på, som eleven så kan plassere på arkene. Denne forenklede versjonen kan brukes på yngre elever enn 4. trinn.

Ofte må det mer enn en samtale til for å få eleven i tale. På forhånd bør man vite hvordan eleven liker å bli møtt. Noen elever liker for eksempel ikke å håndhilse.

Det er alltid lurt å starte med å snakke med eleven om interesser og sterke sider. Hva liker du å holde på med, hva gjør du på fritiden? Dette er et trygt og ufarlig område for eleven, og i tillegg til å være relasjonsbyggende, er elevens interesser og sterke sider selve gullet i det pedagogiske arbeidet som skal komme på plass.

Noen av områdene som kan kartlegges via IVAS er:

  • faglige ferdigheter
  • arbeidsmåter
  • behov for organisering, struktur og forutsigbarhet
  • stressfaktorer
  • sosiale ferdigheter
  • selvstendighet
  • læring

To andre nyttige kartleggingsverktøy som kan brukes er «sånn vil jeg ha det på skolen» og «Sånn vil jeg ha det på SFO/AKS». Det støttematerialet kan du laste ned gratis på statped.no. Mange PP-rådgivere, lærere og foreldre rapporterer om at det er nyttige verktøy.

Er eleven noe på skolen kan det å observere eleven med utgangspunkt i påstandene i IVAS eller Sånn vil jeg ha det i skolen, være nyttig. For eksempel: Hva gjør eleven når det ringer ut til friminutt? Bruker han lang tid i garderoben? Er det noen medelever som tar kontakt med han? Dette kan gi nyttig informasjon som kan brukes i samtale med eleven. - “Jeg så at du brukte lang tid på å kle på deg før storefri – var det noe spesielt du tenkte på?”

Kartlegging av sensoriske vansker

Det er viktig å kartlegge hvordan sensoriske inntrykk påvirker eleven i klasserommet og på skolen. Sensoriske inntrykk handler om hvordan hjernen opplever lyd, lys, berøring, smak og lukt. Det er en del spørsmål om det i IVAS og noen indirekte spørsmål om det i kartleggingsverktøyet «Sånn vil jeg ha det på skolen».

Grunnen til at det er viktig å kartlegge sanseopplevelser er at elever med nevroutviklingsforstyrrelser ofte har en annerledes sanseopplevelse sammenlignet med medelever uten de samme utfordringene. De elevene som har sensoriske vansker, er ofte ikke klar over at de tolker sanseinntrykk på en annerledes måte, og at det er en faktor som tapper dem for energi og øker stressnivået. Har du sensoriske vansker kan du bli svært sliten og stressa av å være i et klasserom som ikke er tilrettelagt for deg, og det kan føre til at du ikke klarer å være der.

Siden mange av de elevene som har sensoriske vansker ikke er klar over det selv, er det ikke sikkert de klarer å svare på kartleggingsspørsmål om temaet. For å forsøke å skape en forståelse for disse vanskene har vi intervjuet ungdommer som strever med oppmøte på skolen om hva de selv opplever av sensoriske vansker i et klasserom. For å få ut informasjonen fra ungdommene lagde Statped en sosial historie om sensoriske vansker i klasserommet. Svarene fra ungdommene gjenskapte Statped en 360 graders VR-film om sensoriske vansker.

I filmen ser man gjennom øynene til en elev som har sensoriske vansker og hvordan han opplever å være i klasserommet med de utfordringene. I filmen bytter man også perspektiv og får se det fra en person som ikke har sensoriske vansker. Denne filmen har vært et nyttig verktøy for å få kartlagt sensoriske vansker og som inngang til å snakke om temaet.

Å finne ut hva som ligger bak det ufrivillige skolefraværet er viktig for skolen og PPT. Grunnen til det er at laget rundt eleven må vite hvordan eleven opplever læringsmiljøet. Det må de vite for å kunne lage gode tiltak som kan hjelpe eleven tilbake til en form for opplæring.

Side 9 av 12

Andre årsaker til ufrivillig skolefravær kan være