Tiltak for elever med skolefravær

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan ha alvorlig skolefravær. Fraværet har som oftest flere årsaker og har utviklet seg over tid. Å forstå vanskene og sette inn tiltak som passer for den enkelte elev, er avgjørende for å hjelpe eleven tilbake til skolen.

Laget rundt eleven

For å hjelpe en elev med nevroutviklingsforstyrrelser og alvorlig skolefravær tilbake til skolen, bør det etableres et lag rundt eleven. Laget bør bestå av eleven selv, foreldre, en fra ledelsen på skolen og pedagogene som skal jobbe tett med eleven. Dersom eleven er henvist til PP-tjenesten, bør også PP-rådgiveren være en naturlig deltaker. Når andre instanser er inne, må det vurderes i hvilken grad de skal delta. De involverte må være kjent med hverandre, og det må være tydelig hvilke oppgaver den enkelte har. Eleven må også kjenne til oppgavefordelingen. De ulike deltakerne vil kunne belyse elevens sårbarheter fra ulike synsvinkler og profesjoner.

Elevens stemme

Eleven skal høres og lyttes til. Faktorer som elevens alder, utfordringer og ønsker avgjør om eleven skal delta i møtene. Uavhengig av elevens deltagelse i møtene er det nødvendig å vite hva eleven mener, og elevens stemme må innhentes av de som står eleven nær, det være seg foreldre, pedagog eller andre som eleven har en god relasjon til.

I tillegg til å delta i møter, er det anbefalt at det føres samtaler med eleven alene. Eleven kjenner sin egen situasjon, og har detaljert innsikt i hva som er ubehagelig, vanskelig og/eller skaper stress og angst i skolesituasjonen. I mange sammenhenger kan det være vanskelig for elever med nevroutviklingsforstyrrelser å fortelle hva som er vanskelig eller ubehagelig når de får direkte spørsmål, eller når det er mange til stede. I samtaler med eleven alene kan kartleggingsmateriell benyttes, slik at det blir lettere for eleven å uttrykke sine behov og si sin mening.

Det er nødvendig å få frem elevens stemme, både fordi dette er en rettighet, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12, «Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening», og fordi eleven er den som ofte kan sitte med nøkkelen til løsningen på skolefraværet.

Ofte har foreldre og skole prøvd flere tiltak under utviklingen av det gradvis økende skolefraværet, uten å lykkes. Det kan være mange grunner til at tiltakene ikke fører frem. Hvis det ikke foreligger en god oversikt over årsakene til fraværet, vil ikke tiltakene treffe godt nok, eller ikke nå over alt som er vanskelig for eleven. For å lykkes med å finne tiltak som passer for eleven, må laget som jobber med eleven lytte til eleven både ved oppstart og underveis i utprøvingen.

Gode tiltak krever kartlegging

Alvorlig skolefravær har som oftest flere årsaker. Foresatte og skole vil trolig kjenne til en eller flere av elevens sårbarheter, nevrobiologisk betingede vansker og/eller fagvansker. For elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan det i tillegg foreligge en rekke mindre synlige vansker, for eksempel sensorisk overfølsomhet eller annerledes sanseoppfattelse.

For å hjelpe eleven tilbake til skolen, må laget skaffe seg en god oversikt over hele skolesituasjonen. Dersom de ikke har en nøyaktig oversikt over vanskene, risikerer de å treffe for dårlig med tiltakene, og i underveisevalueringer ikke forstå hvorfor tiltakene ikke er helt vellykkede. En annen fallgruve er at de, på bakgrunn av å ikke ha kjennskap til samtlige vansker, ikke setter inn tiltak på områder som kanskje er avgjørende for om eleven klarer å møte opp og bli værende på skolen.

For elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan det være snakk om småting i hverdagen som må endres. Ting som for andre er detaljer og som de ikke merker eller tenker over, kan bety mye for denne elevgruppen.

Bygg en god relasjon til eleven

De som skal ha ansvar for og arbeide med eleven, må være fagpersoner som forplikter seg til å inngå i et tett samarbeid med elev og foreldre. De må bygge en god relasjon til sårbare barn/ungdommer, og til foreldre i en vanskelig livssituasjon. Det bør være mer enn én fagperson for å forebygge og å sikre stabilitet. Det er av stor betydning at de som skal jobbe med eleven har et fora for faglige drøftinger og diskusjoner, og at det er satt av tid til planleggingsarbeidet.

Fagpersoner på skolen som eleven kjenner og allerede har en god relasjon til, bør benyttes. Dersom eleven ikke har noen på skolen han er trygg på, må slike relasjoner bygges. Det anbefales at man starter med å bygge en til to relasjoner. Dersom det er behov for undervisning i hjemmet, på alternativ opplæringsarena eller i eget rom bør man sørge for flere nærrelasjoner. Hvordan og hvor raskt de ulike fagpersonene introduseres for eleven, må tilpasses i hvert enkelt tilfelle.

For de fleste elever med nevroutviklingsforstyrrelser og skolefravær, vil veien tilbake til skolen og klasserommet ta tid og bestå av både opp- og nedturer. De involverte partene må være forberedt på dette, oppmuntre hverandre og ikke gi opp underveis. Særlig viktig er det å påpeke positive endringer for eleven og foreldrene, selv om de er små.

Første skritt på veien tilbake til skolen er at fagpersonene klarer å etablere en god relasjon til eleven. Dersom gode relasjoner etableres til eleven, følger ofte en god relasjon til foreldrene med. Elevens interesser og sterke sider må stå sentralt og være inngangsport i relasjonsbyggingen. Foreldrene vet hva eleven liker, er flink til og er opptatt av. Ved å benytte denne informasjonen i relasjonsbyggingen, vil eleven oppleve seg sett og møtt på et tema han er trygg på.

Møter må legges til en trygg arena for eleven. Er eleven kun hjemme, og ikke i stand til å treffe nye mennesker på andre steder, må relasjonsbyggingen starte der. I noen tilfeller bør også opplæringen skje i hjemmet i en periode. Det er ingen som ønsker at eleven skal bli værende hjemme, og det må alltid foreligge en plan for å få eleven tilbake til skolen eller til en alternativ opplæringsarena.

Det er faglig diskusjon om effekten av opplæring i hjemmet. Noen fagfolk har uttrykt skepsis til å benytte hjemmearenaen, ut fra en tanke om at dette kan sementere vanskene. Samtidig er det der eleven er og føler seg trygg. Det betyr at det er nødvendig å benytte hjemmet i noen tilfeller.

Neste skritt blir å etablere en trygg arena utenfor hjemmet, enten ved å benytte en alternativ opplæringsarena, eller ved å bruke et egnet rom på skolen. Det er sjelden at en elev som har vært borte fra skolen over tid klarer å gå rett inn i en stor klasse igjen. Tilvenningen til klasseromssituasjonen må som regel skje gradvis. Noen elever vil ha behov for at rommet som settes av på skolen kun benyttes av dem en periode, for at det skal oppleves forutsigbart og trygt nok. Det vesentlige i dette arbeidet er å etablere et trygt sted for eleven slik at han klarer å møte opp og være til stede.

Elevenes rettigheter

Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Dette betyr at opplæringen skal tilrettelegges slik at elevene får et best mulig utbytte av opplæringen ut fra sine evner og forutsetninger.

Når skolen mener å ha satt inn de tiltak de rår over, og likevel vurderer at eleven ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte, kan skolen og foreldrehenvise eleven til PP-tjenesten. PP-tjenesten kan gjøre en sakkyndig vurdering av situasjon og vurdere om eleven har rett til spesialundervisning. Spesialundervisning er en individuell rett eleven har i de tilfellene han trenger ekstra tilrettelegging ut over det allmenpedagogiske tilbudet. Det er PP-tjenesten som er kommunens sakkyndige organ i saker som gjelder elevenes rett til spesialundervisning. Les mer om spesialundervisning på Utdanningsdirektoratets nettsider. 

Skal man lykkes med å skape en positiv endring for en elev med nevroutviklingsforstyrrelser og alvorlig skolefravær, må skolen har satt av ressurser til arbeidet med eleven. Dette innebærer bl.a. å avsette møtetid for de involverte og at de setter av et egnet rom til eleven i de tilfellene der eleven ikke klarer deltagelse i klassen full tid. Både ressurser (i form av antall timer til spesialundervisning), egnet personell og eventuelle hjelpemidler vil inngå i PP-tjenestens sakkyndige vurdering.

De fleste elever med nevroutviklingsforstyrrelser og alvorlig skolefravær har sakkyndig vurdering med påfølgende enkeltvedtak om spesialundervisning.

Anerkjennelse og aksept

For å kunne hjelpe en elev tilbake til skolen, må laget rundt eleven både ha innsikt i hva og hvorfor det er vanskelig. Hva betyr det å ha en nevroutviklingsforstyrrelse? Hvordan oppleves skolen for denne eleven?
Anerkjennelse av elevens vansker og aksept for at eleven gjør så godt han kan, er av stor betydning for å kunne hjelpe eleven tilbake til skolen.
Det kan være vanskelig for både barn og ansatte på skolen å forstå at et skolemiljø som for dem synes både trygt og godt, er for vanskelig å være i for noen elever. Det kan på samme måte være vanskelig å forstå at den pliktoppfyllende eleven, som gjør alt han skal på skolen og tilsynelatende har det bra, er utslitt etter en skoledag og må hvile eller sove når han kommer hjem.

Vi lever i et samfunn som endrer seg raskt, og fleksibilitet og endringsvilje løftes frem som viktige egenskaper for den enkelte. Skolene er derfor ofte opptatt av at elevene skal trenes i å være fleksible, og at de må tåle ulike endringer som skjer.

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser har vansker med å være fleksible og dermed mestre de mange endringene en skoledag kan by på. For å kunne hjelpe eleven tilbake til skolen, er det derfor viktig at skolen forstår at det ikke handler om vilje til fleksibilitet og endring, men om vansker med å håndtere slike endringer. Like viktig er det å forstå og akseptere at dette ikke alltid er en ferdighet eleven kan øve opp.

Dersom det er nødvendig med mer innsikt og informasjon om elevens vansker og/eller nevrobiologiske vansker, kan skolen, evt. sammen med PP-tjenesten, sørge for kursing av lærerne. Riktig informasjon om elevens tilstand, eksempelvis nevrobiologiske vansker, kan være med på å gi økt innsikt, og dermed endre lærernes holdning til eleven og generell praksis.

Det er vesentlig at de som skal jobbe tett med eleven kjenner til og forstår behovene, kan gjøre nødvendige tilpasninger fortløpende, være i forkant og avverge uheldige situasjoner så langt som mulig.

Samarbeid, planer og ansvar er viktig for å lykkes

Når laget rundt eleven, via kartleggingen, har skaffet seg en god oversikt over hva eleven opplever som vanskelig, utrygt eller stressende ved skolesituasjonen, kan de starte med å lage en plan for tilrettelegging og trinnvis tilbakeføring. Her er det viktig at elevens meninger høres. Det anbefales at denne planen inngår som en del av elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Samarbeidet kan skje via faste møter og daglige dialoger via SMS, telefon eller e-post. Et slikt arbeid må strekke seg over noe tid. Møtene bør ha klare agendaer, og preges av målrettet arbeid.

Stikkord for gode møter:

  • Hva har fungert godt og hvorfor?
  • Hva fungerte ikke og hvorfor?
  • Hva skal endres, når og av hvem?
  • Hva er vi enige om?
  • Hva skal den enkelte gjøre til neste gang?

Det er mange småting som kan være av betydning og detaljer som må endres raskt. Laget rundt eleven må derfor sørge for at informasjonen flyter godt dem imellom.

Elevene dette gjelder har i mange tilfeller erfart at det ikke fungerer å være på skolen. De kan derfor ha lite å gå på mht. å tåle en for dårlig tilrettelegging dersom de først klarer å møte opp. Laget rundt eleven må derfor sørge for at de lykkes i å gi eleven en fin opplevelse når han klarer å møte opp. Det må være så gode og sikre planer (både en plan A og en plan B) at eleven opplever mestring og at det å komme til skolen er verd å anstrenge seg for. Det anbefales at foreldre og eleven selv involveres tett i dette samarbeidet.

Avklaring av oppgaver og endringer

Laget rundt eleven bør lage klare planer for hva de skal gjøre til ulike tidspunkt, og hvem som er ansvarlig for hva. Elevene må oppleve at det som er avtalt og det de har fått beskjed om faktisk skjer. Endringer i planer bør derfor være unntaket. Eventuelle endringer i det som er avtalt bør som en hovedregel drøftes på neste møte, og igjen er elevens stemme vesentlig, slik at de endringene som gjøres stemmer med det eleven ønsker og har behov for.

Lesetips om temaet skolefravær

  • Skolefravær: Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Havik, T. (2018). Oslo: Gyldendal akademisk.
  • The functional profiles of school refusal behavior: Diagnostic aspects. Behavior modif. Kearney, C. A. & Albano, A. M. (2004).
  • Den interaktive hjernen hos barn og unge. Forståelse og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. Urnes, A-G (red). (2018). Oslo: Gyldendal akademisk.
  • Barnekonvensjonen (Barneombudets nettsider)
  • Opplæringsloven  (Lovdata)
  • Veileder for spesialundervisning (Utdanningsdirektoratets nettsider)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!