– I begynnelsen av et skoleår er det ofte sånn at de fleste elever tar seg sammen og gjør sitt ytterste for å delta i skolehverdagen på lik linje med alle andre. Da er det lett at lærere tenker at det har gått seg til. Så kommer høstferien, og da går det kanskje ikke lengre, sier Hedda Gjesti Tjäder.
Hun er rådgiver i Statped, og jobber til daglig med Elever med nevrodiagnoser og ufrivillig skolefravær.
De siste årene har hun sett en klar tendens til at sakene rundt elever med nevroutviklingsforstyrrelser og ufrivillig skolefravær har blitt mer komplekse, og at fraværene er mer langvarig enn tidligere. Det har også dukket opp nye utfordringer som kravangst, noe man ikke snakket om for bare noen år siden.
Som regel handler et skolefravær om at det er et skjevt forhold mellom hva skolen krever, og elevenes behov og hva de har mulighet til å mestre mener Gjesti Tjäder. Mange av elevene hun møter har lang erfaring med det å ikke mestre. Det er sjelden én grunn til at en elev ikke vil på skolen. Det kan være en utløsende årsak, men det er alltid mye som bobler under overflaten, og som gjerne har gjort det i lang tid.
Vanlige årsaker til at en elev med nevrodiagnoser synes det er vanskelig å være på skolen
Udiagnostiserte vansker: Det er ikke uvanlig at eleven har uoppdagede språkvansker eller lærevansker, selv elever langt ut på ungdomstrinnet.
Sosiale vansker: Mange synes samspillet med andre er vanskelig, og finner ikke helt sin plass.
Sensoriske vansker: Noe i det fysiske miljøet gjør det ubehagelig for eleven å være i klasserommet. Det kan for eksempel være synsinntrykk, lukter eller lyder som forstyrrer. Ofte er hverken eleven selv eller de rundt barnet klar over det.
Mobbing: En del av elevene blir utsatt for mobbing.
Starter tidlig
– Skolen har ofte høye krav til eksekutive funksjoner veldig tidlig. Allerede i første klasse er det så mye de skal mestre før selve læringen begynner. Vente på tur, passe på tingene sine, rekke opp hånden, være på rett sted til rett tid. For mange er dette veldig krevende. At de ikke får til det som det ser ut til at alle andre får til gjør at mange føler seg dumme. De opplever at det er dem det er noe galt med når de ikke får det til. De har gledet seg som alle andre til å starte på skolen, men så føler de så fort at de ikke får det til, sier den engasjerte rådgiveren.
Gjesti Tjäder tror vi voksne lett kan glemme hvor stor overgangen fra barnehagen til skolen faktisk er. Barnehagen har trygge rammer, barnet kjenner alle, og det er flere trygge voksne hen har en relasjon til. Det er trygt, forutsigbart, og alt er lekbasert. På skolen er alt veldig annerledes. Det er andre rammer, andre forventninger, og ofte bare én voksen, som kan oppleves ganske langt unna.
De vet ikke hvordan det ser ut, hvem og hvordan læreren er, hvem klassekameratene er, hvordan det lukter, eller hvilke lyder som finnes i klasserommet.
For å få til en overgang som rommer alle elever tror hun det er avgjørende at skolen sikrer god kompetanse på nevrodiagnoser og hva de ulike diagnosene egentlig betyr. Dette gjelder ikke bare i overgangen fra barnehage til skole, men også oppover i skolesystemet.
Elever med nevrodiagnoser har gjerne forsinket utvikling på ulike områder. Kravene man stiller til en 15-åring uten diagnoser kan være umulig å innfri for disse ungdommene. Både på det sosiale, men også når det kommer til å følge med, og det å holde orden.
En mindre endring som det å bytte klasserom etter sommerferien i niende klasse vil for mange være helt uproblematisk, men for noen elever vil noe slikt kunne være tungen på vektskålen, dersom hen ikke har fått mulighet til å forberede seg.
— For elever med nevrodiagnoser kan skolen være veldig overveldende. Enten du er 6 eller 15 år. For mange er det så stort, og det tar forferdelig mye energi når man skal prøve å få oversikt og kontroll over en skolehverdag. Eller å ikke mestre. I verste fall ender det med at eleven ikke orker å være der, forteller Gjesti Tjäder.
Struktur og forutsigbarhet
God struktur og forutsigbarhet kan være avgjørende for elever med nevrodiagnoser. De aller fleste trives med struktur og forutsigbarhet, så dette kan komme flere elever til gode.
Noen tips:
- Baser hverdagen deres på De syv H-ene
- Sørg for at alle elever får med seg informasjon
- Bygg relasjon! «Sånn vil jeg ha det på skolen» kan være et nyttig verktøy for å bli bedre kjent, og gir mye informasjon som kan bygges videre på.
- Gjør viktige beskjeder visuelle eller skriftlige. Er det noen du vet kan slite med å ta mot beskjeder – følg disse opp i etterkant.
Lytt til foreldre
– Alle barn har et ønske om å være som alle andre, så de strekker seg langt på skolen for å få det til. Det tar mye energi, og mange vil være så slitne at de må sove noen timer, eller legge seg i et mørkt rom når de kommer hjem. Dette er informasjon skolen ikke har, men det er svært viktig info. Om foreldre forteller noe slikt, er det viktig at skolen er på med en gang. Det samme gjelder utfordringer med skolemiljø eller mobbing, forteller rådgiveren.
Hun forteller at mange elever er veldig gode på å maskere. Det gjør de ved å late som at alt er fint, og for de rundt kan det se ut som at eleven trives. De er så gode på det, og det ser så genuint ut at det kan være vanskelig for en lærer å oppdage. Men om man snakker med foreldrene får man en helt annen historie. Det kan være puslespillbrikken som mangler.
– Er en forelder bekymret så må det tas til etterretning med en gang. Det de sier kan være sant, selv om det ser helt annerledes ut i løpet av skoledagen, oppfordrer hun.
Foresatte er den viktigste samarbeidsparten ved et ufrivillig skolefravær, både for lærere og for skoleledelse.
– Foreldre og foresatte kjenner barnet best. Det er avgjørende med et godt samarbeid her. De vet hvor mye man kan forvente av barnet, hvilke tilrettelegging som trengs, når barnet er mest tilgjengelig, og hvor mye hvile de trenger. Dette er informasjon skolen er avhengig av, fortsetter Gjesti Tjäder.
Hun oppfordrer alle skoler til å informere alle foreldre om hva de skal se etter tidlig på skole året, hvordan de kan kontakte skolen, og hva de kan forvente seg.
Hva kan du gjøre om du er bekymret for en elev
Ikke vent å se: Et ufrivillig skolefravær kan raskt bli veldig komplekst og sementert.
Snakk med foreldre: Foreldre sitter gjerne på informasjon om eleven du ikke har. Hvordan forholder eleven seg til skolen hjemme?
Jobb med relasjonen: Det å ha en trygg relasjon til lærer er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene mot skolefravær.
Ta kontakt med PPT: Mange er usikre på lovverket rund bruk av PPT og tar kontakt alt for sent. Om eleven ikke har utbytte av undervisningen skal man alltid kontakte PPT.
Samle info om eleven: Hvordan jobbet de ansatte i barnehagen? Hva fikk de til? Hvilke sterke sider har barnet? Hvilke interesser? Behov? Har man vært bekymret for lærevansker eller noe annet tidligere?
Kartlegging: Vanlig kartlegging kan være stressende for eleven, og det er ikke alltid like lett å gjøre det på en tradisjonell måte. Møt dem på arenaer der de er trygge, f eks i en stall eller gjennom gaming. La eleven merke at hen har kontroll på situasjonen, og ikke push dem inn i noe de synes er ubehagelig.
Vrien situasjon for lærer
– Dette er et arbeid det ikke er mulig å gjøre alene. Det er viktig at man bygger et godt lag rundt læreren og eleven, og at alle de rette instansene kommer fort på banen. Om konflikter oppstår må det være gode rutiner for hvordan man håndterer dem, forteller Gjesti Tjäder.
– Det er en vrien situasjon for lærere også. Læreren og skolen skal være profesjonelle og må holde egne følelser ute av saken, men de er jo også bare mennesker, fortsetter hun.
Hun tror det er svært viktig at lærere ikke blir sittende alene med slike saker, dersom skolen skal lykkes. Både lærere og skolen kan få veiledning fra PPT og fra Statped. Veiledning fra en lærer som har opplevd det samme kan også være nyttig for mange.
I tillegg er hun opptatt av at lærere får nok tid til å bygge relasjon.
– Det er så viktig at noen kommer inn og skaper en relasjon til eleven. Ofte setter man en miljøarbeider til dette, og de kan gjøre en fantastisk jobb, men det er allikevel begrenset hvor langt de kan komme. Med en gang man begynner å snakke om læringsaktiviteter så stopper det. Pedagogisk personale må få tid og rom til å skape den relasjonen om man skal lykkes, sier hun.
Ikke mange sjanser igjen
Hva barna trenger er like forskjellig som de er, og det trengs skreddersøm i alle ledd. Det kommer til å koste tid og ressurser, men det er det som må til for at man skal lykkes.
– De voksne må tilnærme seg eleven etter hvordan elevene er komfortable. Kanskje må man ha undervisning i hjemmet en periode for å skape en trygg relasjon man kan bygge videre på. Det er heller ikke alle som skal tilbake i et klasserom, og man må godta at det ikke er målet for alle. Målet her er først og fremst å gi eleven en god fremtid og livskvalitet.
Det viktigste for å lykkes er en kommune, en skole, et system som vil, tror rådgiveren. Som ser barnet og ønsker å gjøre alt de kan for å få barnet tilbake.
– Jo eldre de blir, jo vanskeligere er det å hjelpe dem tilbake. Når man har kommet dit så er det ikke mange sjanser igjen. Derfor er det så viktig å møte dem på rett måte.
Her kan du lese mer om skolefravær og ADHD, Tourettes syndrom og autisme
Trenger du hjelp?
Statped bidrar i individsaker, men det er også mulig å søke om kurs på systemnivå. Statped har utarbeidet en kompetansepakke for PPT om ufrivillig skolefravær. Den kan bestilles av regioner, fylker eller kommuner. Det er også mulig å inkludere andre instanser som for eksempel BUP, skoleledelse og barnevern i opplæringen. Dette kan søkes om via kompetanseløftet.