Matematikkvansker
Matematikkvansker viser seg på forskjellige måter, og årsakene varierer. Individuelle tiltak og tilpasninger er viktig for at alle skal erfare et inkluderende læringsmiljø.
-
Når andre vansker påvirker matematikklæring Elever med utfordringer og diagnoser som ikke er direkte knyttet til matematikk, kan likevel streve med faget dersom de ikke får riktig tilrettelegging.
-
Hvordan skape gode læringsfelleskap i matematikk? Elever med matematikkvansker trenger på lik linje med andre elever undervisning som foregår i trygge omgivelser og med mulighet for å samhandle og samtale med andre.
-
Tidlig innsats i matematikk Tidlig innsats handler om å skape gode miljøer der alle barn får erfaringer med matematikk gjennom lek, utforsking og hverdagslige situasjoner.
-
Bruk av materiell, utstyr og leker i matematisk utforskning Mye av utstyret som allerede fins i barnehager og skoler kan brukes til matematisk utforskning og aktivitet.
Hvordan hjelper du elever med matematikkangst?
Forståelse for matematikkangst gjør deg bedre i stand til å skape trygghet, vekst og læringsmuligheter for elever som strever.
Om matematikkvansker
Matematikkvansker er et paraplybegrep som rommer mange ulike typer utfordringer. Felles for elevene det gjelder, er at de strever med å tilegne seg grunnleggende matematiske ferdigheter eller har lav måloppnåelse i faget over tid. For noen skyldes dette en spesifikk lærevanske, for andre kan det være sammensatte årsaker.
Betegnelsen «spesifikke matematikkvansker» brukes når lærevansken forklares med en utviklingsmessig lærevanske (ICD-11). «Dyskalkuli» beskriver en ervervet hjerneskade, der evnen til å utføre enkle matematiske beregninger har blitt svekket og ikke lenger er i samsvar med personens generelle intellektuelle funksjonsnivå (ICD-11).
Ja, noen barn kan vise tidlige tegn som vansker med å:
- telle eller forstå mengder
- gjenkjenne mønstre eller tall
- forstå begreper som større/mindre, foran/bak, eller først/sist
For små barn er det viktig å koble matematikk til lek og daglige rutiner. En god begynnelse er å bruke konkreter, visuelle støtteverktøy og utforske mengder og mønstre sammen. Tidlig innsats og trygge voksne er avgjørende.
Noen tegn kan være:
- Eleven gruer seg til matematikk eller sier ofte «jeg får det ikke til».
- Uro, unngåelsesatferd eller lav utholdenhet i matematikkaktiviteter.
- Nedstemthet eller fysisk ubehag (som hodepine eller vondt i magen) knyttet til matematikkoppgaver eller prøver.
Matematikkvansker kan påvirke både faglig utvikling og trivsel. Elever som opplever liten mestring over tid, kan miste motivasjonen, trekke seg tilbake og få lav selvfølelse. For noen elever påvirker det også deres mulighet til å henge med i andre fag som bygger på tall- og mengdeforståelse.
Ja, mange elever med matematikkvansker har også utfordringer med for eksempel språk, oppmerksomhet, hukommelse eller generell læring. Derfor er det viktig med en helhetlig vurdering.
Matematikkangst er en følelse av uro, stress eller frykt i møte med matematikk. Dette kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg og påvirker arbeidshukommelsen negativt. Angsten kan både være en årsak til og en konsekvens av vansker i faget. Mange elever med matematikkangst har opplevd nederlag i faget over tid.
Ressurser og verktøy
Tegne Regne Prøven
Tegne Regne Prøven er en matematikktest for 5. klassetrinn.