Sånn gjennomfører du en god kartlegging

For å treffe med riktige tiltak, er det nødvendig å få et helhetlig bilde av elevens styrker og behov gjennom grundig kartlegging.

Grundig kartlegging er nødvendig for å avgjøre om eleven kan ha behov for individuell tilrettelegging i form av personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler og/eller individuelt tilrettelagt opplæring.

Kartleggingen skal gjennomføres i et samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og det bør i hvert enkelt tilfelle vurderes hvem som er best egnet til å kartlegge, med tanke på relasjon til eleven og hva som vil være mest hensiktsmessig. 

For å kunne tilrettelegge må skolen vite noe om elevens: 

• sterke sider 
• interesser 
• utfordringer 
• læringsmiljøet 
• relasjoner 

Det er ikke mulig for skolen å tilrettelegge for eleven uten at de har et helhetlig bilde av hva som hemmer og fremmer læring. Gode samtaler med eleven, eller andre relasjonsbyggende aktiviteter slik at barnet/eleven føler seg trygg, er vesentlig for å komme i dialog, og få hentet ut elevens/barnets stemme.

Dette vil være relevant gjennom hele skoleløpet. Kommunikasjonen med eleven vil alltid være skolens og PP-tjenestens beste verktøy. 

Hva bør kartlegges  

For å få informasjon om læreforutsetninger, herunder hvordan eleven lærer best og hva hen trenger av tilrettelegging for å lære, må PPT og skole ha informasjon om følgende: 

• læreforutsetninger og evner 
• grunnleggende ferdigheter (ferdigheter muntlig, i lesing, skriving, regning og digitalt) 
• faglige ferdigheter (elevens kompetanse i de ulike fagene) 
• elevens egenledelsesferdigheter – selvstyringsferdigheter (hva og når er det vanskelig for eleven å jobbe selvstendig, hente ut informasjon fra undervisningen, konsentrere seg m.m.) 
• andre tilstander/diagnoser, slik som DLD (språkvansker), dysleskis, matematikkvansker 

For å få god nok oversikt over hvordan eleven opplever læringsmiljøet må følgende områder kartlegges: 

• elevens interesser og sterke sider 
• trivsel og relasjoner til voksne og andre elever på skolen 
• sosiale ferdigheter 
• faglig fungering 
• overganger 
• triggere, ting som stresser i hverdagen 
• behovet for struktur og forutsigbarhet 
• sensorisk overfølsomhet 
• læringsmiljøet  
• vite hva som kan være ubehagelig for eleven 
• være sensibel for elevens kroppsspråk 
• evne å trygge 
• bygge opp samtalen 
• vurdere når det passer å spørre om ulike ting 
• kunne kartleggingsverktøyet godt 

I tillegg er det viktig å kartlegge hvordan elevene opplever læringsmiljøet, hva som stresser dem, trigger, og hva som stjeler krefter og gjør dem slitne. 

I forkant av kartleggingssamtale bør eleven få informasjon om: 

• hvem skal gjennomføre samtalen? 
• hva skal skje? 
• hvor skal det foregå? 
• hvorfor skal det gjennomføres? 
• hvordan skal kartleggingen gjennomføres? 
• hvor lenge skal det vare? 
• hva skjer når møtet er ferdig? 

Den informasjonen kan for eksempel bli gitt i form av en video som er laget til eleven. I filmen kan det vises bilder av situasjonen samtalen skal foregå i, og personene som skal gjennomføre samtalen kan få forklart hvordan samtalen skal gjennomføres. I tillegg kan dette følges opp med en visuell oversikt til eleven, evt. kartlegging til kartleggingen e.l. 

Har du noen spørsmål?

Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss