– Slik forebygger du skolefravær med oppdagerkompetanse
Hva kan du gjøre for å forebygge at elever utvikler skolefravær? Oppdagerkompetanse er et stikkord, mener rådgiver Kristine Damsgaard i Statped.
– En gjenganger i sakene jeg er inne i, er foreldre som forteller om ulike diffuse vansker allerede mens barnet gikk i barnehagen. For de fleste barna ble vanskene betydelig større etter skolestart og i tidlige skoleår, sier Damsgaard.
Kristine Damsgaard jobber hovedsakelig med elever som har komplekse nevrodiagnoser (kombinasjoner av f.eks. ADHD, Tourettes syndrom, autisme og DLD) som går i ungdoms- og videregående skole. Elevene har gradvis utviklet ulike faglige og sosiale vansker, noe som igjen har ført til skolefravær.
– Jeg er opptatt av mulighetene for å forebygge. Hvordan kan mulige nevrodiagnoser se ut i førskolealderen? Hvordan kan barnehagens informasjon og kompetanse sikres overført til skolen ved skolestart? Og hva bør læreren være oppmerksom på de første skoleårene?
– Jeg er opptatt av mulighetene for å forebygge. Hvordan kan mulige nevrodiagnoser se ut i førskolealderen?
Hun mener barnehagelærere og lærere har en enormt viktig rolle. Stikkordet er oppdagerkompetanse – kompetanse til å se og oppdage tidlige tegn på sårbarhet for å forebygge fagvansker, sosiale vansker og utenforskap i form av skolefravær. Jo tidligere vanskene oppdages, jo lettere er det å gjøre noe med dem.
Kristines råd til barnehager:
Sørg for at pedagoger i barnehagen har kunnskap om ulike nevrotilstander, og hvordan dette kan fremstå i tidlige år, før det foreligger diagnoser.
Vær oppmerksom på barn som
- bruker lengre tid på tilvenning enn vanlig
- gråter når foresatte går, lengre enn vanlig/alltid
- det er vanskelig å tilfredsstille, sutrer/gråter mye, er sjelden fornøyde
- er vanskelige å trøste
- strever sosialt, mer enn vanlig for alder
- fremstår som mer engstelige enn vanlig
- fremstår som mer stille, forsiktige/sjenerte enn vanlig
- fremstår som mer rigide enn normalt ut ifra alder
- strever med overganger, mer enn vanlig
- strever med å sove i barnehagen og/eller hjemme
- strever med mat, spiser lite, liker få ting
- har utviklingsmessige forsinkelser knyttet til motorikk, språk, lek
- fremstår som svært passive
- er svært urolige/aktive, mer enn normalt ut ifra alder
- klager over «vondter» man ikke finner medisinsk årsak til
- ikke vil i barnehagen
- utsettes for mobbing/krenkelser
Kristines råd ved overgang til skolen:
- Sørg for god overføring av kunnskap før og ved skolestart. Skolen bør få kjennskap til alt barnehagen vet om hva barnet trenger, hva som fungerer og hva barnehagen har gjort.
- Kartlegg og dokumenter hva dere mener barnet vil trenge før skolestart, ved skolestart og i tiden etterpå.
- Beskriv hva barnehagen gjør for å legge til rette.
- Si noe om hva dere er særlig bekymret for med hensyn til overgangen og skole.
- Beskriv barnets styrker og interesser.
- Start tidlig nok. For noen kan det bety å bruke hele vårhalvåret.
- Bruk den tiden barnet trenger – tenk skreddersøm.
- Legg opp til flere besøk, bli kjent med skoleveien, skolegården, ganger, wc og klasserom.
- La barnet få møte sin lærer og andre voksne, start relasjonsbyggingen før skolestart.
- Sørg for at barnet får en plass i klasserommet nær venner/barn eleven er trygg på.
Kristines råd til lærere
- Bygg oppdagerkompetanse. Kjenn til normal utvikling og avvik fra denne. Hva kjennetegner de vanligste nevrodiagnosene (ADHD, TS, Autisme og DLD)? Kjenn til overlapp mellom disse og hvordan elever kamuflerer og maskerer.
- Vær ekstra oppmerksom på første trinn. Det er mye nytt for elevene. Mange som senere utvikler skolefravær opplevde å komme til kort allerede i den tidlige begynneropplæringen i lesing. Ofte oppfatter ikke skolen at de strever faglig, og etter hvert faller de langt bak.
- Jobb med relasjonskompetanse. Lærerens evne til å bygge relasjoner er ofte avgjørende for trivsel og trygghet for de sårbare elevene.
- Jobb med å skape tilhørighet for elevene. For de sårbare elevene er dette ekstra viktig.
- Kjenn viktigheten av vennskap og at dette kan være ekstra utfordrende for sårbare barn.
- Kjenn til viktigheten av daglig mestring både faglig og sosialt. Mestring kommer før motivasjon, og manglende mestring både faglig og sosialt er som regel en faktor når elever strever med å møte på skolen.
- Vær opptatt av elevens stemme. Sjekk om det du tror faktisk stemmer. Små barn, både i barnehage og skole, skal høres, og de vil ofte kunne fortelle mye om hva som er vanskelig eller ubehagelig for dem.
Lurer du på noe?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Hvordan styrke sosiale ferdigheter hos barn og unge
Noen barn og unge trenger ekstra støtte for å utvikle sosial kompetanse, og kan ha nytte av veiledning for å tolke samspill, regler og …
Hvordan skape struktur og forutsigbarhet?
Elever med autisme, ADHD og Tourettes syndrom kan ha utfordringer med planlegging, problemløsning og selvregulering.
Hvordan legge til rette for medvirkning?
For elever som har autisme, ADHD eller Tourettes syndrom, er det særlig viktig å finne alternative måter å forstå og ivareta deres …