Hvordan legge til rette for lek og læring i barnehagen?
Hvordan kan du som jobber i barnehage legge til rette for gode lek- og læringssituasjoner dersom barnet har en dyp utviklingshemming eller multifunksjonshemming?
Barns læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale fellesskap. Fellesskap med jevnaldrende er viktig, men barnehagen må gjøre en helhetlig vurdering. Noen ganger vil barnet kunne ha større utbytte av en samling med yngre barn.
Når barnet har en dyp utviklingshemming, er det viktig å reflektere over hvordan du kan utnytte det som skjer i barnehagen til god inkluderende lek. Bygg på det du kan fra før, bruk din egen lekenhet, lær barnet å kjenne og tenk kreativt.
Barn med multifunksjonshemming har bevegelses- og forståelsesvansker og sansemessige utfordringer som er barrierer for å delta i lek. Nøkkelen er å finne måter å overvinne disse barrierene på. De voksnes tilrettelegging og oppfølging er avgjørende for at barnet kan få ta del i leken med de andre. Jobb systematisk og målrettet for å finne fram til god lek. Improvisert lek kan være like verdifull som den som er strukturert
Meld barnet inn i leken
Ha et våkent blikk for når det er mulig
- å melde seg inn i lek som andre barn er opptatt av
- å invitere andre barn med på noe morsomt som foregår
Ved å gå gjennom hindringer for at et barn kan delta, kan barnehagen oppdage at arbeidsmåter, organisering og innhold i seg kan være barrierer for deltakelse. Dette kan bevisstgjøre barnehagemiljøet på å tilpasse seg mangfoldet.
Mye av barns lek handler om bruk av leker. For barn med multifunksjonshemming må vi ofte gjøre en spesiell innsats for å finne leker som appellerer og lett lar seg påvirke. Leker som er ansikt til ansikt fungerer ofte bra. Det samme gjør kroppsnære rim og regler. I noen tilfeller kan det være fornuftig å bruke leker som går på strøm, og som lett lar seg styre ved hjelp av tilpassede brytere. Da kan selv barn med svært begrenset bevegelighet få mulighet til å sette i gang spennende leker.
Kartlegg og reflekter over:
- Hvilke barrierer finnes hos oss i måten vi organiserer barnehagehverdagen på?
- Hvilken type lek kan vi se for oss at barnet kan koble seg på?
- Hvilken type lek kan vi invitere andre inn i?
- Hvordan kan vi få til god inkluderende lek ute?
- Hva er barnets interesser og hvordan kan vi bygge bro til de andre barnas interesser?
- Hvordan gjør jeg barnets initiativ synlig for de andre barna sånn at lek holdes i gang?
Noen tips:
- Let etter gode arealer for lek og læring. Det er ofte lite plass i en barnehageavdeling. Om ikke det er mulig å sette av et rom for barnet, må en finne et egnet sted som gir plass store hjelpemidler. Gå rundt og ta bilder av steder som kan egne seg til ulike stasjoner. En sofa eller stor lenestol med bøker rundt, er en tydelig lesekrok. En madrass, en saccosekk med en myggnetting over kan være et sted for en energigivende pause. Et musikkhjørne kan ha synlige instrumenter som henger fra taket.
- Gi rom for andre barns initiativ. For å fange opp disse er væremåte viktig: Er du til stede? Gir du tid? Er du tydelig? Bekrefter du barnet og barna?
- Tenke gjennom hvordan du kan sitte med barnet. Den voksnes stilling i forhold til barnet invitere de andre barna inn på ulike måter. Velg sittestilling etter det som er hensiktsmessig for aktiviteten.
- Ta i bruk fortellende massasje. Mange fortellinger og aktivitetene i en samlingsstund er basert på visuelle og auditive stimuli. Fortellende massasje er en måte å oversette visuelle og auditive detaljer til nærsansene. Man kan for eksempel velge en berøring som man kaller for maurene; man sender maurene rundt ved å krible med fingrene opp og ned. Barna kan velge rygg eller lår. Man kan også knekke egg på kne. Alle får et sensorisk inntrykk og venter på at noe spennende skal skje.
- Ta i bruk rim og regler. “Bake-bake-kake til mamma kommer”, kan være eksempel på et rim å bruke. Sett armene dine under barnets arm. Bruk stemmen din til å gi en følelse av at armene kommer veldig langt opp og langt ned. Tenk at du skal tilpasse til barnet du har på fanget. Da er det ikke viktig hvor høyt du løfter, men at barnet kjenner at det går opp og ned.
Noen eksempler
Her er noen eksempler på gode inkluderende leksituasjoner med barn som har en dyp utviklingshemming eller multifunksjonshemming. (ev. i bokser)
- En voksen sitter på gulvet sammen med Didrik. De synger «Ro-ro til fiskeskjær» mens de vugger med kroppen. Et annet barn kommer til og setter seg bak. Det kommer enda et barn til. Alle synger «Ror til fiskeskjær» sammen. Den voksne har en kroppsnær inkluderende stilling som blir tydelig for de andre barna.
- Saima sitter på fanget til en voksen. Et annet barn løper mot dem med en lekekatt. Den voksne bekrefter at det var fint at barnet vil leke og oppfordrer til å legge lekekatten i fanget til Saima. Den voksne holder armene sine under Saimas og sammen tar de på katten. Saima ser bedre når hun kjenner med hendene. Barnet hjelper til og skyver katten inn i hendene til Saima. Den voksne synger Lille kattepus.
- Barna er på tur i skogen. De sitter i sirkel. Regla «Gå i skogen» er tema. Den som leder begynner med å si: «Gå i skogen» med dramatisk spent stemme. Barna begynner å late som om de går, med å løfte bena opp og ned, der de sitter eller står i sirkelen. For barn som trenger ekstra hjelp må tempo avpasses og bevegelsene støttes; gå, hogge ved, fryse på føttene, løpe hjem. Les «ditt barn», hva liker hen best av bevegelsene. Gjør noe ekstra ut av disse og gjør de andre barna oppmerksomme på at dette liker hen godt. Overdriv gjerne det som er gøy, spennende og skummelt. Finn frem til din egen lekenhet. Glede smitter.