Hvordan skape en god skoledag?
Hvordan kan du skape en god skolehverdag for elever som har rett på store avvik fra læreplanens mål? Her får du noen tips til hvordan du kan planlegge.
For elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming eller elever med multifunksjonshemming, handler god skolehverdag i stor grad om å skape livsmestring og livskvalitet. Dette er elever som kan ha dårligere læreforutsetning, men ikke nødvendigvis dårligere forutsetning for trivsel.
For at skolen skal være til det beste for eleven, gi god opplæring i et godt miljø og åpne dører mot verden og fremtiden, trenger denne elevgruppa andre læringsmål enn de rent faglige.
Slik planlegger du
For elever som har bortvalg av alle fag kan du planlegge ut ifra disse alternative målområdene:
Kommunikasjon: Å kjenne seg forstått og å skjønne hva andre uttrykker er grunnleggende psykologiske behov. Det er et sentralt mål at eleven best mulig skal kunne uttrykke seg og forstå hva andre ønsker å si. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan være en innfallsport. Partnerfortolket kommunikasjon er en kroppsnær måte å inviterer med i felles opplevelser og enkle sosiale samspill.
Nærhet og samhørighet: Vi utvikler oss som menneske blant andre mennesker. Kontakt med og tilhørighet til andre mennesker er et grunnleggende premiss for psykisk helse og trivsel.
For å komme noen vei med læringsmål som handler om nærhet og samhørighet må eleven ha andre å tilhøre. Tiltak kan handle om sosiale aktiviteter i større eller mindre grupper, knyttet for eksempel til kulturelle aktiviteter, fellessamlinger, lek, musikk, fysisk utfoldelse, eller måltider.
Praktiske ferdigheter: Dette målområdet handler om livsmestring og selvstendighet for å kunne håndtere dagliglivets utfordringer. Dagliglivsferdigheter kan spenne vidt, fra det å kunne åpne munnen bedre når eleven blir servert, til det å kunne gå på butikken og handle med minst mulig hjelp. Lekferdigheter kan også være praktiske ferdigheter. Det å gripe, riste, kaste eller dytte være handlinger som er betydningsfulle for å kunne oppleve mestring. I et livsløpsperspektiv er selvstendighet på egne premisser helt sentralt. Det er kilden til både mestring og frihet. Det langsiktige målet kommer frem i sakkyndig vurdering og i IOP. Læreren bryter målene ned til delferdigheter som det arbeides for i hverdagen.
Verdsatte sosiale roller: Å ha en verdsatt sosial rolle bygger identitet og bidrar til god selvfølelse. Det er også viktig for psykisk helse og for å kjenne seg trygg og motivert for læring. For å få en verdsatt sosial rolle i eget fellesskap og ute i samfunnet er det nødvendig med sosial kompetanse. Eleven trenger et sosialt handlingsrepertoar som gjør positiv samhandling mulig. Eksempler kan være «å vise oppmerksomhet», «vente på tur» og å «uttrykke takknemlighet eller støtte». Selvhevdelse- å kunne si fra når en opplever seg forbigått eller urettferdig behandlet- er også en del av den sosiale kompetansen.
Egenomsorg handler om å gjenkjenne egne kroppslige og psykologiske behov, og å kunne sørge for at disse blir møtt. Evnen til å ivareta seg selv er viktig for egen trygghet og trivsel. Det kan for eksempel dreie seg om å gi uttrykk for følelser eller å aktivt delta i hverdagens rutiner. Dette kan handle om fysisk deltakelse i på/avkledning, måltider, stell og trening. Oppfølging av elevenes psykologiske og kroppslige behov krever nærpersoner som er omsorgsfulle, sensitive og som kjenner elevens livsverden.
Fysisk fungering: Dette målområdet handler om å utvikle eller opprettholde fysiske ferdigheter og å ha det best mulig i egen kropp. Mange elever har treningsprogram som er planlagt av fysioterapeut. Treningen kan være passiv tøying eller den kan være aktiv som å bevege seg i en “Walker”, gå i trapper eller delta gruppeaktiviter der bevegelse og musikk kombineres. Mål knyttet til fysisk fungering i dagliglivet kan for eksempel handle om økt bevegelighet, bedre styrke, større utholdenhet, bedre presisjon, bedre evne til tilsiktet handling eller reduksjon av kroppslige ubehag eller smerter.
Noen råd når du skal planlegge:
- La alltid elevens fungering og behov stå i sentrum. Pedagogisk tilrettelegging for elever med dyp eller alvorlig utviklingshemming handler om «skreddersøm». Alle har sine personlighetstrekk, temperament, interesser og preferanser.
- Ta alltid utgangspunkt i interesser og muligheter til medbestemmelse. Aktiviteter med utgangspunkt i elevens interesser gir muligheter til å oppleve mening, sammenheng og mestring.
- Skap en strukturert og oversiktlig hverdag. Barn og elever med dyp og alvorlig utviklingshemming har behov for en hverdag som har tydelige rutiner og forutsigbarhet siden mange kan ha utfordringer med å se helhet og sammenheng.
- Legg vekt på læring av funksjonelle livsferdigheter og ferdigheter som er nyttige i et livsløpsperspektiv
- Let etter tiltak som kan støtte utvikling av kommunikasjon og språk. Meningsfullt samspill og kommunikasjonsutvikling vil alltid være å ta utgangspunkt i de uttrykksformer barnet allerede har.