Refleksjonsverktøy for inkluderende praksis i barnehager og skoler

Statped har utviklet to refleksjonsverktøy for inkluderende praksis, et for skole og et for barnehage. Verktøyene kartlegger skolers/barnehagers inkluderende praksis ved at personalet fyller ut et digitalt påstandsskjema.

Refleksjonsverktøyet "Inkluderende praksis" er et rådgiververktøy som PPT og Statped kan bruke i sitt systemrettede arbeid med å fremme inkluderende læringsmiljø i barnehager og skoler. Inkluderende praksis ble tidligere omtalt som et analyseverktøy. Utprøving av Inkluderende praksis har vist at å benevne det som et «refleksjonsverktøy» gir et bedre bilde av formålet med verktøyet.

Formål:

  • Bidra til at barn og unge får tilfredsstillende opplæring i et inkluderende læringsmiljø, og opplever seg som deltagere i fellesskapet.
  • styrke samarbeidet mellom PP-tjeneste og barnehage/skole
  • Gi kunnskap om barnehagens/skolens ståsted i arbeidet med inkluderende læringsmiljø og bidra til å støtte barnehagen/skolens endringsarbeid mot en mer inkluderende praksis.
  • Implementere føringer om inkluderende læringsmiljø i læreplanverk og lovverk.

Presentasjon av verktøy for refleksjon og endringsarbeid i barnehage og skule

Filmen finnes også tegnspråk og synstolket.

Søk om opplæring i å bruke refleksjonsverktøyet

  • 1.  PPT søker om at Statped gjennomfører "Inkluderende praksis" på en konkret barnehage eller skole i forbindelse med en ordinær individ- eller systemtjeneste.

    2. PPT søker Statped om en systemrettet tjeneste som innebærer at PPT får opplæring i, og tilgang til, egen bruk av refleksjonsverktøyet.

    Begge disse tjenestene kan PPT søke om gjennom ordinær søknadsprosess/henvendelse fra PPT til Statped Søknad fra pedagogisk-psykologisk tjeneste | www.statped.no

    3.Tjeneste gjennom Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

    Refleksjonsverktøyet "Inkluderende praksis" kan være aktuelt som en del av Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Tjenesten vil da bli gitt som en opplæring til PPT, jfr punkt 2 over.

    Spørsmål knyttet til dette kan sendes på epost til kompetanseloftet@statped.no, eller ta kontakt med fylkeskontakten for Kompetanseløfte i det aktuelle fylket.

     

  • Refleksjonsverktøyet er bygget på Mitchell sine ti faktorer for inkluderende opplæring.  

    Refleksjonsverktøyet i varetar

    • Rammeplan for barnehagen (barnehageanalysen)
    • Overordnet del i Fagfornyelsen (skoleanalysen)
    • Barnekonvensjonens artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt

    Når barnehagen/skolen besvarer påstandene, vil de få et bilde av egen praksis knyttet til Mitchells faktorer. Gjennomføringen av Inkluderende praksis foregår i denne rekkefølgen.

    Bilde1.png

    Arbeidet forutsetter at PPT har basiskompetanse om inkluderende praksis og kompetanse i å hjelpe barnehager og skoler med organisasjons- og kompetanseutvikling jamfør kvalitetskriterier i PPT.

    Verktøyet er tilgjengelig for dem som bruker Office365. Vi jobber med å gjøre det tilgjengelig via flere IT-systemer/-plattformer. 

    Basiskompetanse om inkludering

    Nødvendig kunnskap og erfaring for å ha utbytte av refleksjonsverktøyet

    Det forutsettes at PPT’s ansatte har

    • grunnleggende kunnskap om inkluderingsteori
    • erfaring fra systemrettet veiledning
  • Tjenestene 1.1 og 2 (ovenfor) inneholder opplæring av PPT i bruken av verktøyet

    • Fagdag om inkluderende praksis (tilpasses PPT’s kompetansebehov).
    • Tilgang til den digitale analysen og opplæring i den tekniske delen av den.
    • Refleksjonsmøter på videokonferanse.
    • Oppfølging av Statped til PPT når de bruker verktøyet på de første 2-4 enhetene.
    • Refleksjonsverktøyet finnes både på nynorsk og bokmål
    • Alle ansatte i organisasjonen skal svare på skjemaet
    • Inneholder 39/42 påstander, og det tar om lag 15 minutter å svare
    • I de fleste tilfeller skal hele personale fylle ut skjema. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt at bare deler av organisasjonen er med i analysearbeidet.

    PPT kan søke om å få opplæring slik at de kan bruke refleksjonsverktøyet på egen hånd. Opplæringen gis til PP-kontor og ikke til enkeltrådgivere.

Slik er analysen

    • PPT og ledelsen i barnehagen/ på skolen blir enige om at de ønsker å jobbe med å utvikle organisasjonens inkluderende praksis.
    • Ledelsen i barnehagen eller på skolen forbereder og motiverer sine ansatte gjennom å forankre refleksjonsarbeidet/endringsarbeidet i sentrale styringsdokument, og ved å gi personalet tid til å lese og bearbeide artiklene om inkludering og Mitchells 10 faktorer. Mitchells 10 faktorer i barnehagen. Mitchells 10 faktorer i skolen
    • PPT/(Statped) sender det digitale spørreskjemaet til ledelsen i barnehagen eller på skolen. De sender skjemaet videre til sine ansatte.
    • De ansatte svarer anonymt på det digitale skjemaet
    • Når alle har svart får barnehagen/skolen tilsendt resultatene i form av grafiske profiler (se under)
    Skjermbilde: Fremstilling av faktoren visjon
    Skjermbildet viser score i faktoren visjon.
  • PPT (Statped) og ledelsen reflekterer rundt resultatene. Det velges ut en påstand som organisasjonen ønsker å gripe fatt i for å forbedre sin inkluderende praksis. Utvalg av påstand kan skje på to ulike måter:  

    • Alternativ 1: PPT (og Statped) og ledelsen reflekterer rundt resultatene, og velger en påstand som organisasjonen ønsker å arbeide videre med for å forbedre sin inkluderende praksis.
    • Alternativ 2: Ledelsen i eventuelt i samarbeid med PPT, involverer hele barnehagens/skolens personale i valg av påstand.

    De ansatte møtes og jobber i refleksjonsgrupper ved bruk av SWOT-metoden (udir.no). De bruker den valgte påstanden som utgangspunkt, og identifiserer organisasjonens sterke og svake sider, samt mulighet og trusler knyttet til å utvikle en forbedret praksis. Alle ansatte skal være med på dette.

    • Det utformes tiltak basert på det som er kommet frem gjennom SWOT
    • Refleksjonen kan gjentas med flere påstander, til barnehagen/skolen/PPT opplever at potensialet i analyseresultatene er utnyttet.
    • PPT (Statped) støtter barnehagen/skolen i deres utviklingsarbeid etter behov og avtale.

    Eksempel på grafisk framstilling av resultat på faktoren «Visjon».

Slik er opplæringen

  • Når PPT har fått innvilget opplæring i refleksjonsverktøyet bør det startes et arbeid med å velge ut de 2-4 barnehagene/skolene hvor PPT skal bruke verktøyet som en del av opplæringen. Det bør være barnehager og skoler som er motivert til å utvikle sin inkluderende praksis. Ledelsen ved barnehagen(e) og skolen(e) bør også forberede personalet sitt på at de skal jobbe med sin inkluderende praksis.

    • Teoretisk forankring.
    • Gjennomgang av innhold i refleksjonsverktøyet.
    • Gjennomgang av hvordan arbeidet med refleksjonsverktøyet gjennomføres.
    • Refleksjoner rundt bruken av verktøyet, etiske dilemma eller andre problemstillinger som kan dukke opp.
    • Teknisk innføring i å bruke refleksjonsverktøyet. Gjennom dette får PPT tilgang til det digitale spørreskjemaet, og skåringskjema for å bearbeide resultata.
    • PPT velger ut 2-4 barnehager/skoler hvor de ønsker å bruke refleksjonsverktøyet.
    • PPT innhenter data fra enhetene.
    • Mellomliggande arbeid – resutaltene blir omgjort til grafiske profiler (søylediagram) og sendt tilbake til barnehagen/skolen
    • PPT og Statped ser gjennom resultater fra en eller flere utvalgte enheter og reflekterer sammen rundt hva resultatet viser, og hvordan PPT skal ivareta videre prosess sammen med barnehagene/skolene.
    • Opplæring i bruk av SWOT-metoden (udir.no).
  • PPT har møte med ledelsen på barnehagene/skolene for å reflektere rundt resultatene og for å velge ut hvilken påstand som barnehagen/skolen skal jobbe videre med (ved bruk av SWOT). Statped kan bistå digitalt i dette møtet. Dersom personalet involveres i valg av påstand, vil det muligens være behov for to møter.

    • Gjennomføring av SWOT i kollegiet på barnehagene/skolene.
    • Her er PPT fysisk til stede sammen med barnehagen/skolen. I noen tilfeller kan det også være aktuelt at Statped deltar på dette møtet. Dette avklares i den enkelte sak.
    • Etter SWOT- analysen er gjort, utarbeider barnehagene/skolene en tiltaksplan for hvilke tiltak som skal iverksettes. PPT samarbeider tett med ledelsen for å gi støtte.
    • PPT og Statped oppsummerer og reflekterer rundt arbeidet med refleksjonsverktøyet. Aktuelle problemstillinger blir drøftet.

    Etter denne opplæringen kan PP-rådgiverne bruke verktøyet på egen hånd.

     

Erfaringer

  • Møt Anne Berit Løkås, leder av PPT Ytre Helgeland, i samtale Anita Sande, seniorrådgiver i Statped, om erfaringer med "Inkluderende praksis" (5:15):

    Fakta om PPT Ytre Helgeland

    • Pedagogisk-psykologisk tjeneste for 50 enheter
    • Analyse for inkluderende praksis Refleksjonsverktøyet "Inkluderende praksis" i barnehage og skole er en del av løpende arbeid med å utvikle barnehager og skoler i regionen