Tourettes syndrom og samarbeid skole–hjem | www.statped.no

Tourettes syndrom

Tourettes syndrom og samarbeid skole–hjem

Betydningen av et godt samarbeid mellom skole og hjem er godt dokumentert. Forskningen viser at et godt samarbeid gir bedre læringsutbytte, bedre trivsel og mindre uønsket atferd i skolehverdagen. Det er i tillegg flere andre positive sider ved et godt skole–hjem-samarbeid. Ansatte på skolen vil gjennom samarbeidet med foreldrene få bedre innsikt i elevens behov og fungering og kan tilrettelegge bedre og mer tilpasset i skolehverdagen. Foreldrene vil kunne få god kjennskap til hvilke forventinger eleven møter knyttet til læring og sosial utvikling, samt informasjon om sitt barns læring og sosiale utvikling. Målet med samarbeidet er å øke den felles forståelsen av elevens behov og dermed bli i bedre stand til å møte behov og tilpasse skolehverdagen.

Barnets stemme

I arbeidet med barn og unge som har behov for ekstra tilrettelegging er det viktig at eleven, «hovedpersonen», selv er deltakende. Elevene bør vite hvem de kan gå til hvis de trenger å si fra om noe. Hva mener eleven selv han har behov for, og hva skal innholdet i tilretteleggingen være? I det følgende kommer et eksempel på hvordan en elev på videregående skole informerte lærerne om sine tilretteleggingsbehov:

Oda

Oda skal begynne på videregående skole og får nye fag og nye lærere. Før skolestart vil hun gjerne informere lærerne sine om TS med tanke på tilrettelegging. Selv om Oda har lært seg å håndtere de fleste utfordringene, er hun avhengig av hjelp fra lærerne for å få en best mulig hverdag. Oda forteller lærerne hva TS kan være, og beskriver seg selv. Hun tar utgangspunkt i det positive: Hun er sjarmerende, sta, har sterk vilje, er godt likt av voksne, pliktoppfyllende, energisk, har øye for detaljer, har sterk ordenssans, er hjelpsom, liker musikk, liker å danse og mye mer. Av negative ting fremhever hun tics, indre uro, søvnproblemer, at hun trenger orden og ro og liker best at ting foregår hjemme hos seg selv, og at hun ikke liker for mye støy. Ting går sent, hun må tenke lenge før løsningen kommer, er avhengig av forutsigbarhet og struktur, er usikker og har lav selvfølelse, kan være litt for ærlig og er pliktoppfyllende – alt skal være minst 110 prosent.

Oda forteller litt om hva som fungerte på ungdomskolen, og de setter seg ned sammen for å finne gode løsninger. De snakker om å tilpasse arbeidsplanen, ha jevnlige samtaler med kontaktlæreren, ha et eget grupperom der hun kan ta pauser og få arbeidsro, og om tilrettelegging ved prøver og eksamener. Oda formidler et behov for tettere oppfølging og strukturering ved oppgaver. Hun vil at medelevene også skal få kunnskap om hva det vil si å ha TS etter hvert.

At Oda selv fortalte om TS-en sin og hva hun trengte av tilrettelegging, gjorde inntrykk på lærerne. I tillegg til at kontaktlæreren hadde hovedansvaret for oppfølging og koordinerte arbeidet mellom faglærerne, hadde Oda faste samtaletimer med miljøterapeuten på skolen.

Ikke alle elever kan formidle behovene sine like godt og reflektert som Oda, men det er viktig at alle blir hørt. Ofte har vi voksne en forståelse av og et perspektiv på vanskene som ikke stemmer med det barnet selv opplever og erfarer. Et tiltak som ikke treffer eleven, vil sannsynligvis ikke ha noen effekt.

Informasjon til omgivelsene og medelever

Hva TS er, og hvilke utfordringer som følger med, er svært ulikt fra elev til elev. Mange har gode erfaringer med å informere medelever og alle ansatte på skolen og SFO om hva TS er, og hvordan det er akkurat for den ene eleven. Fordi mange vansker knyttet til TS er skjulte og ingen med TS er like, kan det oppstå mange misforståelser i skolehverdagen og på SFO. Å informere alle rundt vil kunne bidra til å redusere stress rundt tics og synlige tilpasninger i hverdagen. Arbeidet med å informere medelever og omgivelser skal alltid skje i samarbeid med eleven selv.

Ifølge Barnekonvensjonen artikkel 12 har alle barn rett til å si sin mening, og meningen deres skal bli tatt på alvor. Når man jobber med tiltak og tilrettelegging i skolen, er det viktig at eleven er delaktig og kan si sin mening. Yngre barn bør gis mulighet til å fortelle om sin situasjon på sine premisser.

Ole 9 år

Her er en ni år gammel gutts beskrivelse av hvordan det oppleves å ha TS. Denne tegningen var en del av en presentasjon han viste for klassen sin:

imagebusr8.png

Samarbeid skole–hjem

Å etablere et godt samarbeid med elevens hjem er en nødvendig forutsetning for å lykkes med å tilrettelegge for et godt skoletilbud. Samarbeid med hjemmet er forankret i opplæringsloven § 1-1, og målet for samarbeidet er å fremme elevens læring og utvikling. De foresatte er en viktig ressurs. Det er de som kjenner eleven best og kan gi gode råd om hvordan ulike situasjoner kan håndteres. Det er viktig at foreldrene opplever at de er inkludert og verdsatt.

Noen foreldre til elever med TS bruker mye tid på forberedelse og tilrettelegging av lekser og skolehverdag, noe som ikke er så lett for omgivelsene å se eller forstå. De blir innkalt til langt flere møter enn andre foreldre og må oftere enn andre ta fri fra jobben. Noen bruker også mye tid på å informere lærere, familiemedlemmer, helsepersonell og naboer om utfordringene barna har. Dette medfører at de ofte blir veldig slitne.

Et godt og åpent samarbeid med skolen er til hjelp for alle. Regelmessige samtaler med foresatte er ofte en viktig del av planen for elever med TS. Tics vil forandre seg i løpet av et skoleår. Foresatte observerer som regel mange flere tics hjemme enn læreren gjør på skolen. De kan derfor varsle skolen slik at skolen kan sette inn tiltak i rett tid. Foresatte kan også gi informasjon om eventuelle medisiner, søvnvansker eller andre endringer som kan påvirke elevens fungering.

Lærere kan hjelpe foresatte med hvordan de skal jobbe med lekser og eventuelle nettressurser med informasjon om TS.

Det er viktig å snakke sammen om hvordan man kan tilrettelegge for å lette skolehverdagen og for at eleven ikke skal bli hengende etter.

  • gjensidig informasjon om barnets «dagsform»
  • hvor tett, hvor ofte og hvor detaljert
  • pauser, pausested, regler for å ta pauser
  • avbrekk og variasjon
  • lekser og faglig hjelp

Et godt samarbeid med foreldrene er viktig for elevens trivsel og utvikling. Dette er ikke noe unntak for foreldre til elever med TS. Tvert imot er det særlig viktig å støtte seg på et godt samarbeid i utfordrende situasjoner hvor det lett kan tilspisse seg. Når man har en god dialog, er det enklere å ta opp bekymringer og utfordringer. Det å ha foreldrene med på laget er en nødvendighet.

Foreldre trekker frem dette som noen av suksesskriteriene:

  • gode relasjoner og ydmykhet
  • tillit mellom foreldre og lærere, der foreldrene stoler på at skolen vet hva de gjør, og at det ligger kunnskap bak tiltakene
  • en felles forståelse av situasjonen og hva den innebærer
  • kunnskap om TS og hva det kan bety for den enkelte

Hvordan fremme skole–hjem-samarbeidet?

Skolen har ansvaret for samarbeidet mellom skolen og hjemmet. En viktig faktor som fremmer samarbeidet, er at skolen verdsetter foreldrene som en ressurs og aktivt inviterer dem inn som en part i samarbeidet rundt elevens læring og utvikling. Videre er det viktig å avklare forventinger til hvordan samarbeidet skal være. Hvordan skal kontakten være? E-post, meldinger, jevnlige telefonsamtaler eller kontaktbok. Hvor ofte? Hva er viktig å formidle? En annen ting som fremmer samarbeid, er å passe på kontakt og samhandling har en positiv form. Dialogen bør i størst mulig grad handle om hva eleven mestrer og hva som fungerer, og se på løsninger. Dette er med på å bygge relasjon og et godt samarbeidsklima som kan fungere ved utfordrende situasjoner. Proaktive strategier i kontakten med foreldre fremmer samarbeid fremfor reaktivt samarbeid, som gjenspeiler kontakt kun når noe har skjedd.

Når det gjelder møter, er det viktig at også strukturen og innholdet der er proaktivt og konkret, med en tydelig ansvarsfordeling. Stikkord for gode møter:

  • Hva har fungert godt, og hvorfor?
  • Hva har ikke fungert, og hvorfor ikke?
  • Hva skal endres, når skal det endres og hvem skal det endres av?
  • Hva er vi enige om?
  • Hva skal den enkelte gjøre til neste gang?

Side 7 av 8

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!