Til hovedinnhold

Tourettes syndrom

Tourettes syndrom og tilrettelegging i skolen

Alle barn med TS er forskjellige. Noen tiltak er til hjelp for enkelte, mens de samme tiltakene ikke hjelper for andre. Stor variasjon i vanskebildet og sameksisterende vansker kan skape behov for periodevis eller varig tilrettelegging i skolehverdagen. Ved vurdering av tiltak og tilrettelegging i skolen, er det viktig at eleven blir hørt, og er med i arbeidet. God kartlegging må ligge til grunn for valgene av tiltak.

Kunnskap om TS i skolen

Når man skal legge til rette for en god skolehverdag for en elev med TS, er kunnskap om og forståelse av vanskene det første tiltaket. Alle lærere og voksne på skolen må få god informasjon om TS generelt, hvordan det påvirker denne eleven spesielt, og hvilke tilleggsvansker og utfordringer denne eleven har.

Erfaring viser at det er positivt når også medelever og deres foresatte får tilpasset og konkret informasjon om hva TS er, og hvordan det oppleves for eleven de kjenner. Eleven og foreldrene må få være delaktige i prosessen og bestemme hva som skal sies. Noen elever vil fortelle selv, andre velger å vise en video, snakke generelt om tilstanden eller få noen andre til å fortelle for seg. Uavhengig av fremgangsmåte vil informasjon til lærere, medelever og deres foresatte erfaringsmessig bidra til å redusere stress hos eleven med TS, forebygge misforståelser, hindre mobbing og utestengelse og øke sjansen for forståelse, aksept og inkludering.

Diagnoser i seg selv gir så grove karakteristikker at de ofte egner seg dårlig til å bli kjent med den enkelte, og derfor er det så viktig at vi ser eleven og ikke diagnosen. Det er ingen elev som «er TS», eller som har tics bare for å få oppmerksomhet. Det er varierende kunnskap om TS i skolen, men mange skoleansatte har hørt om tics, og mange vil nok kunne kjenne igjen tics som rask og noe overdreven blunking med øynene eller litt «rare» ansiktsbevegelser med munn og nese. De komplekse ticsene, derimot, vil flere kanskje beskrive som underlig atferd og tenke at er viljestyrt. Det kan være vanskelig å skille hva som er «vanlig» atferd, fra hva som er tics.

Hvordan kan skolen flytte oppmerksomheten i arbeidet sitt fra personen til å se muligheter for eleven i de enkelte omgivelsene? Sentralt i denne sammenheng er den gode lærer–elev-relasjonen og vektlegging av elevmedvirkning, slik at den enkelte får innflytelse og får benyttet sine ressurser. Hjelp barnet med å bli mer enn en tilstand. Hvis tilstanden gis mer oppmerksomhet enn barnets personlighet, blir identiteten til barnet vridd mot tilstanden. Ved å få se på de positive mulighetene vil barnet utvikle seg mer i retning av «sin egen personlighet», enn mot «tilstandens personlighet». Verdsett de positive egenskaper eleven har, og grip øyeblikket til å kommentere det minste tegn til fremskritt.

Hvordan forstå tics i skolen?

Tics kan i perioder være plagsomme og forstyrre læringen i klasserommet. Undersøkelser med selvrapporteringer viser at 75 prosent av elevene opplever at tics er forstyrrende i skolearbeid og for sosial samhandling på skolen. Eksempelvis kan vanlige, enkle motoriske tics som involverer øyne, hode og armer, være forstyrrende for lesing og skriving. Vokale tics kan være forstyrrende for høytlesing og deltakelse i muntlige aktiviteter. Mentale tics kan være forstyrrende for konsentrasjon. Videre kan tics som er stigmatiserende (koprofenomener), utfordre relasjoner og det sosiale livet på skolen. Avhengig av hvilke typer tics eleven har, bør man vurdere avhjelpende tiltak.

God kunnskap om tics gir bedre tiltak og tilrettelegging i skolehverdagen. Å være plaget med tics er energikrevende og kan kreve tilrettelegging i form av pauser eller mulighet for alternative arbeidsmåter. Det er nødvendig at de voksne i skolen vet hva tics er.

Følgende punkter må man huske på:

  • Tics er vanskelige å kontrollere og holde tilbake.
  • Tics har ikke mening.
  • Tics forsterkes i enkelte situasjoner.
  • Tics kommer og går, og de kan endre karakter.
  • Tics kan undertrykkes, men ikke alltid.

Å kommentere eller å be noen slutte med tics vil ikke redusere ticsene. Tvert om kan det ha motsatt virkning; det kan skape stress som medfører at eleven får mer tics, og det vil i tillegg gi eleven skyld- og skamfølelse. Det beste du som lærer kan gjøre i skolehverdagen, er å gi ticsene i seg selv minst mulig oppmerksomhet og heller rette oppmerksomheten mot hele eleven. Unngå følelsesmessige reaksjoner på tics, som irritasjon, medlidenhet eller latter. At læreren har kunnskap om og forståelse av elevens tics, rydder unna mange misforståelser som kan skape vanskelige situasjoner.

Her er noen vanlige misforståelser når det gjelder tics:

  • «Det er ikke tics, men bare noe han gjør med vilje.»
  • «Han greier å styre seg når han vil!»
  • «Vi ser aldri noen tics her på skolen, tror hjemmet overdriver.»
  • «Han gjør det for å få oppmerksomhet. Er du sikker på at det er tics?»

Spesifikke tiltak ved tics og TS

Det er store forskjeller på hvordan tics kan påvirke skolearbeidet. Hvordan man skal håndtere utfordringen, må avgjøres ut fra en individuell tilnærming. Det vil alltid være stor variasjon i dagsformen, og mellom perioder med mye eller lite tics, så tiltakene må tilpasses og justeres underveis.

Følgende oversikt viser kjennetegn man bør være særlig oppmerksom på, og signaler på at man bør vurdere å sette i verk ytterligere tiltak for eleven og i skolemiljøet.

Kjennetegn på at det kan være behov for spesielle tiltak

  • økende frustrasjon
  • fall i prestasjoner
  • betydelige vansker med selvfølelsen
  • negativ holdning til skole, fag, lærer(e)
  • atferdsproblemer (for eksempel sinne/raseri, kverulerende, roper/skriker, trekker seg unna andre)
  • vanskelig for å komme i gang
  • mister venner, får ikke venner, blir avvist av klassekamerater, ertes eller mobbes
  • ticsene øker i forekomst og intensitet og forstyrrer deltakelse i skoleaktiviteter
  • spesielle lærevansker og annen form for tilleggsvansker

Elever med TS kan være sårbare for å utvikle alvorlig skolefravær. Særlig de med flere sameksisterende tilstander og vansker. Les mer på sidene våre om skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser.

Elevsamtaler

Samtaler med eleven er lærerens mulighet til å bli kjent med og å få innsikt i elevens perspektiv. Gode elevsamtaler krever en trygg relasjon. Det kan være nyttig å ha korte, men jevnlige samtaler. Målsettingen med samtalene bør være å bli bedre kjent og få kjennskap til hva eleven trives med og hva som er utfordrende i skolehverdagen. Denne kunnskapen brukes til å tenke tilrettelegging som kan forebygge vansker. I tillegg til å sikre god tilrettelegging, er elevsamtaler med på å gi eleven opplevelse av å bli sett og være aktør i sin egen skolehverdag. Oppfølging og evaluering av tilrettelegging kan også være en del av samtalene.

Tics og håndtering av tics kan også være en del av elevsamtalene (hvis eleven selv ønsker det). En samtale med eleven hvor du som lærer formidler at du forstår at atferden er tics, kan minske stresset hos eleven. I denne samtalen kan man også utforske mer usynlige vansker som forutgående trang, tanketics og tics som ikke synes så godt. Kanskje har eleven tanker om hva som kan hjelpe i form av tilrettelegging? Noen ganger har voksne en forståelse og et perspektiv på vanskene som ikke stemmer med det barnet opplever og erfarer. Et tiltak som ikke treffer eleven, vil sannsynligvis ikke ha effekt. Hvilke tics er verst nå? Har eleven en opplevelse av forutgående trang? Når er ticsene verst? Har eleven sensoriske vansker? Målet er å sitte på mest mulig kunnskap samt å ha en oppdatert forståelse, slik at man best mulig kan tilpasse til elevens utfordringer.

Her er noen generelle tiltak i klasserommet som det er nødvendig å tenke gjennom:

  • Passering i klasserommet. Eleven må sitte et sted som tar hensyn til hans behov og til de andre i klassen
  • Lengre tid på prøver og arbeidsoppgaver. Det er verdt å merke seg at prøver og tidsfrister kan bidra til stress og mer tics
  • Mulighet for å fullføre arbeid på eget rom
  • Mulighet for å dele opp lange arbeidsøkter med pauser – gjerne avbrekk med fysisk utfoldelse
  • Ulike typer skrivehjelp – bruk av dikteringsfunksjon på PC eller nettbrett samt reduserte krav til skrivearbeid eller tilbud om sekretærhjelp
  • H fikleting tilgjengelig.Dette kan avhjelpe motoriske tics og øke oppmerksomheten. Noen foretrekker fikleting som allerede finnes i klasserommet, som blyanter, viskelær eller papir. Andre liker godt stressballer, spinnere, en glatt stein eller andre spesifikke gjenstander. Noen klasserom har bokser med fikleting som alle elever kan forsyne seg med.


Eksempler på fikleting. Hentet fra fikle.no.

Bruk av pauser

Elever med mye tics kan ha nytte av faste pauser. Det er et godt allmennpedagogisk tiltak at læreren legger inn pauser eller avbrekk for alle elever i løpet av en arbeidsøkt. De siste årene har det blitt stadig mer vanlig på en del skoler å ha lange arbeidsøkter på opptil halvannen time. Dette kan være utfordrende for mange elever, ikke bare for dem med spesielle behov. Læreren kan legge inn pauser med enkle fysiske bevegelser og samarbeidsøvelser for å hjelpe elevene til å kunne fokusere bedre over tid. Dette vil være spesielt hjelpsomt for elever med TS, og også for dem med oppmerksomhetsvansker. Det finnes mange forslag til slike øvelser under søkeordet «brain breaks» på internett.

Når det gjelder elever med TS, er det er mange som vil ha nytte av en ekstra pause før og etter spisefri. Et vanlig friminutt kan for en del elever være vel så strevsomt som en skoletime, siden mange elever jobber med å undertrykke tics også da. Derfor er det viktig for disse elevene å få mulighet til å ha ro og være for seg selv. For noen fungerer det godt å ha pause til faste tider. Dette gjelder særlig de yngre barna. For eldre barn som nærmer seg slutten av barneskolen, kan det ofte være bedre å styre pausene selv. Et ledig grupperom er gjerne et godt sted å ha pause. Ellers kan det også fungere med en stol i gangen, et uteområde eller en krok på lærerværelset eller biblioteket. Hensikten er at eleven får en retrettmulighet når det trengs.

Victor 13 år

Vi har god erfaring med å lage en såkalt pausekasse for barn med TS. Dette er en kasse med utvalgt materiell som lærer og foreldre skaffer i samarbeid med eleven. I de avtalte pausene kan eleven ta med seg kassen til det avtalte stedet og gjøre noe lystbetont samtidig som han/hun får et avbrekk fra støy og inntrykk i klasserommet.


Dette bildet viser et eksempel på hvordan en pausekasse kan se ut. Her har eleven selv valgt ut gjenstander og aktiviteter som kan brukes i en pause. I kassen ligger også en del fikleting som kan være nyttige å bruke i klasserommet for å minske motoriske tics.

Bruk av struktur og forutsigbarhet

I løpet av en skoledag møter eleven mange beskjeder, oppgaver og planer. Å tilrettelegge for forutsigbarhet, faste rammer og struktur er nyttig for alle elever, men for noen er det avgjørende når det gjelder læring og mestring. Kompleksiteten ved TS knyttet til tics, sensoriske fenomener, sårbarheter og sameksisterende tilstander gjør at mange mangler oversikt og trenger ekstra støtte i form av tydeliggjøring av planer og forventinger. De vil gjerne vite rent konkret hva som skal skje.

Noen elever med TS har vansker med egenledelse (eksekutive funksjonsvansker), særlig knyttet til å tilpasse seg endringer i situasjoner eller til å skifte fra én setting til en annen. Mange er avhengige av at overganger planlegges, og trenger å ha oversikt for å dempe stress, noe som igjen vil redusere tics.

Det er ulike forståelser av hva forutsigbarhet er, og hvor konkrete planer skal være. Mange elever med TS har utbytte av å få så detaljert informasjon som mulig om en situasjon. Faktisk er det i mange tilfeller helt essensielt at eleven får svar på alle spørsmålene i de 7 H-er, som vist under. Da er det større sannsynlighet for at situasjonen blir gjennomførbar, og at eleven lærer og mestrer.

Skriv ut 7 H plakat A4 (pdf)

Andre anbefalinger er bruk av visuelle virkemidler i tillegg til verbale instruksjoner. Planene bør være lett tilgjengelige for eleven slik at man ved behov kan sjekke dem flere ganger for å få oversikt. Ellers kan bruk av talemelding, kort video eller SMS også bidra til å gi oversikt og forutsigbarhet for eleven. Les mer om struktur og forutsigbarhet

Side 6 av 8

Anbefalinger

- planlegging og forutsigbarhet
- faste rammer
- struktur og rutiner
- planlagte overganger
- gode samtaler med eleven
- kontrollert motorisk aktivitet

Struktur og forutsigbarhet i det digitale læringsmiljøet

Temaside om behov og tilretteleggelser med spesiell vekt på muligheter ulike digitale verktøy kan bidra med.